V\u00e5rt Lands nettsider<\/a>.<\/p>\nI papiravisa kan vi ogs\u00e5 lese fleire karakteristikkar av han:<\/p>\n
\u00abArnfinn Haram er ein merkeleg mann, i positiv meining av ordet. Litt av det merkelege ved han er at eg kan kalla han \u00abmin prest\u00bb. Det er langt fr\u00e5 sj\u00f8lvsagt, skriver DagenMagazinets vestlandske indremisjonsredakt\u00f8r, Johannes Kleppa.<\/p>\n
\u00abAvstanden i h\u00f8gd i kyrkjesyn mellom Arnfinn og meg dreier seg ikkje berre om sm\u00e5 trim, men vi m\u00e5 helst bruke brannstige for \u00e5 ha kyrkjeleg kontakt. Eg reknar meg som markant l\u00e5gleyrkjeleg, og eg protesterer ikkje om nokon vil kalle meg flatkyrkjeleg. Slik sett konkurrerer eg gjerne med dei l\u00e5gaste i Bergen by, medan Amfinn i si tid kunne konkurrrera med dei h\u00f8gaste\u00bb, tilf\u00f8yer Kleppa som tegner et varmt og sterkt venneportrett av meningsmotstanderen som endte opp som katolikk.<\/p>\n
… Og Harams n\u00e5v\u00e6rende biskopelige tilsynsmann, Bernt I. Eidsvig, hilser \u00absin venn og medbror\u00bb ved \u00e5 friske opp minner fra sitt f\u00f8rste m\u00f8te med Haram og den h\u00f8ykirkelige (den gang lutherske) bevegelsen Kirkelig Fornyelse, som i januar 1973 var samlet til stevne p\u00e5 Gran.<\/p>\n
\u00abJeg hadde p\u00e5 det tidspunkt gjort ferdig et semester teologi p\u00e5 Universitetet i Oslo, og hadde en klar og tydelig forst\u00e5else av meg selv som h\u00f8ykirkelig. Dette skyldtes nok mer sommerferier i England enn teologisk og liturgisk l\u00e6rdom og resonnement. Selv om, jeg ikke noen gang fikk meg til \u00e5 formulere en slik forventning, mente jeg nok at h\u00f8ykirkelige med selvrespekt burde lese Morgenbladet fremfor V\u00e5rt Land, de burde holde riksm\u00e5let i hevd, og huske at J.C. Heuch og andre tidligere h\u00f8rykirkernenn ogs\u00e5 var h\u00f8yrernenn. Jeg var med andre ord d\u00e5rlig forberredt p\u00e5 mitt f\u00f8rste Gran stevne.\u00bb<\/p>\n
Men, skriver biskop Eidsvig, \u00abDet gikk bedre p\u00e5 Gran enn man kunne ha flyktet. <\/i> Rent bortsett fra at de fleste snakket altfor meget p\u00e5 sunnm\u00f8rsk om Luther og Den augsburgske bekjennelse, hadde b\u00e5de fromhet og liturgi stor appell. I min erindring st\u00e5r p. Arnfinn som en typisk og fin representant for det som samlet oss den gang. Hans teologi var allerede nyansert og velartikulert; hans liturgiske begavelse var og forblir imponerende; hans evne til \u00e5 lytte og artikulere sin intuisjon er sjelden.\u00bb<\/p>\n
Msgr Torbj\u00f8rn Olsen, n\u00e5 katolsk prest og bisped\u00f8mmeadministrator i Troms\u00f8 stift, skriver om sitt m\u00f8te med Haram i studentmilj\u00f8et p\u00e5 MF: \u00abHva jeg ikke visste, var at ogs\u00e5 Arnfinn i denne tiden frekventerte katolske messer og annet slikt. Begge var vi nok som teologer konservative og lutherske. Men Arnfinn opplevde jeg som mye mer av begge deler,\u00bb skriver Torbj\u00f8rn Olsen.<\/p>\n
Og fortsetter: \u00abArnfinn har – til forskjell fra meg – en godt utviklet sangstemme, en klar poetisk nerve og markante emosjoner. Det gir ham de beste forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re dominikaner, \u00abPrekenbroder.\u00bb I tillegg er han nok adskillig frommere en meg, noe som jeg har brukt som forklaring p\u00e5 at han \u00abholdt ut\u00bb 10 \u00e5r lenger enn meg i Den norske kirke, en kirke som vi begge elsket og \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re alt for, men som vi etter hvert ikke kunne identifisere, oss med.\u00bb<\/p>\n
Redakt\u00f8r Bj\u00f8rgulv Braanen i Klassekampen skriver:
\n\u00abArnfinn Haram h\u00e5r de siste \u00e5rene v\u00e6rt en av Klassekampens mest spennende og kontroversielle skribenter. Noen reaksjoner har vi nok f\u00e5tt p\u00e5 at vi har \u00aben munk fra middelalderen\u00bb (som han selv sp\u00f8kefullt titulerer seg) som spaltist, men ikke s\u00e5 mange som man kanskje kunne tro.\u00bb<\/p>\n
\u00abMed friske og ramsalte kommentarar har han pennerispa den norske folkesjela. Uredd og engasjert har han g\u00e5tt laus p\u00e5 inngrodde og ureflekterte fordommar om kristendomen sin plass i ein stendig meir sj\u00f8lvoppteken og materialistisk norsk kultur\u00bb, konkluderer redakt\u00f8rene av festskriften \u00abSunnm\u00f8rsmunken\u00bb, Paul Otto Brunstad. og Ole Christian Br\u00e5ten.<\/p>\n
Og de oppsummerer slik:
\n\u00abKnapt nokon stad kjem Herbj\u00f8rn S\u00f8reb\u00f8 sine ord meir til sin rett, enn som ei overskrift over Arrifinn Andreas si trusreise; \u00abAlle reiser er ein omveg heim.\u00bb
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
«Hva har Klassekampen-redakt\u00f8r Bj\u00f8rgulv Braanen, Dagen-redakt\u00f8r Johannes Kleppa, historieprofessor Hans Fredrik Dahl, NRK-veteranen Ingolf H\u00e5kon Teigene og biskop Per L\u00f8nning til felles? Svaret er Arnfinn Haram. Denne underlige, sammensatte buketten er blant bidragsyterne i \u00abSunnm\u00f8rsmunken\u00bb, festskriftet som utgis i anledning av dominikanerpater Arnfinn Andreas Harams 60-\u00e5rsdag i dag, torsdag 25. september.» Slik kan vi lese […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-3645","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3645","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3645"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3645\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3645"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3645"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3645"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}