Jeg kom for et par uker siden over et lite skrift av pastor van der Burg, som han utga i 1944. Det heter Forklaring av den hellige messe<\/b>; f\u00f8rste deler av heftet gjennomg\u00e5r og forklarer messen ledd for ledd, mens andre del gir en grundigere forklaring av deler av messen. Jeg har skannet det inn og holder n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8re gjennomgangen\/ korreksjonen. (De som husker van der Burg fra Stavanger, sier at han la heftet ut i kirken, slik at de som hadde behov for det, kunne f\u00e5 hjelp under messen.)<\/p>\n
Jeg legger snart ut hele heftet p\u00e5 nettet, men i f\u00f8rste omgang tar jeg med kap. IV om messen:<\/p>\n
Om Eukaristien som offer.<\/b><\/p>\n
Jesus gj\u00f8r seg n\u00e6rv\u00e6rende p\u00e5 alteret ikke bare for \u00e5 v\u00e6re en gave til oss, men ogs\u00e5 for \u00e5 hengi seg som en offergave til sin himmelske Fader. At Jesus \u2013 s\u00e5ledes som vi vil bevise har innstiftet Nattverden som et offer, er et nytt bevis p\u00e5 Jesu virkelige n\u00e6rv\u00e6r i Alterets hellige Sakrament. Et offer av bare br\u00f8d og vin ville v\u00e6re uverdig for den Nye Pakt.<\/p>\n
Hva er et offer? Et offer er en synlig gave, som gis til Gud for \u00e5 anerkjenne Ham som den h\u00f8yeste Herre. I egentlig betydning kan vi ikke gi Gud noe, da alt tilh\u00f8rer Ham. Men vi kan for hans skyld gi avkall p\u00e5 noe (for eks. ved tilintetgj\u00f8ring eller slaktning) for derved \u00e5 uttrykke Guds herred\u00f8mme (Guds rett til \u00e5 kreve alt av oss). Fra menneskeslektens begynnelse av har fremb\u00e6ring av ofre v\u00e6rt h\u00f8ydepunktet i den religi\u00f8se kultus. Allerede Kain og Abel frambar ofre og uten tvil bar Gud selv l\u00e6rt dem det. Ogs\u00e5 patriarkene ofret, og i Moseloven var alle slags ofre strengt foreskrevet av Gud. Offerkultusen hos s\u00e5 godt som alle folk vitner om at det er et naturlig behov hos menneskene \u00e5 dyrke Gud ved ofre.<\/p>\n
Den Gamle Pakts ofre var forbilleder p\u00e5 Kristi offer, og m\u00e5tte derfor avskaffes i den Nye Pakt. Men derav f\u00f8lger ikke at det etter Kristi korsd\u00f8d ikke lenger skulle finne sted noen offerritus. Liksom det i den Gamle Pakt trengtes ofre til forkynnelse av Kristi kommende korsd\u00f8d, s\u00e5ledes trenges det i den Nye Pakt en vedvarende offerritus til \u00e5 \u201dforkynne Herrens d\u00f8d\u201d, som er fullbrakt, for at minnet om den kan holdes levende helt inntil verdens ende (1 Kor. 11, 26). Men den store forskjell mellom den Gamle Pakts ofre, som skulle forkynne Kristi kommende korsoffer, og den Nye Pakts offer, som skal forkynne Kristi fullbrakte korsoffer, er at de f\u00f8rste bare var billeder, mens det siste samtidig inneholder den ofrede Kristus.<\/p>\n
P\u00e5 korset \u201dofret Jesus seg \u00e9n gang for alle\u201d (Hebr. 7, 27) i den betydning at Han led \u00e9n gang for alle (9, 26). Men denne ene lidelse ofrer Jesus gjennom den hellige messe stadig p\u00e5 nytt for oss til sin himmelske Fader. Han lider ikke p\u00e5 nytt, men Han tilbyr p\u00e5 nytt det Han har lidt. Og det gj\u00f8r Han p\u00e5 en s\u00e5dan m\u00e5te at Han samtidig fremstiller sin korsd\u00f8d ved \u00e5 bringe seg i en utvortes tilstand av slaktoffer. For \u00e5 etterligne sin blodsutgytelse p\u00e5 korset forbinder Han sitt legeme og blod til de adskilte skikkelser av br\u00f8d og vin. \u201dVed ordet drar presten Ordet ned, og med sin munn som sverd skj\u00e6rer han ved et ublodig snitt Herrens legeme og blod fra hverandre\u201d (Greg. av Naz. Ep. 171). Liksom p\u00e5 korset fornedrer Jesus seg selv, idet Han i det ytre legger sin herlighet fra seg. Bundet til livl\u00f8se skikkelser ligger Han tilsynelatende d\u00f8d p\u00e5 alteret.<\/p>\n
Nattverdens offerkarakter fremg\u00e5r klart:<\/p>\n
1.
