{"id":3608,"date":"2008-09-01T12:12:00","date_gmt":"2008-09-01T10:12:00","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1415"},"modified":"2012-02-13T11:27:07","modified_gmt":"2012-02-13T10:27:07","slug":"star-presten-med-ryggen-mot-menigheten-eller-vendt-mot-gud","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/09\/star-presten-med-ryggen-mot-menigheten-eller-vendt-mot-gud\/","title":{"rendered":"St\u00e5r presten med ryggen mot menigheten eller vendt mot Gud?"},"content":{"rendered":"

Den norske kirke legger i disse dager fram en del forslag til ny gudstjenesteordning, og der foresl\u00e5r de bl.a. (skuffende syns jeg) at presten n\u00e5 alltid skal feire gudstjenesten vendt mot menigheten. Katolikken Sigurd Hareide<\/a> skriver om dette i en kronikk V\u00e5rt Land i dag, og trekker fram flere uttaler om det fra kardinal Ratzinger enn jeg tidligere kjente til. Her er litt av hans tekst:<\/p>\n

Dr\u00f8ye 40 \u00e5r etter at denne endringen av kirkerommet og liturgien ble gjennomf\u00f8rt nesten over alt i Den katolske kirke under henvisning til 2. Vatikankonsils prinsipp om lekfolkets aktive deltakelse i liturgien, p\u00e5g\u00e5r det for tiden en spennende debatt om b\u00f8nneretningen i messen, ledet an av ingen ringere enn pave Benedikt XVI. Kanskje kan denne debatten bidra til en mer nyansert samtale og praksis ogs\u00e5 i Den norske kirke, enn \u201dryggen-mot-menigheten-retorikken\u201d s\u00e5 langt b\u00e6rer bud om?<\/p>\n

Til tross for at feiring av messen versus populum har blitt offisielt oppmuntret av Vatikanets sakraments- og gudstjenestekongregasjon siden 1964, forutsatte rettledningen underveis i den nye messeboken fra 1970 at prestens normale b\u00f8nneretning var vendt mot alteret. Dette er likevel blitt en sjeldenhet, og for mange er feiringen vendt mot folket blitt et symbol for liturgireformen med dialog mellom prest og lekfolk p\u00e5 folkespr\u00e5ket. Allerede p\u00e5 1960-tallet fantes det imidlertid teologer som fullt ut identifiserte seg med konsilets idealer samtidig som de var kritiske til den universelle utbredelsen av versus populum-feiringen og de ofte brutale kirkeombyggingene. Den i ettertid mest kjente er professor Joseph Ratzinger, dagens pave. Under et foredrag i Tyskland i 1966 stilte han sp\u00f8rsm\u00e5l ved den nye m\u00e5ten \u00e5 feire messen p\u00e5: \u201dM\u00e5 enhver messe ( … ) bli feiret vendt mot folket? Er det s\u00e5 absolutt n\u00f8dvendig \u00e5 kunne se presten i ansiktet, eller kunne det ikke ofte v\u00e6re sv\u00e6rt gagnlig \u00e5 reflektere over at han ogs\u00e5 er en kristen, og at han har all grunn til \u00e5 vende seg til Gud sammen med alle sine medkristne i menigheten og sammen med dem si Fader v\u00e5r?\u201d<\/strong><\/p>\n

I Joseph Ratzingers senere kritikk av versus populum-feiringen p\u00e5peker han at det ikke bare er presten som kommer uforholdsmessig mye i sentrum, men ogs\u00e5 menigheten selv. <\/i> Den blir en krets \u201dsom er lukket i seg selv ( … ) ikke lenger rettet fremover og brutt lengst fremme\u201d<\/strong>, skriver han i boken Liturgiens \u00e5nd fra \u00e5r 2000 og fortsetter: \u201dDen felles vending mot \u00f8st var ikke ‘feiring mot veggen’, og betydde ikke at presten ‘vendte ryggen til folket’: S\u00e5 viktig ble han slett ikke oppfattet. Slik man i synagogen s\u00e5 i fellesskap mot Jerusalem, slik ser man her i fellesskap ‘mot Herren’.\u201d<\/strong> \u00c5 feire nattverden vendt mot \u00f8st er uttrykk for at menighet og prest sammen er \u201det vandrende Guds folk i oppbrudd mot \u00f8st, mot den kommende Kristus, som g\u00e5r oss i m\u00f8te.\u201d<\/p>\n

