{"id":3649,"date":"2008-09-30T12:43:49","date_gmt":"2008-09-30T10:43:49","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1456"},"modified":"2008-09-30T12:43:49","modified_gmt":"2008-09-30T10:43:49","slug":"teksten-til-dagbladets-artikkel-om-katolisismen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/09\/teksten-til-dagbladets-artikkel-om-katolisismen\/","title":{"rendered":"Teksten til Dagbladets artikkel om katolisismen"},"content":{"rendered":"<p align=\"center\"> <img decoding=\"async\" src=\"\/blog\/bilde\/dagbl_kat.jpg\"\/> <\/p>\n<p>En vennlig leser har sendt meg en pdf-fil av Dagbladets l\u00f8rdagsmagasin. Etter \u00e5 ha lest artikkelen gjennom ganske grundig, syns jeg vel ikke den er s\u00e5 sjokkerende som noen andre har ment &#8211; hva annet kunne man vente seg i Dagbladet? Noen konvertitter sier sjokkerende ting, men vi prester er jo faktisk vant til slikt, og ikke f\u00f8rst og fremst fra konvertitter.<\/p>\n<p>Her kan ivrige lesere f\u00e5 lese om b\u00e5de sterkt- og svaktroende katolikker, jeg har tatt med en hel del av teksten:<\/p>\n<p><i>R\u00f8kelsen henger tungt i den katolske klosterkirka St. Dominikus p\u00e5 Majorstua i Oslo. Det er s\u00f8ndag formiddag og ute skinner sola. Inne fylles det dunkle rommet av gregoriansk sang og mennesker som dypper fingrene i vievann. Etter \u00e5 ha gjort korsets tegn speider de etter en ledig plass p\u00e5 snart fullsatte benkerader. Forfatter Vetle Lid Larssen har dyttet solbrillene opp i den kr\u00f8llete h\u00e5rmanken. Han g\u00e5r ned p\u00e5 kne i stille b\u00f8nn. Et par rader bak sitter den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud med et beige sjal om skuldrene. H\u00f8yreveteranen Lars Roar Langslet sier sin \u00abave-maria\u00bb i kor med medieviter og tidligere kulturredakt\u00f8r i Dagbladet Hans Fredrik Dahl. Det er bare st\u00e5plasser igjen idet eksstatsr\u00e5d Manuela Ramin Osmundsen og redakt\u00f8rmannen Terje haster inn d\u00f8ra. H\u00f8ymessen har allerede startet. Ekteparet Osmundsen sm\u00e5l\u00f8per opp kirkegangen og finner seg likevel plass p\u00e5 f\u00f8rste rad. Ingen religion har hatt like stor vekst i Norge de siste \u00e5ra som katolisismen. F\u00f8rst og fremst skyldes tilstr\u00f8mningen innvandrere, men i mylderet av polske h\u00e5ndverkere og vietnamesiske b\u00e5tflyktninger fins ogs\u00e5 en rekke norske samfunnstopper: Skuespillere. Politikere. Forfattere. Redakt\u00f8rer. Professorer. Tv-personligheter. Musikere. Dommere.<\/i> <!--more--><\/p>\n<p><i>De har valgt \u00e5 slutte seg til et erkekonservativt trossamfunn. En kirke som mener homoseksualitet er synd. Som konsekvent motsetter seg kvinnelige prester. Som har avvist bruk av kondomer, ogs\u00e5 i land der spredning av hiv og aids er et enormt problem. Som kjemper mot abort og skilsmisse, assistert befruktning og bioteknologi. Og som selv er blitt rystet av grove pedofiliskandaler internasjonalt.<\/p>\n<p>Hva tiltrekker de norske konvertittene, noen helt fra ateismen, over til Vatikanets strenge moral og leveregler? Er det snobberi? Nettverksbygging? Eller rett og slett en \u00e5ndelig s\u00f8ken?<\/p>\n<p>\u2013 Man kan vel hevde at jeg er en del av et nettverk. Jeg samarbeider med andre mennesker for \u00e5 fremme forst\u00e5else for katolisisme og religion i et stadig mer sekularisert samfunn. Men vi m\u00f8tes nok altfor sjelden til \u00e5 ut\u00f8ve makt, sier forfatter, musiker og konvertitt Arne Berggren (47).<br \/>\n\u2013 For sjelden?<br \/>\n\u2013 Det vi \u00f8nsker er jo \u00e5 formidle verdier vi setter h\u00f8yt, men som man ikke kan fronte ustraffet i den norske offentligheten. P\u00e5 Internett vil du finne meg p\u00e5 lister over m\u00f8rkemenn som m\u00e5 motarbeides. Da jeg var skeptisk til den nye ekteskapsloven, fikk jeg e-posten bombet med nesten likelydende beskyldninger om \u00e5 v\u00e6re homofob. Jeg fikk regelrett skylda for \u00e5 ha drevet unge homofile til selvmord. Man skal skremmes til taushet.