{"id":3586,"date":"2008-08-19T10:07:55","date_gmt":"2008-08-19T08:07:55","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1393"},"modified":"2008-08-19T10:07:55","modified_gmt":"2008-08-19T08:07:55","slug":"overraskende-stor-interesse-for-reglene-for-bruk-av-guds-navn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/08\/overraskende-stor-interesse-for-reglene-for-bruk-av-guds-navn\/","title":{"rendered":"Overraskende stor interesse for reglene for bruk av \u201cGuds navn\u201d"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"\/blog\/arkiv\/1386\">Jeg skrev for noen dager siden<\/a> litt om at Vatikanet hadde presisert at gudsnavnet JHVH ikke skal brukes i katolsk liturgi. Dette vakte st\u00f8rre interesse enn jeg hadde regna med; mange har lest posten, og s\u00e5 langt har det kommet 35 kommentarer. (<a href=\"http:\/\/konvertitt.wordpress.com\/2008\/08\/13\/jhvh\/\">En annen blog<\/a> har ogs\u00e5 nevnt dette.)<\/p>\n<p>OPPDATERING 19\/8 om ettermiddagen:<br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.dagenmagazinet.no\/artikkel.asp?Artid=30176\">DagenMagazinet skriver ogs\u00e5 om dette i dag<\/a> &#8211; og <a href=\"http:\/\/www.ethicsdaily.com\/article_detail.cfm?AID=10882\">HER er kilden<\/a> Dagen bruker:<br \/>\n<i>&#8211; \u00c5 uttale de fire konsonantene JHVH er i strid med mange\u00e5rig j\u00f8disk tradisjon, skriver Vatikanet til sine unders\u00e5tter.<\/p>\n<p>&#8211; Som et uttrykk for Guds uendelige storhet og majestet, s\u00e5 ble navnet holdt for \u00e5 v\u00e6re umulig \u00e5 uttale og det ble erstattet under lesning med ordet Adonai, som betyr herre, sier brevet.<\/p>\n<p>Denne praksisen skal ha fortsatt etter etableringen av den f\u00f8rste kristne menighet. Brevet hevder at det heller ikke ble videref\u00f8rt denne praksisen og heller ikke oversatt ordet i forskjellige oversettelser.<\/p>\n<p>&#8230;Professor Hans Kvalbein ved Det teologiske menighetsfakultet er ikke overrasket over beslutningen og bekrefter grunnlaget for Vatikanets avgj\u00f8relse.<\/p>\n<p>&#8211; Herren (Adonai) er en fullgod og respektfull omskriving av tetragrammet JHVH, sier Kvalbein til DagenMagazinet.<\/p>\n<p>&#8211; Man skal behandle Guds navn med respekt, sier han.<\/i><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/JHVH\">Norsk Wikipedia har en grundig artikkel om emnet<\/a> (oppdatert i dag, ser jeg) der de bl.a. nevnet en spredt bruk at navnet ut over middelalderen og renessansen som jeg ikke kjente til. I artikkelen leser vi bl.a.:<\/p>\n<p><i>De originale hebraiske konsonantene YHVH (norsk JHVH) kalles ofte tetragrammet (\u00abde fire tegnene\u00bb) eller Navnet. I j\u00f8dedommen er det et absolutt forbud mot \u00e5 uttale dette navnet utenom i templet i Jerusalem \u2014 og til og med i templet sier tradisjonen at navnet bare skal uttales \u00e9n gang i \u00e5ret, av ypperstepresten, p\u00e5 jom kippur (forsoningsdagen). Siden templet falt i \u00e5r 70 e.Kr. ble den opprinnelige j\u00f8diske uttaletradisjonen avbrutt. &#8230; Da vokaltegn ble lagt til den gammelhebraiske bibelteksten av masoretene mange hundre \u00e5r senere (rundt 800- og 900-tallet), var kunnskapen om rett uttale av navnet g\u00e5tt tapt.<\/i> <!--more--> <i><\/p>\n<p>De skriver ogs\u00e5 om uttalen av navnet, og nevner s\u00e5 mange som 10 alternativer &#8211; og de konkluderer slik: <\/i><i>En vanlig oppfatning blant moderne forskere har v\u00e6rt at formen Jahve er mest sannsynlig. Det har v\u00e6rt vanlig \u00e5 bruke den formen og \u00e5 si at formen Jehova er feil. Men, som flere har p\u00e5pekt, er kanskje ingen av de formene den opprinnelige. I dag er det noen som heller til at formen Jahu ligger n\u00e6rmest den opprinnelige.<\/i><\/p>\n<p>Og slik leser vi videre i Wikipedia: <i>Guds navn forekommer 6 828 ganger i den hebraiske grunntekst til Det gamle testamente. Israelittene og j\u00f8dene i gammel tid brukte det flittig som navnet p\u00e5 den ene Gud, som en kontrast til de gudene som ble tilbedt av folkeslag rundt dem. F\u00e5 moderne oversettelser gjengir det imidlertid med et eget navn (Jahve eller Jehova) i dag. Isteden setter de inn titler som \u00abGud\u00bb eller \u00abHerren\u00bb. &#8230;<\/p>\n<p>N\u00e5r de fleste oversetterne i dag velger \u00e5 gjengi navnet JHVH i Den hebraiske bibel med &laquo;Herren&raquo; eller &laquo;Gud&raquo;, skyldes dette to forhold: (1) Dels at en f\u00f8lger den praksis Det nye testamentet vitner om, nemlig at JHVH enten unng\u00e5s eller erstattes med for eksempel &laquo;Herren&raquo;. (2) At en velger \u00e5 gjengi en oversettelse av substituttene Adonai (Herren) og Elohim (Gud), som j\u00f8dene etterhvert kom til \u00e5 benytte.  &#8230;  To anerkjente oversettelser som gjengir JHVH med egennavn, er The Jerusalem Bible og The World English Bible, som begge bruker den engelske formen Yahweh. Sistnevnte oversettelse er siste utgave av American Standard Version, som i 1901 argumenterte for \u00e5 bruke formen Jehovah konsekvent. &#8230;<\/p>\n<p>Tetragrammet forekommer ingen steder i kjente h\u00e5ndskrifter av grunnteksten til Det nye testamente (NT). Gud er isteden omtalt med titler som Far\/Faderen og Herre\/n. Dette gjelder ogs\u00e5 de stedene NT siterer fra GT. &#8230; De aller fleste bibeloversettelser bruker derfor ikke noen navneform av JHVH i teksten til NT. Overalt i teksten forekommer uttrykket ky\u2019rios, som betyr Herre, enten det siktes til Jesus, Faderen eller andre herrer, og det er rett og slett dette ordet som oversettes i samsvar med grunnteksten. &#8230;<\/p>\n<p>Ingen steder i NT finner vi grunn til \u00e5 tro at de kristne ble anklaget for \u00e5 ha brukt tetragrammet. En finner heller ingen steder noe som tyder p\u00e5 at de kristne anklaget j\u00f8dene for ikke \u00e5 uttale\/bruke tetragrammet. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg skrev for noen dager siden litt om at Vatikanet hadde presisert at gudsnavnet JHVH ikke skal brukes i katolsk liturgi. Dette vakte st\u00f8rre interesse enn jeg hadde regna med; mange har lest posten, og s\u00e5 langt har det kommet 35 kommentarer. (En annen blog har ogs\u00e5 nevnt dette.) OPPDATERING 19\/8 om ettermiddagen: DagenMagazinet skriver [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-3586","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3586","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3586"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3586\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3586"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3586"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3586"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}