Pastor van der Burg fortsetter \u00e5 kritisere Den nye hollandske katekismens beskrivelse av nattverden p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n
Messeofferet<\/strong>.<\/p>\n Den nye katekismen (N.K.) fremhever altfor ensidig messens karakter som et m\u00e5ltid. «Messen» – sies det p\u00e5 s. 349 \u2013 \u201der en sammenkomst i form av et m\u00e5ltid. Jesu legeme bys oss». Den riktige oppfatning av messen er at den er en offerhandling med kommunionen som et offerm\u00e5ltid. Et bevis er de mange ofringsb\u00f8nner i messeliturgien. Hele k\u00e1nonen ble fra oldtiden av kalt «anaphora\u201d, dvs. offerhandling. Det II Vatikankonsilet betegner \u201dEukaristiens guddommelige offer» som det . viktigste i liturgien (Konst. \u201dOm den hellige liturgi» n. 2; se ogs\u00e5 n. 47 flg.).<\/p>\n I nattverden gir Jesus seg ikke f\u00f8rst og fremst til oss. Nattverdbordet er if\u00f8lge Bibelen et \u201dofferalter\u201d (thusiastherion – Hebr. 13,10), hvor Jesus gir seg \u201dfor\u201d oss (Luk. 22,19), f\u00f8r han gir seg til oss. <\/i>Det kalles «Herrens bord» (I Kor. 10,21), ikke fordi det er et bord som Herren har beredt for oss, eller fordi Herren selv er v\u00e5r spise, men fordi det er et offerbord hvor det fremb\u00e6res gaver til Gud. Dette er den egentlige betydning uttrykket \u201dHerrens bord» har i den bibelske sprogbruk (sml. Mal. 1,7). Offergavene, som ble lagt p\u00e5 det, ble oppfattet som «Guds mat\u201d (3 Mos. 21,6; 22,25; Esek. 44,15-16). Betydningen av «Herrens bord» som et offeralter fremg\u00e5r ogs\u00e5 tydelig av I Kor.10,18-21, hvor Paulus sammenligner det med \u201dde onde \u00e5nders bord», som ble kalt slik fordi man ofret p\u00e5 det til de onde \u00e5nder. S\u00e5ledes blir ogs\u00e5 nattverdskalken kalt «Herrens kalk», ikke fordi Jesus derved gir sitt blod til oss, men fordi den er en offerkalk, hvori han utgyder sitt blod \u201dfor\u201d oss (Luk. 22,20) som en offergave til Gud. Kommunionen er et offerm\u00e5ltid. som gir oss samfunn ikke bare med Kristi legeme og blod, men ogs\u00e5 «med alteret» (I Kor. 10,18), hvor vi f\u00e5r lov \u00e5 sitte til bords sammen med Faderen, som Jesus har ofret seg til p\u00e5 alteret. Offer og m\u00e5ltid h\u00f8rer nok sammen, men man skal ikke (slik som den N.K. p\u00e5 s. 351) si at «offeret er et m\u00e5ltid\u201d. M\u00e5ltidet er noe som f\u00f8lger etter offeret.<\/p>\n Uriktig er ogs\u00e5 n\u00e5r den N.K. (p\u00e5 samme side, s\u00e6rlig i den hollandske tekst) fremstiller det som om vi i den hl. messe \u201degentlig ikke fremb\u00e6rer noe offer, men bare slutter oss til Kristi ene offer (p\u00e5 korset), nemlig ved \u00e5 spise\u201d. Messen har nok til formal \u00e5 forene oss med og \u00e5 gi oss del i Kristi korsoffer, men den er if\u00f8lge Konsilet i Trient ogs\u00e5 selv \u201det sant og egentlig offer», hvilket offer best\u00e5r deri at \u201dprestene fremb\u00e6rer Kristi legeme og blo, og ikke bare deri at Kristus blir gitt oss til spise eller at vi minnes det fullbrakte korsoffer\u201d. Enn videre l\u00e6rer Konsilet at dette offer \u201dikke bare gavner dem som mottar det\u201d, men at det \u201dm\u00e5 fremb\u00e6res for levende og d\u00f8de, for synder, syndestraffer, fyldestgj\u00f8ringer og andre forn\u00f8denheter» (Can. 1-3 De Sacrif. Missae). Kommunionen er et offerm\u00e5ltid som gir oss del i messeofferet, og gjennom det i korsofferet.<\/p>\n Den N.K. taler ofte om «det brudne br\u00f8d\u201d som «en fremstilling av Jesu lidelse» (s. 173, 174, 349, 357). «Hver gang kirken bryter br\u00f8det, og s\u00e5ledes forkynner Jesu d\u00f8d, er Jesu ene offer til stede» (s. 350). Dette kan v\u00e6re misvisende, fordi derved vekkes det inntrykk at brytningen av hostien h\u00f8rer til messeofferets vesen. Det egentlige offer finner sted i konsekrasjonen, n\u00e5r br\u00f8d og vin ved prestens ord blir forvandlet til Jesu legeme og blod, og disse derved p\u00e5 en sakramental m\u00e5te blir skilt fra hverandre. Det er nok s\u00e5 at hver av skikkelsene er forenet med den hele Kristus\u00a7 men det kommer derav at det overnaturlige b\u00e5nd mellom Jesu legeme og br\u00f8dets skikkelse og mellom Jesu blod og vinens skikkelse ikke oppl\u00f8ser del naturlige b\u00e5nd mellom Jesu legeme og blod. Ordet \u201dkonsekrasjon\u201d brukes ikke noensteds i den N.K. Visstnok betegner den beretningen om hva Jesus gjorde aftenen f\u00f8r sin lidelse som kanonb\u00f8nnens «h\u00f8ydepunkt\u201d (s. 346). Men det sies ikke at i dette \u00f8yeblikk gj\u00f8r Jesus seg n\u00e6rv\u00e6rende og blir offeret fullbyrdet.