<br \/>\nBerggren sier at han kjenner vel s\u00e5 mange \u00e5pne homofile innen kirka som noe annet sted. Da han valgte \u00e5 konvertere, handlet det uansett om noe helt annet. Noe dypt personlig. Den ellers s\u00e5 velartikulerte forfatteren famler etter ordene.<br \/>\n\u2013 Det er vrient \u00e5 forklare uten \u00e5 bli banal. Noe i religionen henvendte seg direkte til meg. Jeg hadde lenge leflet med buddhismen og brukt mye tid p\u00e5 meditasjon og b\u00f8nn. S\u00e5 leste jeg ei bok om Maria-\u00e5penbaringer i Portugal. Og en stund seinere, da jeg var alene p\u00e5 hytta p\u00e5 Tj\u00f8me, hadde jeg en intens opplevelse som kanskje varte i fem minutter. Etterp\u00e5 s\u00e5 verden helt annerledes ut.<br \/>\n\u2013 Hva skjedde?<br \/>\n\u2013 Helt plutselig kjente jeg en ekstatisk lykke. Godhet. En voldsom gjennomstr\u00f8mmende ro.<br \/>\nI dag g\u00e5r Berggren jevnlig til samtale med nonner og \u00e5ndelige veiledere. Han beskriver det som terapi for sjela.<br \/>\n\u2013 Jeg tror det fins noe godt og ondt og at man skal bevege seg mot det gode. Selv om messen for meg ofte handler om at nei, jeg klarte det ikke denne uka heller.<br \/>\n\u2013 Er det lettvint \u2013 \u00e5 synde, skrifte og s\u00e5 g\u00e5 videre?<br \/>\n\u2013 Det er s\u00e5 lett eller vanskelig som jeg gj\u00f8r det til. Prosjektet er jo \u00e5 foredle min egen samvittighet. Det er hardt arbeid, hvis jeg vil.<br \/>\nNesten like hardt arbeid som det er \u00e5 forsvare katolisismen utad. Berggren tror mange konvertitter kvier seg for \u00e5 st\u00e5 fram offentlig, fordi de assosieres med holdninger som er for politisk ukorrekte i dagens Norge.<br \/>\n\u2013 Du f\u00e5r en merkelapp p\u00e5 deg. Du m\u00e5 hele tida forholde deg til kirkas offisielle syn i disse kontroversielle sakene. Men dette er ikke maoisme, det fins brede liberale str\u00f8mninger innenfor katolisismen, sier han.<\/p>\n<p>&#8230; En arena for katolsk samv\u00e6r i Norge er debattforumet kalt Communio Caf\u00e9, med temaer som Maria-\u00e5penbaringer og skapkatolikker i statskirka p\u00e5 det offisielle programmet. Arne Berggren arrangerer m\u00f8tene hver m\u00e5ned sammen med en annen sentral konvertitt: Professor i statsvitenskap og KrF-politiker Janne Haaland Matlary (51), som ogs\u00e5 har h\u00f8yt betrodde verv innen den katolske kirke.<br \/>\nMatlary vil f\u00f8rst ikke snakke om troen sin i Magasinet. Hun vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 noe fjas, som hun sier, og<br \/>\nmener det er mye useri\u00f8s journalistikk om katolisismen.<br \/>\n\u2013 Problemet er denne uinformerte anti-kristendommen som vi finner i tabloidpressen i Oslo. I det lys er det jo nesten morsomt at to tidligere Dagblad-redakt\u00f8rer har konvertert, mener hun og sikter foruten Hans Fredrik Dahl til Jahn Otto Johansen.<br \/>\nI Haaland Matlarys \u00f8yne b\u00f8r ikke en artikkel om katolisismen handle om de evinnelige temaene homoseksualitet, likestilling, abort, prevensjon og skilsmisse. Uansett om man er enig eller ikke i kirkas kontroversielle standpunkter, er det andre dimensjoner som er viktigere for de fleste konvertitter, poengterer hun. Og beskriver sin egen vei til troen som intellektuell, gjennom et ironisk sitat fra den franske matematikeren Blaise Pascal:<br \/>\n\u2013 \u00abHvis du ikke tror og kristendommen er sann, har du tapt n\u00e5r du d\u00f8r og oppdager dette. Hvis du tar sjansen og tror, og har rett, har du vunnet. Logisk sett b\u00f8r du alts\u00e5 ta sjansen og tro som helgardering\u00bb.<br \/>\n\u2013 Rein logikk?<br \/>\n\u2013 Et langt stykke p\u00e5 vei. Samtidig er det jo egentlig utrolig og absurd \u00e5 hevde at kristendommen er sann. Det er troens mysterium som er kjernen i det hele, det man ikke kan verifisere.<br \/>\n\u2013 Hvordan klarer du, som rasjonalist, \u00e5 forholde deg til dette utrolige?