Her er tredje del av p. Reidar Voiths innlegg i St. Olav tidsskrift om den gamle messen. Her viser han – ganske interessant – at det spesifikke katolske ble svekka da den katolske liturgiske tradisjonen ble (nesten helt) borte:<\/p>\n
Liturgireformen bet\u00f8d ogs\u00e5 et brudd med den liturgiske hymnetradisjon. Dette bruddet var ikke tilsiktet, men en konsekvens av at man gikk bort fra latin som liturgisk spr\u00e5k. Det jeg tenker p\u00e5 er alle de hymner og antifoner som gikk ut av bruk, rett og slett fordi det ikke fantes gode oversettelser til folkespr\u00e5kene. Selv om vi i v\u00e5r egen tradisjon har klart \u00e5 holde p\u00e5 mer av den liturgiske arven enn mange andre steder, betyr tapet av hymnene en utarming av liturgien. Heldigvis har vi fra v\u00e5re lutherske venner mange gode salmer, men disse makter likevel ikke fullt \u00e5 erstatte den funksjon hymnene hadde i den gamle messen, for disse fungerte s\u00e5 og si som \u201coverskrifter\u201d for de liturgiske handlinger. De var bibelske og beskrev hva som skjedde i liturgien.<\/p>\n
Et talende eksempel er requiemmessen. I Den gamle messen ble introitus, inngangsverset sunget i begynnelsen av liturgien, og det l\u00f8d: \u201cHerre, gi dem den evige hvile, og la det evige lys skinne for dem. Deg, Gud, tilkommer lovsang p\u00e5 Sion, m\u00e5 l\u00f8ftet til deg bli oppfylt, du som lytter til b\u00f8nnen. Til deg kommer alt kj\u00f8d med sine synders verk…\u201d Messen synges etter den 6. messe Graduale eller tractus l\u00f8d som f\u00f8lger: \u201cHerre, gi dem den evige hvile og la det evige lys skinne for dem – den rettferdige skal minnes til evig tid, ond tiend skal han ikke frykte\u201d eller \u201cHerre, l\u00f8s alle de troendes sjeler fra d\u00f8dens lenker. Og i din n\u00e5de gi dem hjelp, s\u00e5 de kan bli verdige til \u00e5 slippe fra din vredes dom og glede seg over saligheten i det evige lys.\u201d og den skrider s\u00e5 frem til den ber\u00f8mte sekvensen Dies irae: Denne lange sekvensen begynner litt trist med \u201cVredens\u201d men ender med det l\u00f8ftefulle \u201cGud la dem blandt dine telles. Milde Jesus Herre god, gi de d\u00f8de evig ro.\u201d Til kommunionsverset synges Lux aeterna: \u201cLa det evige lys skinne for dem, Herre, hos dine hellige i evighet, for du er god.\u201d Og i det kisten b\u00e6res ut av kirken: \u201cEnglene f\u00f8re deg til paradiset, martyrene komme deg i m\u00f8te og lede deg inn i den hellige by Jerusalem.\u201d Disse hymnene og sekvensene m\u00e5lb\u00e6rer hva en katolsk begravelse egentlig er: En forb\u00f8nnsgudstjeneste hvor vi med hele Kirken b\u00e6rer frem v\u00e5re inderligste b\u00f8nner for den avd\u00f8des frelse. Vi ber vitterlig om at Herren m\u00e5 se i n\u00e5de til avd\u00f8de, p\u00e5 tross av hans feiltrinn, svakhet og synd.<\/p>\n
Har man flaks kan man finne norske salmer som dekker noenlunde, men ofte ser vi at salmene, tro mot sitt opphav i den lutherske kirke, fokuserer p\u00e5 et annet aspekt av troen enn hva som skjer i messen. Ved \u00e5 ta opp arven fra den gamle messefeiringen vil vi kunne vinne tilbake en mer konsistent liturgi.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Her er tredje del av p. Reidar Voiths innlegg i St. Olav tidsskrift om den gamle messen. Her viser han – ganske interessant – at det spesifikke katolske ble svekka da den katolske liturgiske tradisjonen ble (nesten helt) borte: Liturgireformen bet\u00f8d ogs\u00e5 et brudd med den liturgiske hymnetradisjon. Dette bruddet var ikke tilsiktet, men en […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-3149","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3149","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3149"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3149\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5122,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3149\/revisions\/5122"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3149"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3149"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3149"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}