{"id":3260,"date":"2008-01-12T17:08:11","date_gmt":"2008-01-12T16:08:11","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1057"},"modified":"2012-02-13T11:28:25","modified_gmt":"2012-02-13T10:28:25","slug":"festen-for-jesu-dap-som-forberedelse-for-var-dap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/01\/festen-for-jesu-dap-som-forberedelse-for-var-dap\/","title":{"rendered":"Festen for Jesu d\u00e5p &#8211; som forberedelse for v\u00e5r d\u00e5p"},"content":{"rendered":"<p>Slik skriver den hellige Maximos, biskop av Torino, ca 400, om festen for jesu d\u00e5p, som vi feirer denne helga:<\/p>\n<p><i><font color=\"#333399\">Evangeliet beretter at Herren kom til Jordan for \u00e5 d\u00f8pes, og at han i denne elven ville vie seg de himmelske mysterier.<\/p>\n<p>Det er naturlig at denne festen f\u00f8lger kort tid etter dagen for Herrens f\u00f8dsel &#8211; med noen \u00e5rs mellomrom, selvsagt, men p\u00e5 samme tid av \u00e5ret &#8211; og jeg mener at ogs\u00e5 denne festen kan kalles for Herrens f\u00f8dsel. Den gang ble han f\u00f8dt p\u00e5 menneskevis, i dag f\u00f8des han p\u00e5 nytt gjennom sakramentene; den gang ble han satt til verden av jomfruen, i dag blir han unnfanget ved mysteriet. Den gang da han ble f\u00f8dt som menneske, beskyttet hans mor Maria ham i sitt skj\u00f8d; n\u00e5 da han unnfanges etter mysteriet, omfavnes han av Gud Faders r\u00f8st som sier: \u201dDette er min S\u00f8nn som jeg har behag i; lytt til ham\u201d. Da han var f\u00f8dt, kj\u00e6rtegnet moren ham p\u00e5 sitt myke fang, n\u00e5 tjener Faderen S\u00f8nnen ved sitt kj\u00e6rlige vitnesbyrd; moren holdt ham opp slik at de vise menn kunne tilbe ham, Faderen \u00e5penbarer ham slik at folkeslagene kan dyrke ham. <\/font><\/i><!--more--><i><font color=\"#333399\"><\/p>\n<p>I dag kom alts\u00e5 Herren Jesus for \u00e5 d\u00f8pes; han ville vaske sitt hellige legeme rent i vann. Noen ville kanskje si: \u201dHvorfor ville han d\u00f8pes, han som er hellig?\u201d H\u00f8r da bare! Kristus blir d\u00f8pt, ikke for \u00e5 helliggj\u00f8res av vannet, men for selv \u00e5 helliggj\u00f8re vannet, og for \u00e5 rense det vann han ber\u00f8rer, ved hjelp av sin egen renselse. Kristi innvielse er nemlig enda mer vannets innvielse som element. For n\u00e5r frelseren vaskes, er det allerede alt vann som renses med henblikk p\u00e5 v\u00e5r d\u00e5p. Kilden renses, slik at den senere skal kunne tjene folkeslagene til renselse ved d\u00e5pens n\u00e5de. Kristus g\u00e5r alts\u00e5 f\u00f8rst gjennom d\u00e5pen, slik at de kristne folk tillitsfullt kan f\u00f8lge etter.<\/p>\n<p>Jeg forst\u00e5r dette mysterium p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Det var p\u00e5 denne m\u00e5ten ilds\u00f8ylen gikk foran ut i det R\u00f8de Hav, slik at Israels barn trygt kunne komme etter; den gikk f\u00f8rst gjennom vannet for \u00e5 berede farbar vei for dem som fulgte etter. Dette skjedde, slik apostelen sier, som et mystisk forvarsel om d\u00e5pen. Det er klart dette var en slags d\u00e5p, for skyen beskyttet dem og vannet bar dem. Alt dette er det Kristus Herren som n\u00e5 gj\u00f8r p\u00e5 samme vis som den gang. Slik han den gang gikk foran Israels barn i en ilds\u00f8yle gjennom havet, slik g\u00e5r han foran de kristne folk i sitt legemes s\u00f8yle gjennom d\u00e5pen. Det er den samme s\u00f8yle som da lyste for dem som fulgte etter, og som n\u00e5 opplyser de troendes hjerter. Den gang trygget han veien mellom havets b\u00f8lger, n\u00e5 styrker han v\u00e5re skritt i troens bad.<\/font><\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Slik skriver den hellige Maximos, biskop av Torino, ca 400, om festen for jesu d\u00e5p, som vi feirer denne helga: Evangeliet beretter at Herren kom til Jordan for \u00e5 d\u00f8pes, og at han i denne elven ville vie seg de himmelske mysterier. Det er naturlig at denne festen f\u00f8lger kort tid etter dagen for Herrens [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-3260","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3260","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3260"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3260\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5579,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3260\/revisions\/5579"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3260"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3260"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3260"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}