<br \/>\n\u2013 Det er en konkret erfaring. Opplevelsen av en dypere realitet gjennom messen.<br \/>\nHaaland Matlary har utgitt boka \u00abTyngdepunktet: Hvorfor jeg ble katolikk\u00bb p\u00e5 ni spr\u00e5k. Hun legger ikke<br \/>\nskjul p\u00e5 at katolisismen som elitefenomen er noe ganske annet enn katolisismen for det brede lag av immigranter og gjestearbeidere. De fleste akademiske katolikker i Norge s\u00f8ker til klosterkirka St. Dominikus p\u00e5 Majorstua \u00abmens det fins andre milj\u00f8er i utlandet spesielt som er helt forskjellige, med en enkel, folkelig katolisisme\u00bb.<br \/>\n\u2013 De to gruppene har lite med hverandre \u00e5 gj\u00f8re. Da jeg ble katolikk, ble jeg sjokkert da jeg m\u00f8tte den naive begeistringen for helgener og opptog i andre deler av Europa, forteller professoren.<br \/>\n\u2013 Jeg var sv\u00e6rt intolerant for andres religi\u00f8se uttrykk. Men jo mer katolsk jeg blir, desto mer tolerant blir jeg. Det er like mange veier til Gud som det er mennesker.<\/p>\n<p>Manuela Ramin Osmundsens ektemann, redakt\u00f8r for elitepublikasjonen Mandag Morgen og konvertitt Terje Osmundsen (51) deler ogs\u00e5 livssyn med andre i \u00f8vre sjikt av samfunnshierarkiet.<br \/>\n\u2013 Det er gjerne i det intellektuelle og akademiske milj\u00f8et i hovedstaden at man diskuterer paven og kirkas st\u00e5sted, bekrefter han.<br \/>\n\u2013 Katolisisme er en viktig mikrotrend. Det fins et livssynsmarked i dagens samfunn. Man blir jo tilbudt religi\u00f8se retninger p\u00e5 fat. Jeg tror kirka v\u00e5r har vind i seilene fordi vi lever i ei tid da vi dr\u00f8mmer om, og streber mot, \u00e5 v\u00e6re gode mennesker.<br \/>\n\u2013 Som fornekter homoseksualitet, skilsmisse og kvinnelige prester?<br \/>\n\u2013 Kirkas meninger er kjent og ikke noe man b\u00f8r gj\u00f8re en stor sak ut av. Jeg personlig deler ikke pavens syn p\u00e5 homofili og kvinnelige prester, men med tida vil pavens syn endre seg. Viktigere i dag er pavens engasjement for menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og klimaendringer.<\/p>\n<p>Det er ikke alle Magasinet henvender seg til som \u00f8nsker \u00e5 snakke om sin tiltrekning til katolisismen. &#8230; Forfatter Vetle Lid Larssen (48), derimot:<br \/>\n\u2013 Jeg er katolikk, men jeg h\u00f8rer ikke til det milj\u00f8et der, sier han uten \u00e5 ville utdype hvem han sikter til. Konvertitten blir utilgjengelig etter dette.<br \/>\nSkuespiller Elsa Lystad (78) konverterte allerede da hun var 44 \u00e5r, men vil overhodet ikke snakke om det.<br \/>\nSamme avslag f\u00e5r vi i en kort e-post fra filosof og konvertitt Hanne Andrea Kraugerud (28).<\/p>\n<p>Magasinet er innvilget audiens hos den katolske kirkes overhode i Norge, biskop Bernt Ivar Eidsvig (55) i det som p\u00e5 folkemunne kalles Lille Vatikanet i Akersveien i Oslo. I en r\u00f8d teglsteinsbygning rett bak domkirka St. Olav, vis-\u00e0-vis en katolsk bokhandel, skolen St. Sunniva og St. Josephs\u00f8strenes kloster, b\u00e5de jobber og bor pavens tiltrodde mann. Ugift og seksuelt avholdende, selvsagt. Biskopen, som selv er konvertitt, inviterer p\u00e5 sprudlende Perrier i krystallglass og fransk konfekt p\u00e5 s\u00f8lvfat.<br \/>\n\u2013 Bare rundt ti av de hundre nordmennene som konverterer i \u00e5ret er intellektuelle. I snitt har vi f\u00e6rre huseiere og f\u00e6rre som kj\u00f8rer ny bil enn de fleste andre trossamfunn, sier han.<br \/>\nEidsvigs prester holder messer for 152 nasjonaliteter gjennom hele uka. P\u00e5 s\u00f8ndagene g\u00e5r det i ett fra \u00e5tte om morgenen til ni om kvelden. Likevel danner det seg k\u00f8er av polakker som m\u00e5 knele ute p\u00e5 kirketrappa fordi det ikke er plass til dem inne.<br \/>\n\u2013 M\u00e5let er ikke \u00e5 f\u00e5 100 000 nordmenn til \u00e5 konvertere i tillegg, erkl\u00e6rer Bernt Ivar Eidsvig.