<\/p>\n For \u00e5 forklare at Jesus er helt til stede i hver av skikkelsene, p\u00e5st\u00e5r deri N.K. at i det bibelske spr\u00e5kbruk betegner ordene \u201dlegeme\u201d og \u201dblod\u201d hvert for seg hele mennesket (s.174, 349, 354). Denne p\u00e5stand, som vel henger sammen med dens feilaktige oppfatning av transsubstantiasjonen, stemmer ikke med de mange bibelsteder hvor \u201dkj\u00f8d og blod» tilsammen (ikke hver for seg) brukes som en betegnelse for hele personen (sml. Matt. 16,17; 1 Kor. 15,50; Gal. 1,16, Ef. 6,12). Det er helt sikkert at i konsekrasjonen betyr ordet «legemet’ ikke annet enn legemet, og ordet \u201dblod\u201d ikke annet enn blodet. Konsekrasjonsordene uttrykker og virker et direkte b\u00e5nd bare mellom Jesu legeme og br\u00f8dets skikkelse og mellom Jesu blod og vinens skikkelse ( og det er deri messeofferets sakramentale blodsutgydelse best\u00e5r). Men ved dette overnaturlige b\u00e5nd (som ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re med avstand eller nedstigning) er br\u00f8dets skikkelse indirekte (gjennom Jesu legeme) ogs\u00e5 forbundet med Jesu blod, og vinens skikkelse indirekte (gjennom Jesu blod) ogs\u00e5 forbundet med hans legeme. Sml. om dette Konsilet i Trient, Deer. de S. Euch., kap. 3.<\/p>\n Skj\u00f8nt det egentlige offer av Jesu legeme og blod finner sted i konsekrasjonen, skal vi likevel ikke – slik som den N.K. gj\u00f8r p\u00e5 s.351 – frakjenne den forutg\u00e5ende fremb\u00e6ring av br\u00f8d og vin enhver offerkarakter. Den betyr mer enn \u00e5 gj\u00f8re i stand og \u201dsette frem\u201d det som trenges til messeofferet. Navnene \u201doffertorium\u201d og \u201doblatio\u201d viser tydelig at de gaver som de troende fra de eldste tider brakte til alteret, ble betraktet som offergaver. De ledsagende liturgiske b\u00f8nner viser det samme. En eller annen form for ofring av br\u00f8d og vin f\u00f8r konsekrasjonen (ved b\u00f8nn eller rituelle handlinger, som oppl\u00f8ftelse og h\u00e5ndsp\u00e5leggelse) inneholdes i alle gamle liturgier. Kirken anser offertoriet som en viktig del av messen. Kristus ville at menneskene ogs\u00e5 etter hans korsd\u00f8d skulle ofre noe av sine egne goder (en frukt av eget arbeide). Men han la v\u00e5rt offer g\u00e5 opp i hans offer – ikke ved \u00e5 f\u00f8ye sitt legeme og blod til v\u00e5re gaver – men ved \u00e5 forvandle disse til sitt legeme og blod, dog s\u00e5 at de ytre skikkelser (slik som gavene er for oss) blir bibeholdt. Br\u00f8det og vinen (n\u00e6ring) er et symbol p\u00e5 v\u00e5rt liv, og derfor er offertoriet (i motsetning til hva den N.K. mener p\u00e5 s. 346) ogs\u00e5 et passende uttrykk for at de troende ofrer seg selv. Sml. offertoriumsb\u00f8nnen \u201dIn spiritu humilitatis\u201d.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Pastor van der Burg fortsetter \u00e5 kritisere Den nye hollandske katekismens beskrivelse av nattverden p\u00e5 denne m\u00e5ten: Messeofferet. Den nye katekismen (N.K.) fremhever altfor ensidig messens karakter som et m\u00e5ltid. «Messen» – sies det p\u00e5 s. 349 \u2013 \u201der en sammenkomst i form av et m\u00e5ltid. Jesu legeme bys oss». Den riktige oppfatning av messen […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,30],"tags":[],"class_list":["post-3380","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3380","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3380"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3380\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3380"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3380"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3380"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}