Siste nummer av St. Olav tidsskrift hadde to interessante leserinnlegg om den tradisjonelle latinske messen. Dette er skrevet av Kjetil Kringlebotten, og handler for s\u00e5 vidt ikke om TLM, men bare om hvilken vei presten vender seg ved alteret. Og han kommer med sv\u00e6rt s\u00e5 sterke argument fra kardinal Ratzinger, om hvor naturlig det er at presten vender som mot Gud, eller i alle fall mot kriusifikset:<\/p>\n
I eit elles interessant innlegg om pavens motu proprio om den gamle ritus stiller Peggy Bruce eit lite sp\u00f8rsm\u00e5l (St. Olav 3\/2008): «Vil ikke mange mennesker, ikke bare i utland, f\u00f8le seg ganske fortapt med messe p\u00e5 latin og presten med ryggen til?»<\/p>\n
\u2026 sp\u00f8rsm\u00e5let er, slik eg ser det, eit feilspor. I Den norske kyrkja har ein feira messe (evkaristi) ad orientem (mot aust) i \u00e5revis utan problem. Poenget er ikkje at presten har «ryggen til folket,» men at han har – saman med kyrkjelyden, andletet vendt mot Gud som tradisjonelt sett er knytt til sola i aust (jmf. Mal 4:2). Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 p\u00e5peika at messe b\u00f8r vere teologisk gjennomtenkt, noko den er (b\u00e5de gammal og ny). Men like viktig er det \u00e5 ha ei gjennomtenkt teologisk oppseding av dei som tar del i liturgien, slik at ein forst\u00e5r kva som skjer. Og det skal eg pr\u00f8ve litt p\u00e5 her.<\/p>\n
Paven, d\u00e5 han framleis var Kardinal Ratzinger, skreiv at den nye ordbruken (at presten feira «mot veggen» (sic) eller \u201dsnur ryggen til folk») er ein indikasjon p\u00e5 at det har «Inntruffet en klerikalisering som man aldri har sett maken til tidligere. <\/i>N\u00e5 blir presten til det egentlige holdepunktet for det hele. Alt avhenger av ham. Man m\u00e5 tydelig se ham, ta del i hans handlinger, svare ham – hans kreativitet b\u00e6rer det hele.» (Liturgiens \u00e5nd, St. Olav 2001, s. 56-57)<\/p>\n
Kva er eigentleg evkaristien? Vi les i Matt 26:28 at i evkaristien vert Herrens blod \u201daust ut for mange s\u00e5 syndene blir tilgjevne.» Evkaristien er alts\u00e5 eit offer der Kristus gjev seg for – ikkje til – oss, til Faderen. Det er ein representasjon av krossofferet, og skal difor feirast mot Gud. Kommunionen og m\u00e5ltidsaspektet kjem etterp\u00e5. Paulus kallar altaret for ‘Herrens bord.’ noko vi elles ser brukt om offeraltara i GT (Jmf. Mal 1:7) \u2026 \u2026<\/p>\n
Slik som Ratzinger sa det: \u201d[Vi f\u00f8lger] det gamle b\u00f8nnerop som stod ved terskelen til eukaristien: \u201dConversi ad Dominum\u201d – vend dere mot Herren. S\u00e5 ser vi sammen. p\u00e5 ham hvis d\u00f8d fikk tempelforhenget til \u00e5 revne – p\u00e5 ham som st\u00e5r foran Faderen for oss, og som tar oss i sine armer og gj\u00f8r oss til det nye levende tempel. Til de virkelig absurde fenomener i de siste ti\u00e5r regner jeg dette at man kan sette korset til side for \u00e5 frigj\u00f8re blikket mot presten. Virker korset forstyrrende i eukaristien? Er presten viktigere enn Herren? (…) Herren er den vi forholder oss til. Han er historiens \u201doppg\u00e5ende sol.» (Liturgiens \u00e5nd, s. 59-60). <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Siste nummer av St. Olav tidsskrift hadde to interessante leserinnlegg om den tradisjonelle latinske messen. Dette er skrevet av Kjetil Kringlebotten, og handler for s\u00e5 vidt ikke om TLM, men bare om hvilken vei presten vender seg ved alteret. Og han kommer med sv\u00e6rt s\u00e5 sterke argument fra kardinal Ratzinger, om hvor naturlig det er […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-3456","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3456","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3456"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3456\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6128,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3456\/revisions\/6128"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3456"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3456"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3456"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}