<br \/>\nUansett vil han p\u00e5virke Norge i katolsk retning. Landet v\u00e5rt er \u00abs\u00e5 liberalt at det blir autorit\u00e6rt\u00bb, mener<br \/>\nbiskopen. I likhet med Arne Berggren trekker han fram den nye ekteskapsloven som eksempel, en lov norske katolikker har engasjert seg aktivt mot.<br \/>\n\u2013 En homofil person er ikke mindre eller mer verdt enn andre, men kristendommen har alltid l\u00e6rt at det seksuelle samliv h\u00f8rer hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne.<br \/>\n\u2013 Kan dere ha homofile prester?<br \/>\n\u2013 S\u00e5 sant de ikke identifiserer seg med en homoseksuell livsform, ja.<br \/>\nDersom en prest skulle \u00f8nske \u00e5 gifte seg, enten med en mann eller kvinne, vil vedkommende uansett m\u00e5tte slutte i jobben. S\u00f8libatet er en absolutt forutsetning og da nytter det ikke for den norske stat \u00e5 henvise til arbeidsmilj\u00f8loven.<br \/>\n\u2013 Hva hvis staten krever at dere ansetter kvinnelige prester?<br \/>\n\u2013 Rent bortsett fra at det ville v\u00e6re et ut\u00e5lelig inngrep i v\u00e5r frihet, s\u00e5 er det ugjennomf\u00f8rbart. Bare menn kan ordineres som katolske prester, sl\u00e5r Eidsvig fast. Han erkjenner at den katolske kirka alltid vil v\u00e6re en provokasjon for mange, bare ved \u00e5 finnes.<br \/>\n\u2013 Vi betrakter oss selv som Jordens Salt. Saltet bevarer, samtidig som det kan svi og gj\u00f8re vondt.<\/p>\n<p>\u2013 Dersom det hadde v\u00e6rt fri abort da min farmor fikk sin s\u00f8nn i 1900, alts\u00e5 min far, ville han helt sikkert blitt abortert bort, og da ville ikke jeg, mine barn, barnebarn og oldebarn ha eksistert. Verden kunne selvsagt klart seg uten oss, men dette er for meg et tankkors, sier tidligere sjefredakt\u00f8r i Dagbladet, NRK-mann og konvertitt Jahn Otto Johansen (74), som likevel ikke synes man skal forandre den norske abortloven.<br \/>\nEtter flere \u00e5rs bekjentskap med pinsevenner, baptister og troende i \u00d8st-Europa og Midt\u00f8sten fant Johansen til slutt et trossamfunn der \u00abintellektet og f\u00f8lelseslivet ble knyttet sammen\u00bb. Han forholder seg avslappet til religionens leveregler.<br \/>\n\u2013 At jeg liker en god sigar og har sans for vakre og intelligente kvinner, kommer ikke i konflikt med min katolske tro. Og jeg forsaker ikke all bannskap. De nordnorske kraftuttrykkene tror jeg selv St. Peter har en viss sans for. Etter messen i Johansens lokale kirke i Berlin, tyr han ogs\u00e5 til noe litt annet enn kirkekaffe.<br \/>\n\u2013 Vi drikker kirke\u00f8l. \u00c5 v\u00e6re katolikk betyr ikke at man skal gi avkall p\u00e5 alt som er godt her i livet. Jeg har ingen sans for enkelte konvertitters hang til det intolerante. Jesus hadde selv omgang med prostituerte, fylliker og samfunnets utst\u00f8tte. De vellykkede og korrekte besteborgere ville han ikke ha noe med \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n<p>&#8230; Tidligere nestleder i Venstre, Olaf Thommessen (42), ble katolikk gjennom sin franske mor, men er \u00ab150 prosent uenig\u00bb i mange av kirkas holdninger. Han skj\u00f8nner likevel ikke at ikke enda flere ender opp som katolikker. Varmen i fellesskapet er en av grunnene. Kritikere tar feil, mener Thommessen, av \u00aboss og frimurerne\u00bb n\u00e5r det kommer til beskyldninger om hemmelige nettverk.<\/p>\n<p>Bedriftsr\u00e5dgiver Lisa Wade (44) fikk troen gjennom sin amerikansk-katolske far. Hun merker en ny gl\u00f8d over katolisismen.<br \/>\n\u2013 Konvertittene er jo spinnville. De er s\u00e5 ivrige.<br \/>\n\u2013 Hvorfor det?<br \/>\n\u2013 Blant noen er det kult og trendy. Men iblant f\u00e5r jeg inntrykk av at fascinasjonen for religionen handler mest om at \u00abaiai, der f\u00e5r man vin\u00bb eller \u00abder er det s\u00e5 fin musikk\u00bb. Det sier seg selv at det blir overflatisk. Det blir feil med en slik utenp\u00e5religion. Men man tar seg jo r\u00f8ykepauser under messen ogs\u00e5, s\u00e5 det er en veldig avslappet stemning, ler hun.