{"id":3548,"date":"2008-07-24T15:40:41","date_gmt":"2008-07-24T13:40:41","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1353"},"modified":"2012-02-13T11:27:13","modified_gmt":"2012-02-13T10:27:13","slug":"er-messen-en-kultisk-handling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/07\/er-messen-en-kultisk-handling\/","title":{"rendered":"Er messen en kultisk handling?"},"content":{"rendered":"

I en annen post<\/a> (om kvinnelige prester) p\u00e5 denne bloggen har det v\u00e6rt en diskusjon om hva en kultisk handling er. Der kan vi lese:
\n«Katolske prester utf\u00f8rer ikke kultiske handlinger. Enten tror man p\u00e5 dette eller ikke, s\u00e5: vi tror at Kristus er sann Gud, og dermed, katolske prester formidler messeofferet hvor vi som troende mottar Kristi realpresens. Dette er ingen kultisk handling fra prestens side \u2013 det er Kristus som utf\u00f8rer handlingen. Tror vi. Prester\/prestinner fra andre og tidligere religioner, tilh\u00f8rte et religi\u00f8st paradigme hvor selve handlingen, utf\u00f8rt av personen, er den bevegende \u00e5rsak til et eller annet \u00f8nsket resultat. Vi kaller dette kultisk handling. Kult \u2013 kultur = noe man gj\u00f8r.»<\/p>\n

«Jeg er ikke sikker p\u00e5 at ordet kultisk trenger \u00e5 brukes s\u00e5 strengt; den katolske kirkes katekisme bruker det f.eks. \u00e9n gang: \u00a7 1346. … Ordets liturgi og eukaristiliturgien utgj\u00f8r til sammen \u201cbare \u00e9n kultisk handling\u201d; det bord som dukes for oss i eukaristien, er nemlig p\u00e5 \u00e9n og samme tid Guds Ords bord og Jesu legemes.»<\/p>\n

«Jeg tror ikke du vil ha mange teologer, og ingen religionshistorikere, med deg p\u00e5 din argumentasjon. … N\u00e5r presten fremb\u00e6rer det ublodige offeret, en gjenkallelse av Kristi \u00e9ne offer, gj\u00f8r han faktisk noe. Med Guds n\u00e5de gj\u00f8r presten selv Kristi offer n\u00e6rv\u00e6rende. Akkurat som du mener: ikke fordi han vil, men fordi Gud gj\u00f8r det gjennom ham. Men uten presten skjer det ikke. Det er en handling som utf\u00f8res. P\u00e5 denne bloggen er det en stor vilje til \u00e5 fremheve offeraspektet i messen. Det betyr samtidig at vi \u00f8nsker \u00e5 tydeliggj\u00f8re messen som en KULTISK handling, og mindre som et sosialt b\u00f8nnem\u00f8te.»<\/p>\n

«Den strenge definisjonen er egentlig ikke suget av eget bryst m\u00e5 jeg tilst\u00e5, men kommer fra en teologisk forelesningsrekke jeg deltok i for et par \u00e5r siden. Foreleseren skilte det kultiske fra det katolske for \u00e5 understreke det kvalitativt forskjellige, for \u00e5 si det slik, mellom katolisismen og andre religioner.»<\/p>\n

«Ogs\u00e5 salige J. van der Burg bruker begrepet \u201ckult\u201d (og \u201ckultus\u201d) i sin lille avhandling om Alterets Sakrament: \u201cNattverdsfeiringen h\u00f8rer til den offentlige kult, som skal forene de troende (…)\u201d, heter det bl.a.»<\/i><\/p>\n

Jeg sjekket med van der Burgs hefte: L\u00e6ren om Alterets Sakrament<\/a>, og finner at han der faktisk bruker ordet kult\/kultisk hele 16 ganger – og jeg har selv ikke noe problem med \u00e5 bruke det om messen. Tvert imot mener jeg det er viktig for katolikker \u00e5 framheve nattverden\/ messeofferet som en kultushandling, som ganske grunnleggende skiller oss fra de protestantiske kirkenes praksis.<\/p>\n

Slik leser vi hos van der Burg:<\/p>\n

——-<\/p>\n

Eukaristi; bokstavelig «takksigelse» er oldkirkens vanlige betegnelse for Alterets sakrament, som jo er Guds store gave vi skal takke ham for, og den store kultushandling<\/strong> vi skal takke ham ved.<\/p>\n

Alterets sakrament, som fra kristendommens begynnelse av var sentrum i den kristne kult<\/strong>, <\/i> er et kraftig bevis for evangelienes historiske p\u00e5litelighet og en gjendrivelse av den s\u00e5kalte avmytologiseringsdoktrine.<\/p>\n

