\u201cKristus ble fattig for deres skyld\u201d (2. Kor 8,9)<\/b><\/p>\n
Kj\u00e6re br\u00f8dre og s\u00f8stre!<\/p>\n
1. Hvert \u00e5r tilbyr fastetiden oss som en forsynets gave muligheten for \u00e5 utdype betydningen og verdien av v\u00e5rt kristne liv, og den stimulerer oss til \u00e5 gjenoppdage Guds barmhjertighet, slik at vi til gjengjeld kan bli mere barmhjertige mot v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre. I fastetiden gj\u00f8r Kirken det til sin plikt \u00e5 foresl\u00e5 noen spesifikke oppgaver, som konkret ledsager de troende i denne prosess av indre fornyelse: Disse oppgaver er b\u00f8nn, faste og almisse. I dette \u00e5rs fastebudskap vil jeg gjerne bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 reflektere over det \u00e5 gi almisse, som utgj\u00f8r en spesifikk m\u00e5te \u00e5 hjelpe dem som er i n\u00f8d, og samtidig en \u00f8velse i selvfornektelse for \u00e5 befri oss fra avhengigheten av jordiske goder. Tiltrekningskraften ved materielle rikdommer og hvor kategorisk v\u00e5r beslutning nettopp skal v\u00e6re for ikke \u00e5 gj\u00f8re dem til en avgud, bekrefter Jesus p\u00e5 en resolutt m\u00e5te: «Dere kan ikke tjene b\u00e5de Gud og mammon» (Luk 16,13). \u00c5 gi almisse hjelper oss til \u00e5 overvinne denne konstante fristelse ved \u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 reagere p\u00e5 v\u00e5r nestes n\u00f8d og dele med andre, hva vi enn har mottatt av guddommelig godhet. Dette er meningen med de s\u00e6rlige innsamlinger til fordel for de fattige, som det oppmuntres til i fastetiden i mange deler av verden. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir indre renselse ledsaget av en gestus av kirkelig fellesskap, som avspeiler hva som skjedde allerede i Urkirken. I sine brev taler den Hellige Paulus om dette med hensyn til innsamlingen til menigheten i Jerusalem (jf. 2. Kor 8-9; Rm 15, 25-27).<\/p>\n
2. I f\u00f8lge Evangeliets l\u00e6re er vi ikke eiere, men snarere forvaltere av de goder vi besitter: slik skal disse ikke anses for v\u00e5r eksklusive besittelse, men midler, ved hvilke Herren kaller hver enkelt av oss for \u00e5 virke som forvaltere av hans forsyn over for v\u00e5r neste. Som Den katolske Kirkes Katekismus minner oss om, inneholder materielle goder en sosial verdi if\u00f8lge prinsippet med deres universelle bestemmelse (jf. nr. 2404).
\nI Evangeliet formaner Jesus uttrykkelig den, som har besittelser og kun bruker jordiske rikdommer for seg selv. Konfrontert med de mange mennesker, som lider hungersn\u00f8d, fordi de mangler alt, f\u00e5r den Hellige Johannes’ ord en tone av streng irettesettelse: «Den som har jordisk gods og ser sin broder lide n\u00f8d, men lukker sitt hjerte for ham \u2013 hvorledes kan Guds kj\u00e6rlighet bli i ham?» (1. Joh 3,17). I de land hvis befolkning for st\u00f8rstedelens vedkommende er kristne, er kall til \u00e5 dele enda mere p\u00e5trengende, siden deres ansvar over for de mange som lider fattigdom og svikt er enda st\u00f8rre. At komme dem til hjelp er en rettferdighetsplikt, f\u00f8r det er en kj\u00e6rlighetshandling.<\/p>\n