<\/p>\n<p>\u2013 Vi skal ikke shoppe tilh\u00f8righet i religi\u00f8se kretser som  vi shopper kl\u00e6r og sminke. Vi kan ikke holde p\u00e5 s\u00e5nn med sjelslivet v\u00e5rt, mener Monica \u00d8ien (38), programleder for TV2s livssynsserie \u00abGudene vet\u00bb og konvertitt. Likevel var det nettopp i Oslos handlegate nummer \u00e9n at Dorthe Skappels tidligere glamourreporter fant en st\u00f8rre mening med tilv\u00e6relsen. Hun hadde fartet verden rundt og intervjuet superstjerner, men f\u00f8lte seg tom p\u00e5 innsida.<br \/>\n\u2013 S\u00e5 jeg opps\u00f8kte denne nonnen p\u00e5 Katarinahjemmet i Bogstadveien. For f\u00f8rste gang var det noen som virkelig s\u00e5 Monica. Vi snakket om kj\u00e6rlighet, sex, gudstro og store sp\u00f8rsm\u00e5l. Det ga meg ny retning i livet p\u00e5 mange plan. \u00d8ien fikk Arne Berggren som fadder og fulgte undervisning i flere \u00e5r f\u00f8r hun tok det endelige spranget inn i katolisismen for tre \u00e5r siden. Hun er skeptisk til den nye ekteskapsloven og motstander av abort. Prevensjon syns hun det er vanskeligere \u00e5 mene noe bastant om. For ikke \u00e5 si ugift samliv. Tv-kjendisen beskriver livet som katolikk som en p\u00e5g\u00e5ende pilegrimsreise.<br \/>\n\u2013 Jeg er underveis og klarer ikke \u00e5 forst\u00e5 alt enn\u00e5. Det er krevende \u00e5 bo i et protestantisk land, samtidig som jeg pr\u00f8ver \u00e5 leve opp til det jeg tror p\u00e5. Jeg er 38 \u00e5r gammel. Sannsynligheten for at jeg skal m\u00f8te en jevnaldrende, ugift katolsk mann uten barn i Norge er jo minimal.<br \/>\n\u2013 Isteden lever du som samboer med en ikke-katolikk, med til sammen tre barn fra tidligere forhold?<br \/>\n\u2013 Ja, ja, ja, selvf\u00f8lgelig, jeg vet at vi burde v\u00e6rt gift. Men jeg har ikke d\u00e5rlig samvittighet, for vi har det s\u00e5 fint sammen. Likevel har jeg mange samtaler om dette, b\u00e5de med kj\u00e6resten min og presten.<\/p>\n<p>Arkitekturprofessor og konvertitt Thomas Thiis-Evensen (62) mener Gud er skj\u00f8nnhet. Det l\u00e5 i kortene at han som estetiker skulle dras mot katolisismen med sine mektige kirker i gull og marmor. Noe overflatisk religi\u00f8sitet mener han det likevel ikke er snakk om. Tvert imot.<br \/>\n\u2013 Det er en streng kirke, med mange uoppn\u00e5elige krav til enkeltmennesket. Men det fins en genial ventil. Skriftem\u00e5l. Man pr\u00f8ver jo alltid \u00e5 v\u00e6re den flinkeste gutten i klassen, men ingen kan v\u00e6re det hele tida, derfor kan man g\u00e5 til presten som sier \u00abS\u00e5, s\u00e5, du er snill og god likevel\u00bb, sier Thiis Evensen. Han syns Europa er blitt likegyldig. Det vi trenger n\u00e5 er klare autoriteter.<br \/>\n\u2013 Alle mennesker er f\u00f8dt med en gudsgnist, den m\u00e5 bare tennes.<\/p>\n<p>Religionsforsker og konvertitt Kari Vogt (69) trekker en parallell mellom framveksten av radikal islam i Vesten og oppslutningen om den katolske kirke. Selv om hun er kjent som islamekspert, konverterte hun til katolisismen som 17-\u00e5ring.<br \/>\n\u2013 \u00d8nsket om fastere rammer og klarere svar er et fellestrekk for de to religionene, sier hun. Og f\u00e5r st\u00f8tte av en 25 \u00e5r gammel arkitektstudent p\u00e5 konvertittkurs i Oslo.<br \/>\nAlle som vil bli katolikker m\u00e5 undervises i religionens regler i ett helt \u00e5r. De m\u00e5 g\u00e5 jevnlig i messer og til slutt bli konfirmert ved \u00e5 f\u00e5 korsets tegn smurt med hellig olje i panna f\u00f8r de mottar nattverd for f\u00f8rste gang. Kjeks og vin som katolikkene tror, helt bokstavelig, blir til Kristus\u2019 blod og legeme gjennom en forvandlingsprosess.<br \/>\n\u2013 Det er radikalt \u00e5 v\u00e6re konservativ n\u00e5. Man m\u00e5 g\u00e5 litt motstr\u00f8ms, mener Tor Magnus Horten (25). Han har fortsatt sommerens akkreditering fra rockefestivaler rundt h\u00e5nda og sitter mellom l\u00e6reb\u00f8ker og penner i Mariag\u00e5rden i Lille Vatikanet. De begynte som en klasse p\u00e5 24 s\u00f8kende sjeler. Under halvparten er igjen.