{"id":371,"date":"2010-09-10T15:43:34","date_gmt":"2010-09-10T13:43:34","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=371"},"modified":"2010-09-10T15:45:05","modified_gmt":"2010-09-10T13:45:05","slug":"bruken-av-latin-fra-en-leser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/09\/bruken-av-latin-fra-en-leser\/","title":{"rendered":"Bruken av latin &#8211; fra en leser"},"content":{"rendered":"<p>En av bloggens lesere har nylig sendt meg en kommentar, som er ganske interessant, og som jeg derfor velger \u00e5 legge ut som eget inlegg:<\/p>\n<blockquote><p>Apropos messen p\u00e5 latin, eller egentlig behovet for \u00e5 bli enige om fellesspr\u00e5k slik jeg ser det: I sommer opplevde Norge at to byer, Bergen og Oslo, har hatt store katolske utend\u00f8rs prosesjoner. Slike offentlige prosesjoner er, eller kunne ha blitt, en kraftig og tiltrengt manifestasjon av katolsk tilstedev\u00e6relse, og dermed allminneligj\u00f8ring, i et sekularisert Norge. Jeg mener det ligger et stort apostolisk potensiale i \u00e5 allminneligj\u00f8re seg seg selv og ikke gj\u00f8re terskelen s\u00e5 un\u00f8dvendig h\u00f8y for \u00e5 komme til Kirken. Jeg mener disse unike manifestasjonene dermed reduserte seg selv en del n\u00e5r s\u00e5 og si alle andre spr\u00e5k enn landets eget ble brukt i stor utstrekning. Ut fra et Urbi et Orbi-perspektiv, hvem mente man \u00e5 henvende seg til? Var det det \u201cmangfoldet\u201d som skulle vises frem igjen? Verdenskirken? Synes ikke det uansett?<\/p>\n<p>Ikke misforst\u00e5, jeg synes det var praktfullt at vi kom oss ut p\u00e5 gatene igjen etter noen hundre\u00e5r innend\u00f8rs. Men jeg er redd det tildels ble en \u201ckultur\u201d-manifestasjon \u2013 kultur her som i multikulti. Tilskuere og forbipasserende ville \u201cforst\u00e5tt\u201d latin som uttrykk for det genuint katolske. Og s\u00e5 selvf\u00f8lgelig norsk for \u00e5 forankre det universelle og overnasjonale lokalt.<\/p>\n<p>Jeg tror ikke p\u00e5 latin som enespr\u00e5k f\u00f8r latinskolene igjen er et universelt og obligatorisk faktum. Men det jeg derimot har tro p\u00e5 er at det i land som Norge og England, med masseinnvandring, m\u00e5 bli mulig \u00e5 enes om \u00e5 opprettholde latin som Kirkens universelle spr\u00e5k \u2013 i kompaniskap med landets eget verniculare spr\u00e5k. Dette for ikke \u00e5 drukne i s\u00e5kalte nasjonale messer og fragmentering.<\/p>\n<p>Jeg nyter for\u00f8vrig nydelige novus ordo-messer p\u00e5 latin her jeg bor. Imidlertid lesninger og preken p\u00e5 norsk \u2013 det beste fra to verdener s\u00e5 og si. Vi har laget fine hefter med teksten p\u00e5 messens faste ledd p\u00e5 latin\/norsk og latin\/englesk. Enkelt og greit, og ordningen har stor spr\u00e5klig dekning.<\/p><\/blockquote>\n<p>Jeg er enig i at det  noks\u00e5 sjelden er aktuelt \u00e5 lese messens lesninger p\u00e5 latin (men gjerne resten av messen, og ulike faste og universelle b\u00f8nner), og etter min mening var det vel dette (og nesten ingenting annet) konsilfedrene hadde i tankene, da de la noen f\u00f8ringer til hvordan messen burde revideres. <\/p>\n<p>Og her kan jeg legge til at man n\u00e5r som helst gj\u00f8re ogs\u00e5 n\u00e5r man feirer den tradisjonelle latinske messen i dag, ogs\u00e5 kan lese lesningene direkte p\u00e5 morsm\u00e5let, det har pave Benedikt tydelig skrevet i sitt motu proprio om utvidet tillatelse til \u00e5 bruke den gamle messen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En av bloggens lesere har nylig sendt meg en kommentar, som er ganske interessant, og som jeg derfor velger \u00e5 legge ut som eget inlegg: Apropos messen p\u00e5 latin, eller egentlig behovet for \u00e5 bli enige om fellesspr\u00e5k slik jeg ser det: I sommer opplevde Norge at to byer, Bergen og Oslo, har hatt store [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-371","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=371"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/371\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=371"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=371"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=371"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}