Jeg skrev om Francis Beckwith flere ganger for et \u00e5r siden, i forbindelse med at han kom tilbake til Den katolske kirke. Beckwith er filosof med spesiell ineresse for bioetikk, og i V\u00e5rt Land i dag (dessverre ikke p\u00e5 nettet) har Morten Magelsen skrevet en interessant anmeldelse av hans bok «Defending Life». Der leser vi bl.a.:<\/p>\n
I debatten om hvorvidt abort skal v\u00e6re selvbestemt, er det sp\u00f8rsm\u00e5let om hva fosteret er som avgj\u00f8r hvilket standpunkt vi b\u00f8r innta<\/strong>. Den amerikanske filosofiprofessoren Francis J. Beckwith behandler dette temaet grundig i den ferske boka Defending Life. For det f\u00f8rste, fosteret tilh\u00f8rer menneskearten. Ved befruktningen opph\u00f8rer egg- og s\u00e6dcelle \u00e5 eksistere, og danner i stedet noe helt nytt. Dette nye individet er et menneske, noe Beckwith mener vi kan innse n\u00e5r vi i tankene f\u00f8lger v\u00e5r egen utvikling bakover i tid: Jeg som n\u00e5 er voksen, har tidligere v\u00e6rt et barn, f\u00f8r det et foster, og et befruktet egg. Og s\u00e5 lenge jeg har eksistert har jeg v\u00e6rt det samme individet, og hele tiden et menneske.<\/p>\n If\u00f8lge Beckwith er fosteret ikke bare et menneske, det har i tillegg ogs\u00e5 samme verdi som alle andre mennesker, uavhengig av utviklingstrinn og evner. Et individs verdi m\u00e5 v\u00e6re knyttet til hva slags vesen det er, dets natur. Det er nettopp dette som ligger i at mennesket har egenverdi, i motsetning til instrumentell verdi, slik bruksgjenstander har. Alle mennesker har del i samme menneskenatur, og det er dette som gir dem alle samme verdi.<\/p>\n I en serie detaljerte, presise og overbevisende resonnementer viser Beckwith hvordan alle fors\u00f8k fra dagens bioetikere p\u00e5 \u00e5 tildele fosteret mindre enn fullt menneskeverd (avhengig av fysisk utviklingstrinn, bevissthet, evne til \u00e5 f\u00f8le smerte, etc.), har avgj\u00f8rende svakheter.<\/i><\/p>\n \u00c5 lese Beckwiths grundige argumentasjon gir ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 analysere norsk abortdebatt. En av bokas st\u00f8rste fortjenester er \u00e5 vise hvorfor argumentene som er mest brukt, ogs\u00e5 i Norge, er usaklige og egentlig ikke h\u00f8rer hjemme i debatten. Beckwith deler disse popul\u00e6re argumentene i tre grupper: Argumenter fra medlidenhet (for eksempel sosial ulikhet, appell til vanskelig livssituasjon), fra toleranse (\u00abstaten m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral\u00bb, \u00abforeldrene m\u00e5 f\u00e5 velge selv\u00bb), og basert p\u00e5 usaklige personangrep (\u00abmenn blir ikke gravide, og kan derfor ikke uttale seg\u00bb).<\/p>\n La oss som eksempel se p\u00e5 en profilert norsk gynekologiprofessors foretrukne argument, som tilh\u00f8rer den f\u00f8rste gruppen. Hun viser til Romania under Ceausescu, der abort ikke var tillatt og mange kvinner d\u00f8de av utrygge aborter. Dette skal da sannsynliggj\u00f8re helsefaren ved \u00e5 innf\u00f8re abortforbud i Norge. P\u00e5 grunn av utsikten til slike konsekvenser vil det v\u00e6re galt av staten \u00e5 forby abort.<\/p>\n Men denne konklusjonen forutsetter et h\u00f8yst kontroversielt premiss: At fosteret ikke har fullt menneskeverd. For kun hvis fosteret ikke har menneskeverd, har appell til helsefaren ved ulovlige aborter noen etisk kraft. Sofistikerte abortforkjempere innser dette. Blant disse er Mary Anne Warren, som svarer denne typen argumenter p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Det faktum at restriksjoner i tilgang til abort kan ha tragiske bivirkninger, viser ikke i seg selv at restriksjonene er urettferdige – for drap er galt, uavhengig av hvilke konsekvenser det vil f\u00e5 \u00e5 forby det. N\u00e5r Warren selv likevel hevder at abort ikke er galt, er det fordi hun mener at fosteret ikke har menneskeverd.<\/p>\n Det er verdt \u00e5 dvele litt ved dette poenget. De popul\u00e6re argumentene har nemlig alle samme fellende svakhet: De forutsetter at svaret p\u00e5 nettopp det uenigheten dreier seg om – har fosteret menneskeverd? – er nei. Og dette m\u00e5 avklares f\u00f8r de popul\u00e6re argumentene blir relevante. Abortmotstandere som skal tilbakevise slike argumenter har en stor pedagogisk, men som vi ser knapt noen filosofisk, utfordring.<\/p>\n Det er knapt noen hemmelighet at brorparten av norske abortmotstandere har et kristent verdensbilde. Det er derfor interessant \u00e5 merke seg at ingen av Beckwiths mange argumenter har premisser som m\u00e5 forsvares med henvisning til religi\u00f8se dogmer. Myten om at kun blindt troende vil avvise retten til abort, burde heretter v\u00e6re ettertrykkelig tilbakevist. Ogs\u00e5 av denne grunn kan Beckwiths bok leses med stort utbytte.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg skrev om Francis Beckwith flere ganger for et \u00e5r siden, i forbindelse med at han kom tilbake til Den katolske kirke. Beckwith er filosof med spesiell ineresse for bioetikk, og i V\u00e5rt Land i dag (dessverre ikke p\u00e5 nettet) har Morten Magelsen skrevet en interessant anmeldelse av hans bok «Defending Life». Der leser vi […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-3411","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3411","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3411"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3411\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6110,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3411\/revisions\/6110"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3411"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3411"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3411"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}