<br \/>\n\u2013 Vi er her fordi vi er interesserte, men noen faller av. Jeg har ogs\u00e5 mine tvil. P\u00e5 om Gud i det hele tatt fins og om dette egentlig er noe for meg, sier Horten.<br \/>\nI dag skal elevene l\u00e6re om skriftingen. Pater Ragnar Leer Salvesen er selv konvertitt og forteller om sin debut.<br \/>\n\u2013 Jeg hadde et kjempelangt regnskap over fartsb\u00f8ter.<br \/>\nAt jeg hadde sagt \u00abdet og det ordet\u00bb 15 ganger og drukket altfor mye \u00abs\u00e5 og s\u00e5 mange\u00bb ganger. Det er jo litt morsomt n\u00e5, men etter hvert forandrer skriftem\u00e5let karakter. Til sin egen sjalusi eller svakheter, sier pateren. Elevene stirrer. De forteller at den katolske kirke tiltrekker dem nettopp fordi den er prinsippfast.<br \/>\n\u2013 Den forholder seg ikke til hva folket mener til enhver tid og vingler ikke s\u00e5 mye som Statskirka. Katolisismen er levende, mer sus i serken rett og slett. Ogs\u00e5 gir alt det vakre n\u00e6ring til sjelen, sier Maria Aaen (32).<\/p>\n<p>Blant elitekonvertittene er ikke minst TV 2-profil Gerhard Helskog (45) en erfaren skrifter. Har skriftet omtrent offentlig etter \u00e5 ha beskyldt norske langrennsstjerner for doping i \u00abRikets tilstand\u00bb.<br \/>\n\u2013 Jeg trenger en kirke som kan fortelle meg at det gode finnes i oss, og at vi selv kan jobbe for \u00e5 bli bedre. S\u00e5 mye dumt som jeg har gjort er ikke det et lite poeng, sier han.<br \/>\n\u2013 Hvordan forholder du deg til kirkas forbud mot for eksempel abort?<br \/>\n\u2013 Det er jeg helt enig i, jeg endret syn da jeg selv fikk barn. Kirka skal selvf\u00f8lgelig forsvare alt menneskeliv. S\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re opp til demokratiet \u00e5 avgj\u00f8re hvordan abortlovene skal v\u00e6re. Kirkas motvilje mot \u00e5 ordinere kvinnelige prester karakteriserer han som \u00abhelt uvesentlig\u00bb. Men dens konservative syn p\u00e5 sex blant homofile deler han ikke.<br \/>\n\u2013Som familiefundamentalist er jeg mye mer bekymret over alle skilsmissene som rammer barn hardt, enn jeg er over at homser lover hverandre evig troskap, sier Helskog. TV 2-reporteren setter av en time i uka til \u00e5 tenke over hva mer han kan gj\u00f8re for milj\u00f8et, for venner og for barna sine.<br \/>\n\u2013 Ungene mine har godt av \u00e5 innse at de har en sjel. Og at det finnes verdier som er viktigere enn materialisme, kommersialisme og ytre status.<\/p>\n<p>Ukebladdronning, P4-kjeftesmelle og konvertitt Astrid Gunnestad (70) samler hver november et assortert utvalg mennesker fra samfunnets \u00f8verste hylle til andemiddag hjemme hos seg selv p\u00e5 Frogner i Oslo. De tolv plassene rundt spisebordet hennes har gjennom \u00e5ra blitt okkupert av den katolske biskopen John Willem Gran og ei katolsk nonne, i tillegg til billedhogger Per Ung, direkt\u00f8ren for Grand, skuespillerinne Monna Tandberg, kommentator i VG Elisabeth Skarsb\u00f8 Moen og kitschmaler Odd Nerdrum.<br \/>\n\u2013 Jeg tenker p\u00e5 den katolske kirka som et \u00e5ndelig rekkverk. Noe \u00e5 holde seg i. Samtidig som det ogs\u00e5 er herlig h\u00f8yt under taket. Den tillater at du b\u00e5de sminker deg og drikker vin, kvitrer vertinnen selv.<br \/>\nSom journalist m\u00f8tte Gunnestad pave Johannes Paul to ganger. Som f\u00f8rste nordmann noensinne ble hun invitert p\u00e5 messe i hans private kapell og mottok nattverd fra ham personlig. Det viktigste var likevel \u00e5 bli tatt bilde av sammen med paven.<br \/>\n\u2013 Jeg snakket som en foss s\u00e5 han ikke skulle g\u00e5 videre. Han m\u00e5tte til slutt legge h\u00e5nda p\u00e5 hodet mitt og velsigne meg, s\u00e5 jeg skulle holde kjeft. Ha-ha! Gunnestad stopper et lite sekund.<br \/>\n\u2013 Men at han kunne st\u00e5 nede i S\u00f8r-Amerika og snakke med disse fattige kvinnene og be dem ikke bruke prevensjon\u2026 Det er jo fortvilende, sier Gunnestad. Selv vokste hun opp i \u00abet svart, trasig pinsevennmilj\u00f8\u00bb.