3. Evangeliet fokuserer p\u00e5 et typisk trekk ved den kristne almisse: Den skal v\u00e6re skjult: «N\u00e5r du gir almisse, m\u00e5 din venstre h\u00e5nd ikke vide, hva din h\u00f8yre gj\u00f8r,» understreker Jesus, «for at din almisse kan gis i det skjulte» (Matt 6,3-4). Blot en liten stund f\u00f8r ber han om, at man ikke praler av sine egne gode gjerninger for s\u00e5ledes ikke \u00e5 risikere \u00e5 bli ber\u00f8vet den himmelske bel\u00f8nning (jf. Matt 6,1-2). Disippelen skal bekymre seg om Guds st\u00f8rre \u00e6re. Jesus advarer: «S\u00e5ledes skal deres lys skinne for mennesker, s\u00e5 de ser deres gode gjerninger og priser deres fader, som er i himlene» (Matt 5,16). S\u00e5ledes skal alt gj\u00f8res til Guds st\u00f8rre \u00e6re og ikke til v\u00e5r egen. Denne oppfattelse, kj\u00e6re br\u00f8dre og s\u00f8stre, m\u00e5 ledsage enhver hjelpende gestus over for v\u00e5r neste for \u00e5 forhindre, at den blir et middel til \u00e5 gj\u00f8re oss selv til sentrum for oppmerksomhet. Hvis vi, n\u00e5r vi utf\u00f8rer v\u00e5re gode gjerninger, ikke som m\u00e5l har Guds herlighet og v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stres sanne vel, men snarere i form av gjengjeld ser etter, hva som gavner v\u00e5re personlige interesser, eller blot er ute etter bifall, s\u00e5 setter vi oss selv uten for Evangeliets visjon. I dagens verden av billeder er oppmerksom aktp\u00e5givenhet p\u00e5krevet, siden fristelsen er stor. Almisse if\u00f8lge Evangeliet er ikke ren filantropi: snarere er det et konkret uttrykk for nestekj\u00e6rlighet, en guddommelig dyd, som krever indre omvendelse til kj\u00e6rlighet mot Gud og nesten, til etterf\u00f8lgelse av Jesus Kristus, som ved \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 korset gav seg selv helt og holdent for oss. Hvordan skulle vi ikke kunne takke Gud for de mange mennesker, som i det stille, fjernt fra verdens, medienes blikk, i denne \u00e5nd utf\u00f8rer sjener\u00f8se handlinger til st\u00f8tte for deres neste i vanskelighet? Det nytter kun lidt \u00e5 gi sine egne personlige besittelser til andre, hvis det f\u00f8rer til et hjerte, som bl\u00e5ses opp i forfengelighet: av denne grunn s\u00f8ker den, som ved, at Gud «ser i det skjulte» og bel\u00f8nner i det skjulte, ikke menneskelig anerkjennelse for barmhjertighetsgjerninger.<\/p>\n
4. Ved \u00e5 innbyde oss til \u00e5 se almisse med et dypere blikk, som overstiger den rent materielle dimensjon, l\u00e6rer Skriften oss, at der er mere glede ved \u00e5 gi enn ved \u00e5 motta (jf. Apg 20,35). N\u00e5r vi gj\u00f8r ting av kj\u00e6rlighet, uttrykker vi sannheten i v\u00e5rt vesen; ja, vi er ikke skapt for oss selv, men for Gud og for v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre (jf. 2 Kor 5,15). Hver gang, n\u00e5r vi av kj\u00e6rlighet til Gud, deler v\u00e5re besittelser med v\u00e5r neste i n\u00f8d, oppdager vi, at livets fylde kommer av kj\u00e6rligheten, og alt gis tilbake til oss som en velsignelse i form av fred, indre tilfredsstillelse og glede. Vor Fader i himmelen bel\u00f8nner v\u00e5re almisser med sin glede. Ja mere: Sankt Peter inneslutter blant almissens \u00e5ndelige frukter syndernes forlatelse: «Nestekj\u00e6rlighet», skriver han, «dekker en mengde synder» (1 Pet 4,8). Som fastetidens liturgi ofte gjentar, tilbyder Gud oss syndere muligheten for \u00e5 oppn\u00e5 tilgivelse. \u00c5 dele med de fattige, hva vi besitter, gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 motta en s\u00e5dan gave. I dette \u00f8yeblikk vender mine tanker seg til dem, som innser vekten av det onde, de har beg\u00e5tt, og som nettopp av denne grunn f\u00f8ler seg fjernt fra Gud og fryktsomme og nesten ute av stand til \u00e5 vende seg til ham. Ved \u00e5 komme tettere p\u00e5 andre gjennom almisse, drages vi n\u00e6rmere til Gud; det kan blive et redskap til autentisk omvendelse og forsoning med ham og v\u00e5re br\u00f8dre.<\/p>\n