Vendingen mot \u00f8st svarer if\u00f8lge kardinal Ratzinger til nattverdens \u201deksplosive trinitariske dynamikk\u201d. Gjennom feiringen av nattverden bringes liturg og menighet ut over seg selv og sin lukkede krets til Faderen, ved S\u00f8nnen, forsamlet i Den Hellige \u00c5nd. \u2026 N\u00e5r nattverden forrettes vendt mot \u00f8st, bringes b\u00e5de fremtiden i Guds rike og hele skaperverket inn i menighetens feiring. Det er derfor if\u00f8lge Ratzinger paradoksalt at man i en tid da man gjenoppdager skaperverkets betydning, samtidig avsvekker betydningen av at kirkebygget st\u00e5r midt i kosmos, vendt mot \u00f8st, og p\u00e5 den m\u00e5ten \u201dinviterer solen til \u00e5 v\u00e6re et tegn for menigheten p\u00e5 lovsangen til Gud og Kristi mysterium.\u201d \u2026<\/p>\n

I argumentasjonen for \u00e5 feire messen vendt mot folket har det ofte blitt lagt vekt p\u00e5 betydningen for nattverdfeiringen. I en bok om liturgi og arkitektur fra 1967 hevdet imidlertid Louis Bouyer, en av de f\u00f8rste talsmennene i Frankrike for versus populum-feiringen, at det ikke var messens nattverddel som var den viktigste \u00e5rsaken til at den liturgiske bevegelse helt fra 1920-tallet promoterte og praktiserte skikken. I den gamle messeboken krevde nemlig forskriftene at tekstlesningene i en enkel messe uten diakon og subdiakon skulle skje fra en bok som l\u00e5 p\u00e5 alteret, det ville vanligvis si; vendt fra folket. Men ved a feire hele messen vendt mot folket slik den gamle messeboken faktisk ga anledning til pga. de romerske basilikaene (Peterskirken. o.a.) som i motsetning til de fleste andre kirker ikke var vendt mot \u00f8st – kunne tekstlesningene tydeligere fremst\u00e5 som tiltale til folket samtidig som man leste fra boken som l\u00e5 p\u00e5 alteret slik det var foreskrevet. Etter 2. Vatikankonsil skulle lesningene skje fra en lesepult, og dermed var if\u00f8lge Bouyer det viktigste argumentet for den moderne versus populum-feiringen borte.<\/p>\n

Denne begrunnelsen for feiring av messen vendt mot folket er interessant med tanke p\u00e5 de foresl\u00e5tte endringer i Den norske kirkes liturgiske praksis. For helt siden reformasjonen p\u00e5 1500-tallet har nettopp tekstlesningene i den lutherske liturgien blitt lest vendt mot folket. I en bok fra 1981 uttrykte kardinal Ratzinger at det alltid imponerte ham hvordan \u201dv\u00e5re protestantiske br\u00f8dre i omformingen av middelalderens liturgiske former har f\u00e5tt til en ekte balanse\u201d mellom p\u00e5 den ene side fellesskapets relasjon til gudstjenestelederen og p\u00e5 den annen side deres felles b\u00f8nneretning vendt mot korset og alteret i \u00f8st. Dette b\u00f8r vi \u201dvirkelig pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re av\u201d, skriver han, og foresl\u00e5r en tilsvarende l\u00f8sning i den katolske liturgien mellom b\u00f8nn og tekstlesning.<\/i><\/p>\n

Les hele kronikken her<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den norske kirke legger i disse dager fram en del forslag til ny gudstjenesteordning, og der foresl\u00e5r de bl.a. (skuffende syns jeg) at presten n\u00e5 alltid skal feire gudstjenesten vendt mot menigheten. Katolikken Sigurd Hareide skriver om dette i en kronikk V\u00e5rt Land i dag, og trekker fram flere uttaler om det fra kardinal Ratzinger […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15],"tags":[],"class_list":["post-3608","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3608","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3608"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3608\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5454,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3608\/revisions\/5454"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3608"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3608"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3608"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}