\nAv Jesu ord. Nattverden er if\u00f8lge Jesu ord det nye p\u00e5skelam hvorved den Gamle Pakts p\u00e5skelam gikk i oppfyllelse (Luk. 22, 15-16). Derfor innstiftet Han Nattverden p\u00e5 samme tid som j\u00f8dene holdt sitt p\u00e5skem\u00e5ltid. Men det j\u00f8diske p\u00e5skelam var et virkelig offer, et \u201dp\u00e5skeoffer\u201d (2 Mos. 12, 27), et \u201dHerrens offer\u201d (4 Mos. 9, 13). Og derav f\u00f8lger at ogs\u00e5 Nattverden er et virkelig offer.<\/p>\n
I Nattverden hengir Jesus seg for oss (og ikke bare til oss). \u201dDette er mitt legeme som gis (=allerede n\u00e5, og ikke f\u00f8rst p\u00e5 korset) for dere\u201d (Luk. 22, 19).<\/p>\n
Nattverdkalken er en offerkalk, hvori Jesu blod ble utgytt, allerede f\u00f8r det ble utgytt p\u00e5 Golgata. \u201dDette er mitt blod som utgydes\u201d (Matt. 26, 28; Mark. 14, 24; Luk. 22, 20). Jesus taler om en utgydelse av blodet for s\u00e5 vidt det er inneholdt i kalken. S\u00e6rlig tydelig fremg\u00e5r det av teksten hos Lukas, hvor ordene \u201dsom utgydes\u201d forbindes med \u201ddenne kalk\u201d.<\/p>\n
Innstiftelsesordene er en bevisst hentydning til den offerritus hvorved Moses opprettet den Gamle Pakt. Sml. 2 Mos. 24, 8: \u201dDette er den Pakts blod som Herren har inng\u00e5tt med dere\u201d.<\/p>\n
2.
\nAv Paulus’ ord. Paulus kaller nattverdbordet et \u201dslaktofferalter\u201d (thusiast\u00e9rion Hebr. 13, 10), som han henviser til for \u00e5 holde de troende borte fra deltagelsen i de j\u00f8diske og hedenske offerm\u00e5ltider (Hebr. 13, 9-11; 1 Kor. 10, 18-21). P\u00e5 sistnevnte sted skriver Paulus, straks etter at han har talt om Nattverden: \u201dSe til Israel etter kj\u00f8det; har ikke de som spiser offerne, samfunn med alteret? …. Hva hedningene ofrer, det ofrer de til de onde \u00e5nder\u201d. Og s\u00e5 tilf\u00f8yer han: \u201dDere kan ikke ha del i Herrens bord og i de onde \u00e5nders bord\u201d.<\/p>\n
3.
\nAv profetene. Messeofret er en oppfyllelse av Malakias’ profeti om det \u201drene spiseoffer\u201d som skulle avl\u00f8se de j\u00f8diske ofre og \u201d bli fremb\u00e5ret p\u00e5 alle steder\u201d. Sml. Mal. 1, 10-11: \u201dJeg har ingen lyst til dere (j\u00f8der), sier Herren, h\u00e6rskarenes Gud, og vil ikke mer motta noe offer fra deres h\u00e5nd; ti fra solens oppgang og inntil dens nedgang skal mitt navn bli stort blant folkene, og p\u00e5 alle steder skal det ofres (vellukt) og fremb\u00e6res for mitt navn et rent spiseoffer\u201d (Mincha = i det liturgiske spr\u00e5kbruk et ublodig offer, s\u00e6rlig best\u00e5ende av hvetemel).<\/p>\n
P\u00e5 den hellige messe kan vi ogs\u00e5 anvende Salme 109 (110), 4: \u201dDu er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.\u201d En yppersteprests vesentlige oppgave er \u00e5 fremb\u00e6re ofre (Hebr. 5,1; 8,3). Og Melkisedeks spesielle offerm\u00e5te (eller \u201dvis\u201d \u00e5 v\u00e6re prest p\u00e5) bestod i det ublodige offer av br\u00f8d og vin, som var et billede p\u00e5 Jesu vedvarende Nattverdoffer under skikkelser av br\u00f8d og vin. (1 Mos. 14,18).<\/p>\n
4.
