{"id":3687,"date":"2008-10-15T13:16:31","date_gmt":"2008-10-15T11:16:31","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1493"},"modified":"2012-02-13T10:53:21","modified_gmt":"2012-02-13T09:53:21","slug":"vil-kravet-om-at-homofile-skal-fa-gifte-seg-i-kirken-torpedere-dr%c3%b8mmen-om-luthersk-katolsk-nattverdfellesskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/10\/vil-kravet-om-at-homofile-skal-fa-gifte-seg-i-kirken-torpedere-dr%c3%b8mmen-om-luthersk-katolsk-nattverdfellesskap\/","title":{"rendered":"Vil kravet om at homofile skal f\u00e5 gifte seg i kirken, torpedere dr\u00f8mmen om luthersk-katolsk nattverdfellesskap?"},"content":{"rendered":"<p>V\u00e5rt Lands papirutgave har i dag et langt intervju med kardinal Walter Kasper; om situasjonen for lauthers-katolisk dialog, samforst\u00e5else og samarbeid. Og her er han like tydelig som han har v\u00e6rt overfor anglikanerne; i den grad moderne, liberal moral aksepteres av disse kirkene, \u00f8delegges det \u00f8kumeniske samarbeidsklimaet. (Til anglikanerne la han til at innf\u00f8ring av kvinnelige biskoper i England ville ha samme negative effekt, men mht embedssynet st\u00e5r lutheranere og katolikker mye lenger fra hverandre.)<\/p>\n<p>Her gjengir jeg de viktigste delene av intervjuet:<\/p>\n<p><strong>Vil kravet om at homofile skal f\u00e5 gifte seg i kirken, torpedere dr\u00f8mmen om luthersk-katolsk nattverdfellesskap?<br \/>\n<\/strong><br \/>\nSelve kardinalsp\u00f8rsm\u00e5let i dialogen mellom lutheranere og katolikker, som har p\u00e5g\u00e5tt intensivt de siste ti\u00e5rene, er nettopp n\u00e5r de to kirkene blir enige nok t\u00e5 \u00e5 samles rundt Herrens bord.<\/p>\n<p>Men selv ikke en kardinal kan svare p\u00e5 dette. Walter Kasper, mektig leder for Det pavelige r\u00e5det for fremme av kristen enhet, sier derimot at samfunnsutviklingen har gjort denne dr\u00f8mmen langt vanskeligere bare p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r.<\/p>\n<p><em>&#8211; Vi har f\u00e5tt en helt ny situasjon. En liberal del av de protestantiske kirker har et helt annet moralsk prinsipp. Dette er veldig leit, fordi vi ikke lenger kan gi et felles vitnesbyrd om abort, eutanasi, bioetikk og homoseksualitet,<\/em> sier kardinalen. <!--more--><\/p>\n<p>Tyskeren som gjestet Menighetsfakultetets 100-\u00e5rsjubileum forrige helg, var en av sjefsarkitektene da lutheranere og katolikker i 1999 la 500 \u00e5rs stridigheter om hvordan mennesker blir frelst bak seg, og undertegnet \u00abFelleserkl\u00e6ringen om rettferdiggj\u00f8relsen\u00bb.<\/p>\n<p><em>&#8211; Jeg vil legge vekt p\u00e5 at vi har gjort stor fremgang. N\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 min egen barndom og ungdom, kunne lutheranere og katolikker knapt snakke sammen. Det var mye polemikk og ingen m\u00f8tepunkter. I dag har vi en annen situasjon. Dette er meget positivt, og vi skal fortsette dialogen. Det neste steget vi tar, er \u00e5 samtale om kirken. Hva er kirken? Hva er dens embeter? Hva betyr presteembetet? Hva betyr biskop? Og til slutt pavemakten.<br \/>\n<\/em><br \/>\n&#8211;  Men det andre store temaet i fortsettelsen av dialogen mellom lutheranere og katolikker, er disse etiske sp\u00f8rsm\u00e5lene. Splittelsen p\u00e5 dette feltet blir ogs\u00e5 en ny utfordring n\u00e5r kirkes skal vise det religi\u00f8se fundamentet som v\u00e5rt samfunn m\u00e5 bygge p\u00e5, sier kardinalen.<\/p>\n<p>Han fortsetter<br \/>\n<em>&#8211;  Derfor er ikke dette bare et sp\u00f8rsm\u00e5l for kirken. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l for v\u00e5rt samfunn og dets fremtid. Derfor er det i tjeneste for samfunnet at vi m\u00e5 diskutere dette.<\/em><\/p>\n<p>\u2026 \u2026 Derfor var det viktig for ham \u00e5 ta opp \u00abGudsbegrepet i v\u00e5r tid\u00bb da han gjestet MF-jubileet:<br \/>\n<em>&#8211;  Vi har n\u00e5dd en grad av sekularisering som gj\u00f8r det presserende \u00e5 snakke tydelig om Gud som livets fundament og livets m\u00e5l. Jeg tror at det er n\u00e5 vi har denne sjansen. Gud har lenge v\u00e6rt privatisert, men er i dag tatt med tilbake til torget av islam og ny\u00e5ndelighet. Og denne sjansen m\u00e5 vi gripe. For det er en historisk erfaring at et samfunn uten et religi\u00f8st fundament ikke vil overleve<\/em>, sier Kasper.