«Det latinske spr\u00e5k i v\u00e5r liturgi vitner om den katolske Kirkes enhet med oldkirken. Sektene, som skiller seg fra moderkirken, beholder aldri latin som sitt liturgiske spr\u00e5k. Derfor er allerede det faktum at man i St. Olavs tid her i landet leste messen p\u00e5 latin, et bevis p\u00e5 at det er den katolske Kirke han innf\u00f8rte i Norge.»<\/b><\/p>\n
(Fra nest siste kapittel i van der Burgs bok: «Forklaring til den hellige messe»)<\/p>\n
Grunnen dertil er ikke at Kirken \u00f8nsker \u00e5 hemmeligholde messeb\u00f8nnenes innhold. I en katolsk b\u00f8nnebok kan enhver finne en oversettelse av den latinske tekst. Heller ikke har Kirken noen interesse av \u00e5 ville s\u00e5re v\u00e5re nasjonalf\u00f8lelser. Enhver m\u00e5 kunne forst\u00e5 at det er meget alvorlige grunner som har beveget den til \u00e5 holde fast ved det latinske spr\u00e5k i sin liturgi. Vi vil nevne noen av dem:<\/p>\n
Latin er et d\u00f8dt spr\u00e5k, som ved sin uforanderlighet er bedre i stand til \u00e5 bevare de guddommelige sannheter uforfalsket enn et levende spr\u00e5k, hvis ord og betydning ofte skifter med tidene.<\/p>\n
Det latinske spr\u00e5k i v\u00e5r liturgi vitner om den katolske Kirkes enhet med oldkirken. Sektene, som skiller seg fra moderkirken, beholder aldri latin som sitt liturgiske spr\u00e5k. Derfor er allerede det faktum at man i St. Olavs tid her i landet leste messen p\u00e5 latin, et bevis p\u00e5 at det er den katolske Kirke han innf\u00f8rte i Norge.<\/p>\n
Et felles liturgisk spr\u00e5k synliggj\u00f8r og bevarer bedre enheten og freden i Kristi verdensomfattende Kirke. Enhver spr\u00e5kstrid holdes derved fjernt fra Kristi hellige offer, som skal samle alle kristne. Hvor viktig dette er vil enhver forst\u00e5 som tenker p\u00e5 all den splittelse og fanatisme som spr\u00e5kstriden (s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av de stadige forandringer av landegrensene) i alle \u00e5rhundrer har fremkalt. Takket v\u00e6re det latinske spr\u00e5k f\u00f8ler en katolikk seg i et fremmed land straks hjemme i kirken. Ogs\u00e5 prestene har derved anledning til \u00e5 feire offerhandlingen i de land hvor de er ukjent med spr\u00e5ket.<\/p>\n
At presten ber messeb\u00f8nnene p\u00e5 latin istedenfor p\u00e5 folkets eget spr\u00e5k, er ogs\u00e5 av aller st\u00f8rste betydning ved at det minner de troende om at messens egentlige verdi ikke best\u00e5r i prestens b\u00f8nner, men i Kristi offerhandling. Istedenfor at det latinske spr\u00e5k hindrer de troendes forst\u00e5else av messen, henleder det faktisk bedre enn noe levende spr\u00e5k deres oppmerksomhet p\u00e5 det vesentlige ved messen. Dersom messen overalt ble holdt p\u00e5 folkets eget spr\u00e5k, ville mange komme til \u00e5 legge for mye vekt p\u00e5 at man forst\u00e5r presten. De ville glemme at hovedsaken ved overv\u00e6relsen av messen best\u00e5r i \u00e5 v\u00e6re tilstede ved Jesu offerhandling. Og f\u00f8lgen ville v\u00e6re at de, n\u00e5r de kommer p\u00e5 et sted hvor de ikke har anledning til \u00e5 h\u00f8re sitt eget spr\u00e5k, ville holde seg vekk fra messen.<\/p>\n
Ved hjelp av det latinske spr\u00e5k oppdrar ogs\u00e5 Kirken de troende til \u00e5 be mer personlig. De blir n\u00f8dt til \u00e5 be messeb\u00f8nnene selv, istedenfor at de bare kan sitte og \u201dh\u00f8re p\u00e5 presten\u201d.
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
«Det latinske spr\u00e5k i v\u00e5r liturgi vitner om den katolske Kirkes enhet med oldkirken. Sektene, som skiller seg fra moderkirken, beholder aldri latin som sitt liturgiske spr\u00e5k. Derfor er allerede det faktum at man i St. Olavs tid her i landet leste messen p\u00e5 latin, et bevis p\u00e5 at det er den katolske Kirke han […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,30],"tags":[],"class_list":["post-3680","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-van-der-burg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3680","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3680"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3680\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3680"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3680"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3680"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}