Nattverdsfeiringen h\u00f8rer til den offentlige kult<\/strong>, som skal forene de troende (sml. Ap. Gj. 2, 42; 20, 7). Derfor vil Jesus at vi bare gjennom Kirken (= de kirkelige ledere) kan f\u00e5 del i den gyldige Nattverd.<\/p>\n

F\u00f8rst m\u00e5 vi si noen ord om offerkultusen i alminnelighet<\/strong>. Et offer er en synlig gave som gis til Gud for \u00e5 bekjenne at han er den h\u00f8yeste Herre. \u2026 Fra menneskeslektens begynnelse av har ofre v\u00e6rt h\u00f8ydepunktet i den religi\u00f8se kult<\/strong>. Allerede i paradiset krevde Gud et offer, en frivillig forsakelse \u2026 Offerkultusen<\/strong> hos s\u00e5 godt som alle folk til alle tider vitner om at menneskene har et naturlig behov for \u00e5 dyrke Gud ved ofre (= en spesiell kultushandling<\/strong> som er forbeholdt Gud alene).<\/p>\n

Den Gamle Pakts ofre var bare forbilder p\u00e5 Kristi offer, og som s\u00e5danne m\u00e5tte de avskaffes. Men derav f\u00f8lger ikke at med Kristi korsd\u00f8d enhver offerkult<\/strong> skulle opph\u00f8re. \u2026 Gud, som fra menneskeslektens begynnelse av hadde oppdratt menneskene til \u00e5 \u00e6re ham ved ofre, ville ikke ved Jesu komme avskaffe enhver offerkult<\/strong>.<\/p>\n

Jesus vil at hans offer ogs\u00e5 skal v\u00e6re v\u00e5rt offer, dvs. skal bli tilbudt Faderen av oss. Det er derfor han vil ofre seg i var midte. I kraft av d\u00e5pen, som gj\u00f8r oss til lemmer p\u00e5 Kristus, v\u00e5r yppersteprest, er alle de troende «et hellig presteskap» (1. Petr. 2, 5) med myndighet og rett til \u00e5 ta del i den kristne kult<\/strong>.<\/p>\n

P\u00e5 messeofferet hviler for en stor del hele den kristne kult<\/strong>. Kommunionen alene er ikke nok til \u00e5 samle menigheten til regelmessige s\u00f8ndagsgudstjenester.<\/p>\n

Den Nye Pakts n\u00e5demidler inneholder den virkelighet eller sannhet som den Gamle Pakts kultus<\/strong> var et forbilde p\u00e5. Det var ikke Jesu mening at gudsdyrkelsen bare skal v\u00e6re noe indre. Tempeltjenesten i Jerusalem og p\u00e5 Garisim skulle nok opph\u00f8re, men derav f\u00f8lger ikke at de kristne ikke skulle ha sine helligdommer og gudstjenestelige sammenkomster. En utelukkende indre gudsdyrkelse er i strid med v\u00e5r menneskelige natur, som best\u00e5r av sjel og legeme, og som ved hjelp av sanseinntrykk m\u00e5 erverve sin erkjennelse. En som forkaster enhver ytre b\u00f8nn, vil komme til \u00e5 slutte med \u00e5 be i det hele tatt. Uten noen ytre kultus ville det heller ikke eksistere noen offentlig kultus<\/strong>, og uten denne ville enhver gudsdyrkelse d\u00f8 bort.<\/p>\n

Det var langt fra Jesu mening \u00e5 ford\u00f8mme den ytre kultus<\/strong> \u2026<\/p>\n

Ikke Kristus, men nettopp antikristen vil ta fra Gud «alt som kalles helligdom», dvs. den offentlige kultus<\/strong> (2. Tess. 2, 4). At Jesus ikke ville avskaffe enhver ytre form for gudsdyrkelse, fremg\u00e5r ogs\u00e5 av det at han innstiftet en rekke synlige rituser (sakramenter) for \u00e5 meddele oss sin n\u00e5de: s\u00e5 som d\u00e5pen, nattverden, \u2026
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I en annen post (om kvinnelige prester) p\u00e5 denne bloggen har det v\u00e6rt en diskusjon om hva en kultisk handling er. Der kan vi lese: «Katolske prester utf\u00f8rer ikke kultiske handlinger. Enten tror man p\u00e5 dette eller ikke, s\u00e5: vi tror at Kristus er sann Gud, og dermed, katolske prester formidler messeofferet hvor vi som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15],"tags":[],"class_list":["post-3548","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3548","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3548"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3548\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5482,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3548\/revisions\/5482"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3548"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3548"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3548"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}