\nAv tradisjonen. Hele oldkirken har betraktet nattverdfeiringen som en offerhandling. Vi har utallige beviser for dette i kirkefedrenes skrifter. Blant de eldste kirkelige forfattere, som stod apostlene n\u00e6r, kan s\u00e5ledes nevnes Didake (14,1); Justin (Dial. c. Tryph. 41), Ireneus (Adv. h\u00e6r. 4, 17, 5), som alle omtaler Eukaristien som den Nye Pakts offer, som er anordnet av Gud, og blir fremb\u00e5ret i hele verden. De ser deri en oppfyllelse av Malakias’ profeti om det rene spiseoffer. Sml. ogs\u00e5 Ignatius, som kaller nattverdbordet \u201det slaktofferalter\u201d (Fil. 4) og Clemens, som taler om de biskoper og prester som apostlene p\u00e5 Kristi befaling innsatte for i fremb\u00e6re ofre til de fastsatte tider (Ep. ad Cor. 40 og 44). Vi kan ogs\u00e5 henvise til alle de gamle liturgier.<\/p>\n
Messeofret for\u00f8ker ikke korsofrets fortjenester. Det f\u00e5r hele sin kraft fra korsofret, som det ikke overskygger, men nettopp stiller i v\u00e5r midte. Jesu prestegjerning i Nattverden er like s\u00e5 lite en forringelse av korsofret som hans \u201duforgjengelige prested\u00f8mme\u201d i himmelen er det (Hebr. 7, 24).<\/p>\n
\u201dVed majestetens trone\u201d (Hebr. 8, 1) st\u00e5r Jesus som evig prest. Og p\u00e5 samme m\u00e5te som Han er evig prest er Han ogs\u00e5 evig offerlam. Som \u201det lam, liksom slaktet\u201d (\u00c5p. 5, 6) viser Han Faderen de s\u00e5rmerker Han har beholdt i sitt forherligede legeme (Joh. 20, 20. 27; Luk. 24, 39-40).<\/p>\n
Denne himmelske offertjeneste, som er midtpunkt for de helliges eukaristi (takksigelse \u00c5p. 5, 12 flg.), vil Jesus ogs\u00e5 la oss p\u00e5 jorden ta del i. Og det er i dette \u00f8yemed Han har innstiftet den hellige messe, hvorved Han uten \u00e5 forlate himmelen if\u00f8rer seg et offerlams skikkelse midt iblant oss. For \u00e5 neddra Guds miskunn over den syndige jord lar Han hvert \u00f8yeblikk sitt utgydte blod tale fra utallige altre p\u00e5 jorden, det \u201dblod som taler bedre enn Abels\u201d (Hebr. 12, 24).<\/p>\n
N\u00e5r vi overv\u00e6rer den hellige messe, m\u00e5 vi ha den levende forestilling at vi st\u00e5r under Kristi kors. Messeofret er i vesen det samme offer som korsofret, som det p\u00e5 en hemmelighetsfull m\u00e5te gj\u00f8r n\u00e6rv\u00e6rende blant oss. Den samme Jesus som ofret og ble ofret p\u00e5 korset, er prest og offerlam p\u00e5 alteret. Og dessuten m\u00e5 vi tenke p\u00e5 at Jesus innstiftet den hellige messe i den samme natt da Han ble overgitt til \u00e5 korsfestes (\u201dI den natt da Han ble forr\u00e5dt\u201d 1 Kor. 11, 23). Det var da at Han uttalte sitt maktord: \u201dGj\u00f8r dette til minne om meg \u201d, hvorved Han gav sine apostler og deres rettmessige etterf\u00f8lgere makt til \u00e5 gj\u00f8re det samme som Han hadde gjort. Av dette maktord, som fortsetter a virke inntil verdens ende, f\u00e5r prestenes konsekrasjonsord sin kraft. Og derfor kan man i virkeligheten si at hver messe inntil verdens ende blir fremb\u00e5ret av Kristus i nattverdsalen. I samme fryktelige natt Jesus overgav seg til sin blodige d\u00f8d p\u00e5 korset, overgav Han seg til sin vedvarende mystiske d\u00f8d i Sakramentet. Den himmelske Fader ser i hver hellig messe en handling av en lidende Jesus da Han sto beredt til \u00e5 la seg korsfeste for oss. Alle hostier og nattverdkalker inntil verdens ende var liksom i Jesu hender i nattverdsalen. P\u00e5 en skj\u00f8nn m\u00e5te uttrykkes dette i den b\u00f8nn presten uttaler like f\u00f8r konsekrasjonen av kalken: \u201dLikes\u00e5 tok Han denne kalk i sine hellige og \u00e6rverdige hender\u201d.<\/p>\n
Jesus bringer sitt korsoffer blant oss for at vi alle kan st\u00e5 under korset og der erkjenne hans kj\u00e6rlighet og syndens ondskap. Han vil at vi ved \u00e5 g\u00e5 til korset skal vitne om v\u00e5r tro p\u00e5 korset og s\u00e5ledes del i fruktene av hans lidelse. Jesus ofrer seg i v\u00e5rt n\u00e6rv\u00e6r, fordi Han ogs\u00e5 vil bli ofret av oss. Og sammen med Ham m\u00e5 vi ogs\u00e5 ofre oss selv. Ja, dette m\u00e5 vi ikke glemme: N\u00e5r Jesus lar oss st\u00e5 under sitt kors, er det ikke bare for at vi skal v\u00e6re prester sammen med Ham, men ogs\u00e5 offerlam. I og med Kristus, v\u00e5rt hode, m\u00e5 ogs\u00e5 hans mystiske legeme, de troende, ofres. Ved overgivelse av v\u00e5r vilje m\u00e5 vi gj\u00f8re oss til ett offer med Ham, s\u00e5 Han kan b\u00e6re oss fram sammen med seg selv.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg kom for et par uker siden over et lite skrift av pastor van der Burg, som han utga i 1944. Det heter Forklaring av den hellige messe; f\u00f8rste deler av heftet gjennomg\u00e5r og forklarer messen ledd for ledd, mens andre del gir en grundigere forklaring av deler av messen. Jeg har skannet det inn […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,30],"tags":[],"class_list":["post-3674","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3674","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3674"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3674\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3674"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3674"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3674"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}