I 1966 ble den (nye, katolske ) hollandske katekismen utgitt. Den f\u00f8rte til sv\u00e6rt mye debatt i Den katolsk kirke, og Vatikanet krevde etter hvert en hel del forandringer i den. Disse nektet man \u00e5 inkorporere i materialet, men trykket dem for seg selv i slutten av boka.<\/p>\n
Pastor van der Burg skrev noks\u00e5 snart etter utgivelsen av denne nye katelimen en kritikk av den, som jeg n\u00e5 nylig har f\u00e5tt tak i fre en person i menigheten. Slik kritiserer f.eks. van der Burg framstillinga av nattverden i denne katekismen:<\/p>\n
ALTERETS SAKRAMENT (side 343-358 i katekismen) Den Nye Hollandske Katekismen (N.K.) l\u00e6rer ikke at br\u00f8d og vin virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Jesu sakramentale n\u00e6rv\u00e6r forklarer den ved \u00e5 tilskrive hans menneskelige natur en slags \u00e5ndelig allestedsn\u00e6rv\u00e6relse (sml. s. 174 og 190), som i nattverden \u201der knyttet til br\u00f8det\u201d (s. 353) uten at br\u00f8det i seg selv blir forandret. Hele fremstillingen er meget forvirrende. Kommunionen omtales som \u201dn\u00e6ring vi inntar i hans n\u00e6rv\u00e6r\u201d (hollandske utgave) og sammenlignes med de m\u00e5ltider som apostlene holdt i Jesu n\u00e6rv\u00e6r i Galilea og Judea.<\/p>\n If\u00f8lge den katolske kirkes l\u00e6re blir br\u00f8dets og vinens substans <\/i>(eller vesen) forvandlet til Jesu legemes og blods substans. Vi spiser ikke bare i Jesu n\u00e6rv\u00e6r, men vi spiser ham selv. … Selv om ordet «substans» (i likhet med flere andre teologiske uttrykk) er tatt fra den vitenskapelige spr\u00e5kbruk, er det helt tydelig hva konsilfedrene mente med det. Substans betyr det som en ting er i seg selv. Det samme ord blir brukt i den gamle kristne trosbekjennelse («Credo») for \u00e5 uttrykke Guds S\u00f8nns vesensenhet med Faderen (\u201dconsubstantialis Patri\u201d). L\u00e6ren om transsubstantiasjonen (substans- eller vesensforandringen) er ikke annet enn den likefremme forst\u00e5else av Jesu ord: \u201dDette er mitt legeme». Det som f\u00f8rst var br\u00f8d og vin, er etter konsekrasjonen Kristi legeme og blod, mens br\u00f8dets og vinens skikkelser ( det som sansene iakttar og som h\u00f8rer inn under fysikken) forblir uendrete. I denne mening er ordet \u201dtranssubstantlasjon\u201d blitt definert som en trossannhet. Og if\u00f8lge den katolske l\u00e6re kan meningen i en dogmatisk definisjon aldri forandres.<\/p>\n Den N.K. legger en helt ny mening i ordet \u201dtranssubstantiasjon\u201d. Den sier visstnok p\u00e5 s. 354 at \u201dbr\u00f8dets vesen blir i messen til noe helt annet» og at \u201dbr\u00f8det blir Jesu person\u201d. Men med vesensforandring mener den bare at br\u00f8det f\u00e5r i messen en ny bestemmelse, nemlig \u00e5 v\u00e6re n\u00e6ring for det evige liv istedenfor jordisk n\u00e6ring. Katekismen anser det som stridende mot den moderne tanke \u00e5 tro at «av br\u00f8det blir bare skikkelsene igjen. og at substansen, dvs. det egentlige. br\u00f8dets vesen ikke lenger eksisterer, men blir til Kristus selv». Tingenes vesen eller substans er if\u00f8lge den ikke hva tingene er i seg selv, men «hva de er for mennesket\u201d. Men det er ikke tvil om at Konsilet i Trient, n\u00e5r det taler om Jesu legemes og blods substans (Decr. de Euch. cap. 4), mener hans legeme og blod i seg selv ( og ikke hva de betyr for oss). Da m\u00e5 man ikke legge en annen mening i ordet substans, n\u00e5r konsilet taler om br\u00f8dets og vinens substans. Slik som den N.K. forestiller det, kunne man like s\u00e5 godt si at Jesus er til stede i d\u00f8pevannet, som ved vielsesb\u00f8nnen i p\u00e5skenattsgudstjenesten f\u00e5r bestemmelsen til «\u00e5 rense sjelene». At det i Eukaristien som f\u00f8lge av vesensforandringen samtidig skjer en bestemmelsesforandring (transfinalisasjon) ved at Jesus gj\u00f8r seg n\u00e6rv\u00e6rende for \u00e5 v\u00e6re n\u00e6ring for v\u00e5r sjel, er selvf\u00f8lgelig sant. Men denne bestemmelsesforandring m\u00e5 ikke forveksles med vesensforandringen.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I 1966 ble den (nye, katolske ) hollandske katekismen utgitt. Den f\u00f8rte til sv\u00e6rt mye debatt i Den katolsk kirke, og Vatikanet krevde etter hvert en hel del forandringer i den. Disse nektet man \u00e5 inkorporere i materialet, men trykket dem for seg selv i slutten av boka. Pastor van der Burg skrev noks\u00e5 snart […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,30],"tags":[],"class_list":["post-3379","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3379","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3379"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3379\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3379"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3379"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3379"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nJesu n\u00e6rv\u00e6r<\/strong><\/p>\n