<br \/>\n\u2013 Jeg hatet den p\u00e5trengende troen der de stakk nesa opp i ansiktet mitt og spurte \u00abn\u00e5, hvordan har du det med Jesus i dag?\u00bb Mens statskirka til gjengjeld er veldig utvanna, der folk tropper opp p\u00e5 julaften uten \u00abh\u00e6\u2019ren fl\u00f8tte meg\u00bb \u00e5 kunne si Faderv\u00e5r en gang, mener hun.<\/p>\n<p>\u2013 Den norske kirke er blitt et blodfattig og byr\u00e5kratisk organ, mens det \u00e5penbart er et sug i norsk samtid etter fellesskap og stemning. Se bare p\u00e5 hvordan vi reagerte da Olav V d\u00f8de. Folkemassene avholdt den reneste messe ute p\u00e5 slottsplassen uten \u00e5 vite det selv, med et hav av blomster og tente lys. Vi feirer St. Lucia-dagen og Halloween.<br \/>\nDette er katolske skikker, sier arkitekt og konvertitt Peter Butensch\u00f8n (64), nylig avg\u00e5tt rektor p\u00e5 Kunsth\u00f8gskolen i Oslo. Han konverterte som 20-\u00e5ring.<br \/>\n\u2013 Jeg ble tiltrukket av det urbane, globale fellesskapet i kontrast til den lavkirkelige norske landsbygda med Hans Nielsen Hauge og Indremisjonen, sier Butensch\u00f8n som ogs\u00e5 tar inn over seg de \u00abilleluktende delene av historien\u00bb.<br \/>\n\u2013 Inkvisisjonen. Brenning av mennesker p\u00e5 b\u00e5let. Jakten p\u00e5 vrangl\u00e6re. Men som Sigrid Undset svarte da hun ble spurt hvordan hun kunne v\u00e6re katolikk, n\u00e5r ogs\u00e5 Adolf Hitler var det: \u00abJeg konverterer ikke til katolikkene, men til katolisismen\u00bb.<br \/>\n\u2013 Hvilket forhold har du til paven?<br \/>\n\u2013 Jeg har store problemer med paved\u00f8mmet og det jeg oppfatter som sosialt uansvarlige holdninger i forhold til prevensjon og aids. For ikke \u00e5 snakke om det bakstreverske synet p\u00e5 seksualitet og homofili.<br \/>\n\u2013 Kan du bare velge \u00e5 se bort ifra disse holdningene?<br \/>\n\u2013 Jeg opplever at takh\u00f8yden er tilstrekkelig, ja. Min inspirasjon er mer den katolske kirkes radikale tradisjon i Latin-Amerika, der den har v\u00e6rt p\u00e5 de fattiges side og bidratt til \u00e5 velte milit\u00e6rdiktaturer.<\/p>\n<p>&#8230; Med begeistret trykksverte fikk Dagbladets tidligere kulturredakt\u00f8r \u2013 og kirkerefser \u2013 men n\u00e5 konvertitt Hans Fredrik Dahl (68), b\u00e5de lesere og ekskolleger til \u00e5 sette kaffen i vrangstrupen med sin nyfrelste kronikk i fjor h\u00f8st.<br \/>\nDen dramatiske forhistorien starter p\u00e5 kontoret hans p\u00e5 Blindern: Dahl rammes av hjerneslag og blir alvorlig syk. Legene mener han kan d\u00f8 n\u00e5r som helst. Men s\u00e5 skjer det rare: Den inntil da ikke-troende medieprofessoren ber om den siste olje \u2013 syndenes forlatelse \u2013 fra den katolske kirke. I flere d\u00f8gn ligger han i ubevisst tilstand p\u00e5 intensivavdelingen. Da han v\u00e5kner opp, er det med et \u00f8nske om \u00e5 bli katolikk. Der og da, mellom slanger og blinkende maskiner, konverterer han. S\u00e5 blir han p\u00e5 nesten uforklarlig vis frisk.<br \/>\n\u2013 For meg var det stabiliteten som appellerte. Noe solid og trygt i en verden der alt flyter og vi dupper opp og ned, sier Dahl. Men tilf\u00f8yer:<br \/>\n\u2013 Kirka er kanskje ikke s\u00e5 glad i den kulturradikalismen som jeg er en del av og jeg har slett ikke gitt opp alt jeg sto for tidligere. Det er en utfordring \u00e5 f\u00e5 de to dimensjonene til \u00e5 harmonere. \u00abBare ta dette med prestene. At de absolutt skal v\u00e6re menn. Og at de m\u00e5 leve i s\u00f8libat. Hva kan meningen v\u00e6re med dette?\u00bb undrer Dahl i Dagblad-kronikken. Og resonnerer videre: \u00abJesus valgte selv bare menn som disipler i sin innerste krets. [\u2026] To hundre \u00e5rs likestillingsfeminisme m\u00e5 da vike\u00bb.