Siste nummer av St Olav tidsskrift kom i posten for noen dager siden. Store deler av nummer er viet dominikanerordenen, som i \u00e5r er 800 \u00e5r gamel. Her tar jeg med en kort betraktning over ordenslivet generelt, skrevet av redakt\u00f8ren:<\/p>\n
Mennesker som sier ja til Jesus Kristus ved \u00e5 tre inn i en orden, trengs i Norge kanskje mer enn noe annet. Selv om Norge har en statskirke og fortsatt har kristendommen som statsreligion, kan vel Norge betraktes som et av de mest «nyhedenske» samfunn i hete verden. En av \u00e5rsakene til denne avkristningen av landet er at man ikke er seg bevisst den kultur som har preget landet i de siste 1000 \u00e5r. Det som for nordmenn i dag er selvf\u00f8lgeligheter som skole, sykehus, diakoni, sosiale rettigheter uavhengig av status, er noe kristendommen har gitt landet. Mange av disse godene kan formelt sett fortsatt v\u00e6re en del av det «nyhedenske» samfunnet, men dog med et innhold som er deres egen rot meget fjern. En institusjon som sykehuset kommer nok til \u00e5 best\u00e5, men kan kanskje komme til mer og mer \u00e5 b\u00e6re preg av de herskende ideologier som den sterkestes rett og elimineringen av det svake. Det er fare for at det bare er et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r aktiv d\u00f8dshjelp blir lovfestet som en s\u00e5kalt menneskerettighet.<\/i> I skolen vil ogs\u00e5 en dyp forankring i egen kultur og de store tanker som har preget den, bli erstattet med et egendefinert verdimarked hvor barn allerede som syv\u00e5ringer m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 plukke ut de verdier som m\u00e5tte passe dem. Og n\u00e5r barna er ferdig p\u00e5 skolen for dagen, sendes de i statlige anstalter som passer p\u00e5 dem helt til sengetid. Hvem som er mamma og pappa, kan i fremtiden ogs\u00e5 bli et meget vanskelig definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r man her ser hvordan
\nden norske stat i stadig st\u00f8rre grad omfatter det som burde tilh\u00f8re det private rom, kan man ikke annet enn tenke p\u00e5 George Orwells fremtidsroman 1984, som han skrev i 1949.<\/p>\n
I et slikt samfunn er ordenslivet viktig fordi det vitner om en annen virkelighet: en virkelighet som er s\u00e5 mye bedre og n\u00e6rmere menneskets egentlige vesen. Til denne virkelighet kommer man gjennom oppbrudd, omvendelse og omtenkning. Alle som har g\u00e5tt i kloster, vitner om at de har tatt et valg om \u00e5 f\u00f8lge Kristus.. Mysteriet bak dette valget er vel at det egentlig er et kall og en f\u00f8ring fra Den Hellige \u00c5nd.<\/p>\n
For mange i dagens samfunn er ordenslivet med dets livslange l\u00f8fter som fattigdom, kyskhet og lydighet noe av det mest anst\u00f8telige og uforst\u00e5elige som finnes. Jeg h\u00e5per inderlig at ordenslivet kan fortsette \u00e5 v\u00e6re dette anst\u00f8tet og beholde denne uforst\u00e5eligheten, fordi det er et vitnesbyrd om det anst\u00f8tet som er til frelse for mennesket.<\/p>\n
I Norge er det utallige mennesker som har blitt ber\u00f8rt av Guds kj\u00e6rlighet gjennom br\u00f8drene og s\u00f8strene i de forskjellige ordnene. De har satt mange hjerter og hoder i brann for den levende Kristus. Nettopp derfor trenger vi dem s\u00e5 s\u00e5rt i dag. For de vitner om at Guds kj\u00e6rlighet kan bryte ned v\u00e5r egoisme og p\u00e5 den m\u00e5ten fore oss inn p\u00e5 evighetens vei.<\/p>\n
HR<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Siste nummer av St Olav tidsskrift kom i posten for noen dager siden. Store deler av nummer er viet dominikanerordenen, som i \u00e5r er 800 \u00e5r gamel. Her tar jeg med en kort betraktning over ordenslivet generelt, skrevet av redakt\u00f8ren: Mennesker som sier ja til Jesus Kristus ved \u00e5 tre inn i en orden, trengs […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-3176","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3176","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3176"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3176\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7160,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3176\/revisions\/7160"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3176"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3176"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3176"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}