<\/p>\n<p>Kan uenigheten om hvordan kirkene skal m\u00f8te det moderne samfunnet, totalt \u00f8delegge arbeidet for kristen enhet?<\/p>\n<p><em>&#8211; Ikke totalt, selvf\u00f8lgelig. Vi har mye sammen som ikke er mulig \u00e5 \u00f8delegge. Vi er alle d\u00f8pt, og ingen kan reversere dette. Men dette er vitale sp\u00f8rsm\u00e5l, og derfor har de en meget splittende kraft. De er fulle av f\u00f8lelser. Vi kan se p\u00e5 den anglikanske kirke hvor splittende dette kan bli. Derfor vil jeg foresl\u00e5 at lutherske kirker er forsiktige og ikke g\u00e5r i den samme retningen. Dette kan \u00f8delegge kirken, fordi tro ikke bare er noe intellektuelt. Det er ikke en teori vi har. Tro er en l\u00f8ftende kraft i livet. Derfor skal vi se p\u00e5 hva Skriften sier om eksempelvis homofili, og ikke g\u00e5 i den fellen som v\u00e5rt moderne og postmoderne samfunn utgj\u00f8r.<br \/>\n<\/em><br \/>\n&#8211;  Hvordan mener du at lutherske kirker b\u00f8r gripe, an homofilidebatten?<\/p>\n<p><em>&#8211;  De skal se p\u00e5 det prinsippet som lutherske kirker hviler p\u00e5: Skriftens suverenitet. Det er hva den sier om homoseksualitet, familie og relasjonen mellom menn og kvinner som m\u00e5 v\u00e6re modellen, og ikke hva trendene sier. Bibelen sier ikke at vi skal diskriminere mennesker p\u00e5 grunn av deres seksuelle orientering, men fra f\u00f8rste side er Skriften tydelig p\u00e5 at mennesker skal leve sammen som mann og kvinne, og skape et avkom.<\/em><\/p>\n<p>&#8211;  Her vil mange si at vi snarere enn bokstavene skal se tilde prinsippene som Bibelen reflekterer, og at st\u00f8rst av alt er kj\u00e6rligheten.<\/p>\n<p><em>&#8211;  Selvsagt er kj\u00e6rlighet viktig. Men kj\u00e6rlighet er et begrep som forst\u00e5s sv\u00e6rt forskjellig. Vi m\u00e5 snakke om sannhet, ikke bare en kortvarig f\u00f8lelse. Ordet kj\u00e6rlighet kan bli misbrukt. Det er noe superseri\u00f8st. Det m\u00e5 f\u00f8lges av sannhet, forsakelse og trofasthet.<br \/>\n<\/em><br \/>\n&#8211;  Hvor lang tid vil det ta f\u00f8r lutheranere og katolikker kan g\u00e5 til nattverd sammen?<\/p>\n<p><em>&#8211;  Det kan jeg ikke svare p\u00e5. jeg kan gj\u00f8re det som er mulig for meg i dette \u00f8yeblikk, og det skal vi alle gj\u00f8re. Vi kan be om at det m\u00e5 skje, men vi kan ikke framtvinge enhet.<\/em><\/p>\n<p>&#8211;  Mener du det er mer opp til Gud enn til oss?<\/p>\n<p><em>&#8211;  Fremtiden er opp til Gud og opp til oss. Jeg kan heller ikke vite hva som st\u00e5r p\u00e5 agendaen til de lutherske kirker. Som katolikker m\u00e5 vi ogs\u00e5 rense og forbedre v\u00e5r egen kristne eksistens. Vi skal bane vei for enhet innen v\u00e5re egne kirkers \u00e5nd. Vi kan si \u00abv\u00e6r s\u00e5 snill. Vi er her. V\u00e5re d\u00f8rer er \u00e5pne. V\u00e5re hjerter er \u00e5pne. Men det er deres valg\u00bb.<\/em><\/p>\n<p>Kasper kaller fordommer og likegyldighet for \u00f8kumenikkens fiende, og tror kirkene har mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 samarbeide tettere p\u00e5 grasrota.<\/p>\n<p><em>&#8211;  Mange katolikker tror fortsatt at lutheranere ikke har sakramenter. Og lutheranere mener Maria-\u00e5penbaringen er avgudsdyrkelse. Men disse barnslige fordommene kan vi overvinne lett. Vi m\u00e5 m\u00f8tes. Vi m\u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hva den andre sier,<\/em> sier Walter Kasper.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>V\u00e5rt Lands papirutgave har i dag et langt intervju med kardinal Walter Kasper; om situasjonen for lauthers-katolisk dialog, samforst\u00e5else og samarbeid. Og her er han like tydelig som han har v\u00e6rt overfor anglikanerne; i den grad moderne, liberal moral aksepteres av disse kirkene, \u00f8delegges det \u00f8kumeniske samarbeidsklimaet. (Til anglikanerne la han til at innf\u00f8ring av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-3687","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3687","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3687"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3687\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4717,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3687\/revisions\/4717"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3687"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3687"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3687"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}