{"id":3171,"date":"2007-11-08T14:07:04","date_gmt":"2007-11-08T12:07:04","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/971"},"modified":"2012-02-13T11:04:14","modified_gmt":"2012-02-13T10:04:14","slug":"pave-benedikt-har-gjort-en-liten-men-viktig-forandring-pa-alteret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2007\/11\/pave-benedikt-har-gjort-en-liten-men-viktig-forandring-pa-alteret\/","title":{"rendered":"Pave Benedikt har gjort en liten, men viktig forandring p\u00e5 alteret"},"content":{"rendered":"<p align=\"center\"> <img decoding=\"async\" src=\"\/blog\/bilde\/pavealterkors.jpg\"\/> <\/p>\n<p>En diskusjon som egentlig ikke har noe med den gamle latinske messen \u00e5 gj\u00f8re (men som likevel handler om den samme Kristusfokuseringa av messen) er om messen skal feires mot Gud eller mot folket. Da pave Benedikt mandag feiret en messe for \u00e5rets avd\u00f8de kardinaler og biskoper, gikke han et lite skritt i retning av \u00e5 feire messen tydeligere mot Gud, ved \u00e5 ha et stort krusifiks foran seg p\u00e5 alteret. \u00c5 flytte alteret kan ta litt tid, men hvis presten slik tydelig fokuserer p\u00e5 Kristus i form av et stort krusifiks (og menigheten gj\u00f8r det samme), kan man vinne mye p\u00e5 en enkel m\u00e5te. (Noe av kritikken mot den nye messen er nemlig at presten ofte kommer altfor my i fokus.)<\/p>\n<p>Kardinal Ratzinger skrev om akkurat dette sp\u00f8rsm\u00e5let i sin bok &#8216;Liturgiens \u00e5nd&#8217; (utgitt \u00e5r 2000, norsk utgave 2001). Jeg siterer:<br \/>\n&laquo;<i>Viktigere er en praktisk innvending. Skal vi n\u00e5 igjen m\u00e5tte omordne alt? Intet er mer skadelig for liturgien enn den stadige geskjeftighet, ogs\u00e5 n\u00e5r det dreier seg om en virkelig fornyelse. Jeg ser en utvei i en henvisning som st\u00e5r i tilknytning til Erik Petersons innsikter. Retningen mot \u00f8st ble, som vi h\u00f8rte, brakt i forbindelse med \u201dMenneskes\u00f8nnens tegn\u201d &#8211; med korset, som forkynner Herrens gjenkomst. Slik ble \u00f8sten meget tidlig forbundet med korstegnet. Der den direkte felles vending mot \u00f8st ikke er mulig, kan korset tjene som det indre \u201dtroens \u00f8sten\u201d. Det skal st\u00e5 midt p\u00e5 alteret og v\u00e6re den felles blikkfanger for presten og for den bedende menighet. Slik f\u00f8lger vi det gamle b\u00f8nnerop som stod ved terskelen til eukaristien: \u00abConversi ad Dominum\u00bb &#8211; vend dere mot Herren. S\u00e5 ser vi sammen p\u00e5 ham hvis d\u00f8d fikk tempelforhenget til \u00e5 revne &#8211; p\u00e5 ham som st\u00e5r foran Faderen for oss, og som tar oss i sine armer og gj\u00f8r oss til det levende nye tempel. Til de virkelig absurde fenomener i de siste ti\u00e5r regner leg dette at man kan sette korset til side for \u00e5 frigj\u00f8re blikket mot presten. Virker korset forstyrrende i eukaristien? Er presten viktigere enn Herren? Denne feiltagelsen burde man s\u00e5 snart som mulig korrigere &#8216; og det kan skje uten nye ombygninger.<\/p>\n<p>Herren er den vi forholder oss til. Han er historiens oppg\u00e5ende sol. Derfor kan det dreie seg om et pasjonskors som gj\u00f8r den lidende n\u00e6rv\u00e6rende &#8211; han som lot sin side gjennombore for oss, slik at det str\u00f8mmet ut blod og vann &#8211; eukaristi og d\u00e5p. Men det kan ogs\u00e5 dreie seg om et triumfkors, som uttrykker tanken p\u00e5 Herrens gjenkomst og leder blikket mot nettopp den. For alltid er det den ene Herre: \u00abJesus Kristus er i g\u00e5r og i dag den samme, ja til evig tid\u201d (Hebr 13,8).&raquo;<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En diskusjon som egentlig ikke har noe med den gamle latinske messen \u00e5 gj\u00f8re (men som likevel handler om den samme Kristusfokuseringa av messen) er om messen skal feires mot Gud eller mot folket. Da pave Benedikt mandag feiret en messe for \u00e5rets avd\u00f8de kardinaler og biskoper, gikke han et lite skritt i retning av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"class_list":["post-3171","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3171","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3171"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3171\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5116,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3171\/revisions\/5116"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3171"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3171"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3171"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}