<\/p>\n<p>S\u00e5nn kunne opprullingen av det katolske elitefenomenet ha fortsatt. Fra Dahl og akademia g\u00e5r linja videre inn til andre maktarenaer. For eksempel til rettsvesenet, der vi finner tidligere riksadvokat, h\u00f8yesterettsdommer og konvertitt Georg Fredrik Rieber-Mohn (63). Han skj\u00f8nner at den katolske kirkes regler kan oppleves provoserende for nordmenn flest og mener \u00abman m\u00e5 v\u00e6re innenfor troen for \u00e5 forst\u00e5\u00bb. Blant politikkens gamle ringrever forteller h\u00f8yreveteran og konvertitt Lars Roar Langslet (72) om da han fikk forb\u00f8nn av den katolske biskopen i Oslo personlig mot en ondartet tarmsvulst for to \u00e5r siden. I kulturens verden kunne skuespillerinnen Henny Moan (72) forklart hvorfor hun ofte er \u00e5 se i Mariakirken i B\u00e6rum og for tida vurderer \u00e5 konvertere. F\u00f8r ferden videre ville tatt oss inn i ganske andre, men p\u00e5 sitt vis like innflytelsesrike kretser. Det er nemlig ikke bare den eldre garde som faller p\u00e5 kne for paven.<\/p>\n<p>\u2013 Den nye generasjonen katolikker ser p\u00e5 religionen v\u00e5r med et litt mer liberalt skr\u00e5blikk, sier P3-kjendis og konvertitt Pia Skevik (27).<br \/>\nI hovedstadens uteliv er Skevik en kjent figur som DJ for Norges unge elite. N\u00e5 st\u00e5r hun i en krimskramsbutikk i Brugata og strekker seg etter et jesusbilde i fargerik 3D-versjon.<br \/>\n\u2013 Den der er jo helt fantastisk. Den vil jeg ha. Det er egentlig liten skille mellom ironisk kitch og ekte katolske pyntegjenstander. Men de plastrosenkransene som H&#038;M produserte for to \u00e5r siden gj\u00f8r meg forbanna. Skeviks ekte rosenkrans har viklet seg inn iPod-ledningen hennes. For tolv \u00e5r siden konverterte hun, en stund vurderte hun til og med \u00e5 g\u00e5 i kloster. En gang Skevik gikk langs Aker Brygge, oppdaget hun en dame hun tenkte \u00abbare m\u00e5tte v\u00e6re nonne\u00bb. Kvinnen l\u00f8ftet \u00f8yenbrynene og svarte: \u00abHvordan kan du vite det mitt barn?\u00bb.<br \/>\n\u2013 Nonnen burde jo ha vervet meg, men hun sa: \u00abNei, nei, du skal f\u00f8de barn\u00bb. \u00c5 bli mamma er den viktigste jobben i verden. Like etter kommer leger og l\u00e6rere, sier hun.<br \/>\nPia Skevik har et reisealter p\u00e5 st\u00f8rrelse med en fyrstikkeske i lommeboka. Den tok hun med seg til Tokyo for to uker siden, der hun giftet seg borgerlig med agnostikerkj\u00e6resten. Til sommeren skal ekteskapet forsegles i Oslo.<br \/>\n\u2013 Jeg tror p\u00e5 ekteskapet og v\u00e5rt skal vare. Gresset er alltid gr\u00f8nnest der du vanner det. Men skulle typen bli drittlei, forblir jeg separert resten av livet. Ett bryllup f\u00e5r holde.<br \/>\n\u2013 Hvordan skal barna oppdras n\u00e5r mamma og pappa st\u00e5r p\u00e5 hver sin side av kirked\u00f8ra?<br \/>\n\u2013 De f\u00e5r velge selv n\u00e5r de blir gamle nok.<br \/>\n\u2013 Blir det mange barn, siden dere ikke f\u00e5r bruke prevensjon?<br \/>\n\u2013 Jeg kommer nok til \u00e5 praktisere den reglen, ja, s\u00e5 vi f\u00e5r se. Jeg skal jo ikke v\u00e6re DJ til jeg blir 50 \u00e5r heller.<br \/>\n\u2013 B\u00f8yer du deg ydmykt for alle pavens holdninger?<br \/>\n\u2013 Nei, man trenger ikke v\u00e6re enig i alt som st\u00e5r i brosjyren til partiet Venstre. Men man kan da stemme likevel. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En vennlig leser har sendt meg en pdf-fil av Dagbladets l\u00f8rdagsmagasin. Etter \u00e5 ha lest artikkelen gjennom ganske grundig, syns jeg vel ikke den er s\u00e5 sjokkerende som noen andre har ment &#8211; hva annet kunne man vente seg i Dagbladet? Noen konvertitter sier sjokkerende ting, men vi prester er jo faktisk vant til slikt, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,3],"tags":[],"class_list":["post-3649","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3649","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3649"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3649\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3649"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3649"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3649"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}