5. At gi almisse l\u00e6rer oss sjener\u00f8sitet i kj\u00e6rlighet. Sankt Joseph Benedikt Cottolengo anbefaler faktisk: «Hold aldri regnskap med de mynter, du gir, siden – det er hva jeg alltid sier: hvis den venstre h\u00e5nd ikke vet hva den h\u00f8yre gj\u00f8r, n\u00e5r man gir almisse, s\u00e5 skal den h\u00f8yre h\u00e5nd heller ikke vite hva den selv gj\u00f8r.» (Detti e pensieri, Edilibri, nr. 201). I denne henseende er evangelieberetningen om enken, som i sin fattigdom gir alt hva hun har, i tempelkisten (Mark 12,44) s\u00e5 meget desto mere betydningsfull. Hennes lille og ubetydelige mynt blir et talende symbol: Denne enke gir ikke Gud av sin overflod, ikke s\u00e5 meget hva hun har, men hva hun er. Hele seg selv.<\/p>\n
Vi finner denne bevegende passasje innf\u00f8yet i beskrivelsen av dagene som g\u00e5r umiddelbart forut for Jesu lidelse og d\u00f8d, han, som St Paulus skriver, gjorde seg selv fattig for \u00e5 gj\u00f8re oss rike ved sin fattigdom (jf. 2 Kor 8,9); han gav seg selv helt hen for oss. Ogs\u00e5 gjennom den praksis \u00e5 gi almisser inspirerer fastetiden til \u00e5 f\u00f8lge hans eksempel. I hans skole kan vi l\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt liv til en fullstendig gave; ved \u00e5 etterf\u00f8lge ham er vi i stand til \u00e5 gj\u00f8re oss selv disponible, ikke s\u00e5 meget ved \u00e5 gi en del av, hva vi besitter, men v\u00e5rt eget selv. Er det ikke slik at hele Evangeliet kan oppsummeres i det ene kj\u00e6rlighetsbud? Fastetidens praksis med \u00e5 gi almisse blir et redskap til \u00e5 utdype v\u00e5rt kristne kall. Ved gratis \u00e5 tilbyde seg selv, vitner den kristne om, at det er kj\u00e6rlighet og ikke materiell rikdom, som bestemmer lovene for hans eller hennes eksistens. Alts\u00e5 gir kj\u00e6rligheten almissen dens verdi; den inspirerer forskjellige former for \u00e5 gi, alt etter den enkelte persons muligheter og vilk\u00e5r.<\/p>\n
6. Kj\u00e6re br\u00f8dre og s\u00f8stre, fastetiden innbyder oss til \u00e5 «\u00f8ve oss selv» i \u00e5ndelig henseende, ogs\u00e5 ved \u00e5 gi almisse, for at vi kan vokse i kj\u00e6rlighet og gjenkjenne Kristus selv i de fattige. I apostlenes gjerninger leser vi, at apostelen Peter sagde til den lamme, som tiggede almisser ved tempelporten; «S\u00f8lv eller gull har jeg ikke; men jeg gir deg, hva jeg har: I Jesu Kristi, nasareerens navn, st\u00e5 opp og g\u00e5!» (Apg 3,6). Ved \u00e5 gi almisser tilbyder vi noe materielt, et tegn p\u00e5 den h\u00f8yere gave, som vi kan gi til andre gjennom forkynnelsen og vitnesbyrdet om Kristus, i hvis navn det sande liv finnes. La da denne tid v\u00e6re kjennetegnet av personlig og felles iver etter \u00e5 v\u00e6re knyttet til Kristus, for at vi kan v\u00e6re vitner om hans kj\u00e6rlighet. M\u00e5 Maria, Herrens Mor og trofaste tjenerinne, hjelpe de troende til \u00e5 begynne fastetidens «\u00e5ndelige slag», utrustet med b\u00f8nn, faste og almisse for slik \u00e5 n\u00e5 frem til feiringen av p\u00e5skefesten, fornyet i \u00e5nden. Med disse \u00f8nsker gir jeg med glede min apostoliske velsignelse.<\/p>\n
Vatikanet, 30. oktober 2007
\nBENEDIKT XVI<\/p>\n