I siste nummer av St. Olav tidsskrift, som jeg fikk i posten i g\u00e5r, st\u00e5r det et grundig intervju med kardinal Walter Kasper, som nylig bes\u00f8kte Oslo. Intervjuet er skrevet av Sr Else\u2011Britt Nilsen, OP, og jeg tar med de mest aktuelle delene av det her. (Legg merke til at kardinalen et stykke ute i intervjuet sier om samtalene med lutheranerne: «Vi har ogs\u00e5 l\u00f8st problemene knyttet til messens offeraspekt.» Jeg har rykter om dette tidligere, men s\u00e5 langt vet jeg ikke konkret hva man n\u00e5 er blitt enige om.)<\/i><\/p>\n
– Femti \u00e5r er g\u00e5tt siden \u00f8kumenikk ble et offisielt og meget viktig anliggende i v\u00e5r kirke. Gjelder det fortsatt, eller har de rett som snakker om en «\u00f8kumenisk vinter»?<\/i><\/p>\n Jeg vil begynne med en observasjon som jeg ,tror er vesentlig. Det vi kaller \u00f8kumenikk har sin grunnlag i det testament som Jesus ga oss kvelden f\u00f8r sin d\u00f8d: «Ut unum sint» – «M\u00e5 de alle v\u00e6re ett». (Joh. 17.21) Det annet Vatikankonsil definerte arbeidet for kristen enhet som et av dets viktigste m\u00e5l og som et kall fra Den hellige \u00e5nd. Pave Johannes Paul lI erkl\u00e6rte at \u00f8kumenikk er en prosess man ikke kan snu, og pave Benedikt XVl tok det som en av sine fremste oppgaver allerede fra f\u00f8rste dag av sitt pontifikat \u00e5 p\u00e5se at man ikke lot noe v\u00e6re ugjort for \u00e5 gjenopprette fullstendig og synlig enhet blant alle Kristi etterf\u00f8lgere. \u00d8kumenikk er ikke et valg, men en hellig forpliktelse. Den er grunnlagt p\u00e5 sannhet og kj\u00e6rlighet: disse to er intimt forbundet, og kan ikke erstatte hverandre. Fremfor alt m\u00e5 man respektere en dialog i sannhet.<\/p>\n Gjenopprettelsen av det kristne brorskap er det viktigste og mest tilfredsstillende resultat av \u00f8kumenikken de siste ti\u00e5rene. Dokumenter og overenskomster er viktige, men det faktum at vi har gjenoppdaget at vi er br\u00f8dre og s\u00f8stre i Kristus, at vi har l\u00e6rt \u00e5 sette pris p\u00e5 hverandre, er det viktigste man har oppn\u00e5dd de siste \u00e5rene. Det som forener oss er st\u00f8rre enn det som atskiller oss. En slik forandring var n\u00e6rmest utenkelig bare for femti \u00e5r siden. Om den f\u00f8rste begeistringen er blitt erstattet av en mer edruelig holdning, viser det at \u00f8kumenikken er blitt mer moden, mer voksen. N\u00e5 er \u00f8kumenikken blitt en daglig realitet, noe som blir oppfattet som normalt i kirkens liv. Vi m\u00e5 erkjenne med takknemlighet at denne utviklingen skyldes \u00c5nden som leder Kirken.<\/font> <\/p>\n (Om \u00f8kumenikk med ortodokse og med protestanter.) … … <\/i><\/p>\n Ser vi p\u00e5 forholdet til kirkene som oppstod i reformasjonens kj\u00f8lvann, og da spesielt de lutherske, den kirkefamilie som er aktuell i Norge, er det et faktum at mye har skjedd takket v\u00e6re mange bilaterale og multilaterale dialoger p\u00e5 internasjonalt, regionalt and lokalt niv\u00e5. Etter et nitid forberedende arbeid ble «Felleserkl\u00e6ringen om rettferdiggj\u00f8relsesl\u00e6ren» h\u00f8ytidelig undertegnet i 1999. Dette var en milep\u00e6l, et viktig skritt p\u00e5 veien, men enn\u00e5 ikke slutten. Vi har ogs\u00e5 l\u00f8st problemene knyttet til messens offeraspekt. Her foreligger det ingen offisiell erkl\u00e6ring, men en rekke nedtegnelser som viser grunnleggende konvergenser.<\/strong><\/p>\n Selvsagt finnes det en rekke temaer som enn\u00e5 ikke er l\u00f8st, og vi m\u00e5 diskutere de klassiske stridsemnene p\u00e5 ny, fremfor alt det som ang\u00e5r ekklesiologien og de kirkelige embeter, og selvsagt paved\u00f8mmet. De ulike ekklesiologiene f\u00f8rer n\u00f8dvendigvis til forskjellig syn p\u00e5 \u00f8kumenikkens m\u00e5l. Dessuten er det et problem at vi mangler en felles forst\u00e5else av hva m\u00e5let er og hva kirkelig enhet faktisk inneb\u00e6rer. Dette problemet er enda alvorligere hvis vi ser p\u00e5 at kirkelig fellesskap er en forutsetning for nattverdsfellesskap for oss katolikker, og at frav\u00e6ret av eukaristisk fellesskap skaper store pastorale utfordringer, fremfor alt n\u00e5r det ang\u00e5r blandede ekteskap og familier.