Jeg skrev nylig<\/a> om folkem\u00f8tet for ekteskapet som skulle holdes i Stavanger i kveld. Jeg var bedt om \u00e5 holde en appell, og strevde litt med \u00e5 finne ut hvordan jeg skulle gripe det an. Muligens var jeg litt for «kristelig» eller «bibelsprengt», men p\u00e5 den annen side var det jo som katolsk prest jeg stod der … … De ca 50 motdemonstrantene som stod rett rundt oss og ropte slagord, gjorde det ikke lettere.<\/p>\n
Jeg samla det jeg hadde \u00e5 si rundt to hovedpunkter:<\/p>\n
HVA<\/strong> l\u00e6rer den katolske Kirke om ekteskapet? ——– Her er det jeg sa:———–<\/p>\n HVA l\u00e6rer den katolske Kirke om ekteskapet?<\/p>\n Vi l\u00f8rer at ekteskapet har to hovedform\u00e5l<\/strong><\/p>\n 1. Utvikling av kj\u00e6rlighetsforholdet mellom de to ektefellene<\/p>\n 2. \u00c5 f\u00e5 barn – og slik f\u00f8re menneskeslekten videre.<\/p>\n Disse to hovedform\u00e5lene er like viktige og begge er n\u00f8dvendige.<\/p>\n At de er n\u00f8dvendige er gjort sv\u00e6rt klart gjennom de tre innledende sp\u00f8rsm\u00e5lene i den katolske vigselsliturgien, f\u00f8r det (tradisjonelle) hovedl\u00f8ftet blir gitt: <\/p>\n 1 2 3 Man er faktisk n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 f\u00e5 barn, for \u00e5 kunne gifte seg katolsk. Og det ut fra dette ogs\u00e5 klart at \u201dektefeller\u201d av samme kj\u00f8nn ikke kan stilles dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og det blir tydelig at de heller ikke kan gifte seg.<\/p>\n Og ogs\u00e5 den h\u00f8ytidelige forb\u00f8nna som kommer senere i vielsen understreker den komplementariteten mellom mann og kvinne: Det er alts\u00e5 sv\u00e6rt tydelig i v\u00e5r Kirke (og i andre kirker) at ekteskapet er mellom en mann og ei kvinne, og slik har det v\u00e6rt absolutt uten unntak i 2 000 \u00e5r. (Helt til noen kirker, de siste 10 \u00e5r, dessverre har begynt \u00e5 forandre sin l\u00e6re.)<\/i><\/p>\n HVORDAN vet vi at ekteskapet best defineres slik?<\/p>\n Det er naturlig \u00e5 definere grunnlaget for v\u00e5r kunnskap om dette (og andre ting) i tre kilder:<\/strong><\/p>\n 1. Fornuften – den allmenne \u00e5penbaring<\/p>\n Vi mennesker bor alle p\u00e5 samme jord, og vi har \u00f8rer og \u00f8yne og fornuft slik at vi kan forst\u00e5 hvordan jorda, skaperverket, er satt sammen og hvordan ekteskapet og andre samfunnsinstitusjoner fungerer best. Og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt slik i alle kulturer, og til alle tider, nesten uten unntak, at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne og at m\u00e5let for denne enheten er fellesskap, kj\u00e6rlighet, trygghet og oppdragelse av barn.<\/p>\n \u00c5 forandre p\u00e5 dette, som regjeringen n\u00e5 foresl\u00e5r, er et sv\u00e6rt dristig, ja farlig, brudd med det alle kulturer – s\u00e5 langt tilbake som vi kjenner menneskenes historie – har funnet \u00e5 v\u00e6re en god ordning for menneskelig kj\u00e6rlighet og oppdragelse av barn.<\/p>\n 2. Bibelen – den spesielle \u00e5penbaring<\/p>\n Den hellige skrifte snakker tydelig om at ekteskapet best\u00e5r av mann og kvinne, og at barn skal v\u00e6re en frukt av det ekteskapelige samlivet: 3. Den kirkelige tradisjon – som er Guds fortsatte arbeid gjennom Kirkens lederskap, biskopene (som er apostlenes etterf\u00f8lgere).<\/p>\n I absolutt hele Kirkens historie har den velsignet den enslige stand og det forpliktende samliv mellom en mann og en kvinne, men aldri ekteskap mellom to av samme kj\u00f8nn.