En dag i slutten av juli trodde vaktene at en fange i brakke 14 var r\u00f8mt, og kommandanten beordret i henhold til reglementet at ti menn fra samme brakke skulle d\u00f8 som hevn. De skulle sulte i hjel i den beryktede underjordiske m\u00f8rkecellen. Senere viste det seg at det ikke hadde v\u00e6rt noen r\u00f8mming, fangen ble senere funnet druknet i leirlatrinen. Fangene sto p\u00e5 appellplassen i stekende sol, og ti mann ble vilk\u00e5rlig valgt ut. En av dem, sersjant Franciszek Gajowniczek, skrek ut i desperasjon: \u00abMin hustru og mine barn, jeg skal aldri se dem igjen!\u00bb Til allmenn bestyrtelse gikk da Kolbe frem fra rekkene og tilb\u00f8d seg \u00e5 ta hans plass. \u00abHvem er du?\u00bb spurte leirkommandanten, SS-oberst Fritsch, som ble kalt \u00abslakteren\u00bb. \u00abJeg er en gammel katolsk prest\u00bb, svarte Kolbe. SS-mannen var likeglad med hvem som gikk i m\u00f8rkecellen bare antallet stemte. Dette var f\u00f8rste og eneste gang i Auschwitz’ historie at noen frivillig gikk i d\u00f8den i en annens sted.<\/p>\nMaximilian ville gjerne at hans medfange skulle komme hjem og ta vare p\u00e5 hustru og barn. Som katolsk prest ville han derimot ta vare p\u00e5 sine medfanger og hjelpe dem til en god d\u00f8d. Det gjorde Kolbe. Sultebrakkens helvete, hvor de nakne menn langsomt ble t\u00e6ret bort, ble forvandlet til en liten helligdom med b\u00f8nn og sang, omsorg og tillit. Medfanger i nabobrakkene, hvis skrik hadde lydt inn til dem, begynte \u00e5 lytte. Ogs\u00e5 vakten undret seg. Ofte merket de ikke at SS-mennene kom ned i bunkeren, og de stanset f\u00f8rst sangen og b\u00f8nnene n\u00e5r vaktene br\u00f8lte til dem.<\/p>\n
… Etter hvert ble de s\u00e5 svake at b\u00f8nnene ble til hvisking. De fleste l\u00e5 avkreftet p\u00e5 gulvet, men Kolbe sto eller knelte midt i rommet. To uker gikk p\u00e5 denne m\u00e5ten mens den ene etter den andre d\u00f8de, inntil bare fire var igjen. Bare Maximilian var ved bevissthet.<\/p>\n
Dette fant kommandanten var nok, han trengte cellen til nye fanger, og den 14. august sendte han ned en tysk kriminalfange som het Bock og som ga de overlevende en spr\u00f8yte karbolsyre (fenol) i h\u00e5ndleddet. Maximilian var den siste. Han ba en b\u00f8nn og rakte selv frem armen til spr\u00f8yten som gjorde ende p\u00e5 hans liv, 47 \u00e5r gammel. D\u00f8dsattesten angir med tysk grundighet d\u00f8ds\u00f8yeblikket til kl 12.30. Det var dagen f\u00f8r festen for Marias Opptakelse i Himmelen, da hans lik ble kremert sammen med 80 andre fanger.<\/p>\n
Maximilian Kolbes helted\u00e5d ble kjent b\u00e5de i Auschwitz og andre steder, og etter krigen brakte alle aviser artikler om denne \u00abv\u00e5r tids helgen\u00bb. …<\/p>\n
Maximilians saligk\u00e5ringsprosess ble formelt \u00e5pnet den 16. mars 1960. Den 20. januar 1969 ble hans heroiske dyder anerkjent, og han fikk da tittelen Venerabilis, \u00ab\u00c6rverdig\u00bb. Den 14. juni 1971 ble to mirakler p\u00e5 hans forb\u00f8nn anerkjent. Han ble saligk\u00e5ret som bekjenner den 17. oktober 1971 av pave Paul VI (1963-78) i Peterskirken i Roma. Erkebiskop Karol Wojtyla av Krak\u00f3w (som Auschwitz tilh\u00f8rte), deltok i saligk\u00e5ringsseremonien. Maximilian ble helligk\u00e5ret den 10. oktober 1982 p\u00e5 Petersplassen i Roma av nettopp Wojtyla, som s\u00e5 var blitt pave Johannes Paul II – hans andre helligk\u00e5ring. Franciszek Gajowniczek, mannen som Maximilian reddet livet til, var til stede b\u00e5de ved saligk\u00e5ringen og ved helligk\u00e5ringen. Maximilian ble helligk\u00e5ret som martyr og fremstilles i fransiskanerdrakt eller i stripete fangedrakt.<\/font><\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Her er d\u00f8dscellen i Auschwitz I der den hellige Maximillian Kolbe levde sine siste dager. Vi var der i forg\u00e5rs. Les mer om Kolbe under bildet. Fra katolsk.no har jeg sakset f\u00f8lgende om Kolbe: En dag i slutten av juli trodde vaktene at en fange i brakke 14 var r\u00f8mt, og kommandanten beordret i henhold […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-3719","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3719","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3719"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3719\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3719"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3719"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3719"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![](\"\/blog\/bilde\/08_max_kolbe.jpg\"\/)
<\/p>\n