<\/p>\n Mens vi p\u00e5 den ene siden kjemper for \u00e5 beseire gamle uoverensstemmelser, dukker det p\u00e5 den annen side opp nye uoverensstemmelser n\u00e5r det gjelder etiske sp\u00f8rsm\u00e5l innad i de protestantiske kirkene. Det gjelder ikke bare kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale ekteskap og homoseksualitet, men ogs\u00e5 abort, eutanasi og bioetikk. P\u00e5 grunn av disse nye skillene er et felles offentlig vitnesbyrd betydelig svekket, for ikke \u00e5 si umulig.<\/p>\n …<\/p>\n – Hva med dagens sekularisering? Betyr den noe for det \u00f8kumeniske arbeid?<\/i><\/p>\n I h\u00f8y grad, og en sekularisert verden er en felles utfordring. Vi kan ikke lenger ta det som en selvf\u00f8lge at flertallet av lutheranere og katolikker er overbevist om sin tro.<\/p>\n De kan nok kalle seg kristne, men de f\u00e6rreste lever som kristne. De tilh\u00f8rer en sekularisert verden som ikke. lenger har kristne verdier. Det er beklagelig, og en utfordring som v\u00e5re kirker deler.<\/p>\n – Hvordan b\u00f8r vi fortsette den \u00f8kumeniske veien mot fullt fellesskap?<\/i><\/p>\n Det er ikke mulig \u00e5 gi et enkelt svar. Situasjonen er for usammenliknbar, avhengig av geografisk omr\u00e5de, kultur, og situasjonen i de lokale kirkene. Prinsipielt burde vi begynne p\u00e5 grunnlag av v\u00e5r felles trosarv, og forbli trofaste mot det vi med Guds hjelp allerede har oppn\u00e5dd \u00f8kumenisk. Vi m\u00e5 i s\u00e5 h\u00f8y grad som mulig b\u00e6re frem et felles vitnesbyrd om denne troen i v\u00e5r stadig mer sekulariserte verden. Det betyr ogs\u00e5 i den n\u00e5v\u00e6rende situasjon at vi m\u00e5 gjenoppdage og forsterke grunnlaget for v\u00e5r egen tro.<\/p>\n For Den katolske kirke er det tre elementer som utgj\u00f8r fullt fellesskap: fellesskap i tro, felles sakramenter og fellesskap i det apostoliske oppdrag. (Det sistnevnte omfatter hele kirkens apostolat som er b\u00e5de personalt og innholdsmessig forst\u00e5tt). Men dette er ikke ensbetydende med ensretting. Vi ser noe slikt i v\u00e5re \u00f8stlige katolske kirker. Det er forskjeller, men vi har den samme tro, og de samme sakramenter. Ritene kan imidlertid v\u00e6re forskjellige. Det samme apostoliske lederskap; \u2011 en felles embetsforst\u00e5else, og selvsagt fellesskap med Roma. Men oppdraget som Peter og hans etterf\u00f8lgere fikk av Jesus til \u00e5 lede og samle apostlene kan ut\u00f8ves p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Ogs\u00e5 i dag ut\u00f8ver paven sin lederrolle p\u00e5 en annen m\u00e5te i de \u00f8stlige katolske kirkene enn i den latinske kirke.<\/p>\n – Hvor lenge m\u00e5 vi vente f\u00f8r Jesu enhets\u00f8nske blir oppfylt?<\/i><\/p>\n Jeg er ikke en profet, jeg vet ikke. Mest treffende er kanskje disse ordene til den franske \u00f8kumenikkteologen Paul Couturier: «Sp\u00f8rsm\u00e5let om n\u00e5r, hvordan og hvor m\u00e5 vi overlate til Gud. Vi gj\u00f8r det vi kan. Men fremtiden er ikke i v\u00e5re hender.» For Abb\u00e9 Couturier var spirituell \u00f8kumenikk et s\u00e6rdeles viktig anliggende. Vi m\u00e5 be, omvende oss; ja, ofre v\u00e5re liv.<\/p>\n B\u00f8nnens \u00f8kumenikk er selve sjelen i den \u00f8kumeniske bevegelse. <\/font><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I siste nummer av St. Olav tidsskrift, som jeg fikk i posten i g\u00e5r, st\u00e5r det et grundig intervju med kardinal Walter Kasper, som nylig bes\u00f8kte Oslo. Intervjuet er skrevet av Sr Else\u2011Britt Nilsen, OP, og jeg tar med de mest aktuelle delene av det her. (Legg merke til at kardinalen et stykke ute i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"class_list":["post-3754","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3754","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3754"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3754\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6130,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3754\/revisions\/6130"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3754"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3754"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3754"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}