<\/p>\n Som et lite eksempel p\u00e5 hva v\u00e5r Kirke l\u00e6rer, kan jeg sitere fra Den katolske Kirke katekisme: 1605. Skriften sier at mann og kvinne er skapt for hverandre: «Det er ikke godt for mannen \u00e5 v\u00e6re alene». …. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal v\u00e6re ett legeme» (1 Mos 2, 24). At dette betyr at deres to liv n\u00e5 utgj\u00f8r en uoppl\u00f8selig enhet, viste Herren Jesus Kristus selv da han minte om hva Skaperens vilje var «fra opphavet av»: «Alts\u00e5 er de ikke lenger to, men ett legeme» (Matt 19, 6).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg skrev nylig om folkem\u00f8tet for ekteskapet som skulle holdes i Stavanger i kveld. Jeg var bedt om \u00e5 holde en appell, og strevde litt med \u00e5 finne ut hvordan jeg skulle gripe det an. Muligens var jeg litt for «kristelig» eller «bibelsprengt», men p\u00e5 den annen side var det jo som katolsk prest jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-3480","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3480","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3480"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3480\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11866,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3480\/revisions\/11866"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3480"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3480"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3480"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nog
\nHVORDAN<\/strong> vet vi at ekteskapet best defineres slik?<\/p>\n
\nI Kirkens n\u00e6rv\u00e6r sp\u00f8r jeg dere: N. og N., er det av fri vilje og uten tvang dere er kommet hit for \u00e5 inng\u00e5 ekteskap?<\/p>\n
\nVil dere leve som mann og hustru og elske og \u00e6re hverandre livet igjennom?<\/p>\n
\nVil dere med kj\u00e6rlighet ta imot de barn Gud m\u00e5tte skjenke dere, og oppdra dem i Kristi og Kirkens \u00e5nd?<\/p>\n
\nEvige Gud, ved din allmakts kraft skapte du alle ting av intet. Du la verdens grunnvoll og skapte mennesket i ditt bilde. Kvinnen og mannen ble skapt til \u00e5 leve sammen, s\u00e5 de ikke lenger skulle v\u00e6re to, men ett kj\u00f8d, og du b\u00f8d at det som du har sammenf\u00f8yet, aldri skal skilles ad. (Og s\u00e5 fortsetter b\u00f8nna \u00e5 beskrive fellesskapet mellom mann og kvinne og deres ulike oppgaver i ekteskapet.)<\/i><\/p>\n
\n«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «V\u00e6r fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere»» (1 Mos 1, 27-28).<\/p>\n
\n1604. Gud, som skapte mennesket av kj\u00e6rlighet, kalte det ogs\u00e5 til kj\u00e6rlighet, ethvert menneskes grunnleggende og medf\u00f8dte kall. For mennesket ble skapt i Guds bilde og likhet, Han som selv er kj\u00e6rlighet. (Slik er alle mennesker elsket av Gud, uavhengig av hvem de er, og av om de lever i enslig stand eller er gift.)<\/i> Etter at Gud hadde skapt mann og kvinne, ble deres gjensidige kj\u00e6rlighet bilde p\u00e5 den fulle og trofaste kj\u00e6rlighet Gud elsker mennesket med. I Guds \u00f8yne er den god, ja, overm\u00e5te god. Og kj\u00e6rligheten som Gud velsignet, skal bli fruktbar og virkeliggj\u00f8res i felles forvalteransvar for skapningen: «Gud velsignet dem og sa til dem: «V\u00e6r fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere»» (1 Mos 1, 28).<\/p>\n