{"id":3434,"date":"2008-04-25T20:27:53","date_gmt":"2008-04-25T18:27:53","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1237"},"modified":"2008-04-25T20:27:53","modified_gmt":"2008-04-25T18:27:53","slug":"van-der-burgs-kritikk-av-den-nye-hollandske-katekismen-pa-plass","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/04\/van-der-burgs-kritikk-av-den-nye-hollandske-katekismen-pa-plass\/","title":{"rendered":"van der Burgs kritikk av den nye hollandske katekismen p\u00e5 plass"},"content":{"rendered":"

Det meste av pastor van der Burgs kritikk av den nye Hollandske katekismen har jeg n\u00e5 skannet inn og korrigert – og den kan leses her<\/a>. Her f\u00f8lger starten av kapittelet om «Forl\u00f8sningen – Jesu sonende lidelse»:<\/p>\n

S\u00e6rlig betenkelig er den Nye katekismens omtydning av den kristne grunnl\u00e6re om Jesu fyldestgj\u00f8rende lidelse og d\u00f8d. Den avviser den oppfatning at «Jesu d\u00f8d var et offer som skulle gj\u00f8re fyldest», og p\u00e5st\u00e5r at den har sin opprinnelse i «den middelalderske id\u00e9 at en misgjerning eller en synd forstyrrer rettsordenen som straff og pine kunne gjenopprettet. Faderen – s\u00e5 sies det – forlangte av Jesus bare «et skj\u00f8nt og godt menneskeliv», ikke hans d\u00f8d. Denne var en uunng\u00e5elig f\u00f8lge av menneskenes ukj\u00e6rlighet, «Gud hadde bruk for Jesu liv som en stedfortredende kj\u00e6rlighet. Men den som vil leve et liv i kj\u00e6rlighet i denne verden, st\u00f8ter p\u00e5 en tilv\u00e6relse, hvor dette ikke er mulig».<\/p>\n

En slik fremstilling er i strid med Bibelen og kirkens l\u00e6re. Konsilet i Trient sier i sitt dekret om rettferdiggj\u00f8relsen (kap. 7): «V\u00e5r Herre Jesus Kristus har, da vi var fiender, ved sin hellige lidelse p\u00e5 korset fortjent for oss rettferdiggj\u00f8relsen og gitt for oss fyldestgj\u00f8relse til Faderen». Benektelsen av Jesu fyldestgj\u00f8rende d\u00f8d er en av de modernistiske setninger som ble ford\u00f8mt av Pius X og av Pius XII.<\/i><\/p>\n

Den hl. Skrift taler p\u00e5 mangfoldige steder meget ettertrykkelig om Jesu lidelse og d\u00f8d som en fyldestgj\u00f8relse, hvorved vi er blitt forsont med Gud. «Menneskes\u00f8nnen er kommet for \u00e5 gi sitt liv som l\u00f8sepenger for de mange» (Matt. 20,28; sml. 1 Tim. 2,6). «Han er en soning for v\u00e5re synder» (1 Joh. 2,2). «Gud har gjort ham til synd for oss» (2 Kor. 5,21). «Han bar v\u00e5re synder p\u00e5 sitt legeme opp p\u00e5 treet» (1 Petr. 2,24; sml. Joh. 1,29). «Tuktelsen l\u00e5 p\u00e5 ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans s\u00e5r har vi f\u00e5tt legedom … Herren lot v\u00e5re alles misgjerninger ramme ham … Han bar manges synd» (Es. 53,5-12). Spesielt Jesu blod nevnes mange ganger som et middel til \u00e5 bli renset fra syndene og forsont med Gud. «Uten blodsutgydelse skjer ingen forlatelse» (Hebr.9,22 – se videre Matt. 26,28; Ap.Gj. 20,28; Rom. 5,9; Ef. 1,7; Kol. 1,20; 1 Petr. 1,2.19; 1 Joh. 1,7; og de mange tekster i Hebreerbrevet og Joh. \u00c5penbaring.) Uten d\u00f8d intet testamente (H. 9).<\/p>\n

Den N.K. vil ikke vite av en fort\u00f8rnet eller «vred» Gud (s. 291). Forsoningen best\u00e5r if\u00f8lge den bare deri at det onde menneske ikke lenger er fiendtligsinnet mot Gud og gjenoppretter sin pakt med ham (s. 291 ). Den hl. Skrift sier derimot ofte at synden vekker Guds «vrede» (dvs. krenker Gud og derved fortjener straff), som vi «blir frelst fra ved at Kristus d\u00f8de for oss» (Rom. 5,8-9). Guds vrede betyr at han unndrar sin kj\u00e6rlighet, uten at det skjer noen forandring eller forstyrrelse i hans indre.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det meste av pastor van der Burgs kritikk av den nye Hollandske katekismen har jeg n\u00e5 skannet inn og korrigert – og den kan leses her. Her f\u00f8lger starten av kapittelet om «Forl\u00f8sningen – Jesu sonende lidelse»: S\u00e6rlig betenkelig er den Nye katekismens omtydning av den kristne grunnl\u00e6re om Jesu fyldestgj\u00f8rende lidelse og d\u00f8d. Den […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,30],"tags":[],"class_list":["post-3434","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3434","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3434"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3434\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3434"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3434"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}