{"id":3768,"date":"2008-12-03T13:05:13","date_gmt":"2008-12-03T12:05:13","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1578"},"modified":"2012-02-13T11:26:18","modified_gmt":"2012-02-13T10:26:18","slug":"ve-meg-om-jeg-ikke-forkynner-evangeliet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2008\/12\/ve-meg-om-jeg-ikke-forkynner-evangeliet\/","title":{"rendered":"Ve meg, om jeg ikke forkynner Evangeliet!"},"content":{"rendered":"


\nEtter mange \u00e5r sammen med Franciskus Xavierus-s\u00f8strene husker jeg alltid festen for den hellige Frans Xavier, 3. desember – da feirer s\u00f8strene alltid messe kl 11.00 p\u00e5 Marias Minde i Bergen med fin middag etterp\u00e5. Og den hellige Frans er i sannhet en viktig helgen; en av de aller st\u00f8rste misjon\u00e6rene Kirken har fostret – les gjerne mer om ham her<\/a>:<\/p>\n

I dagens matutin-b\u00f8nn har vi lest f\u00f8lgende utdrag av et brev han skrev til den hellige Ignatius:<\/p>\n

Ve meg, om jeg ikke forkynner Evangeliet!<\/strong><\/p>\n

Vi drog til landsbyene der de nyomvendte bor, de ble d\u00f8pt for bare f\u00e5 \u00e5r siden. I denne egnen finnes ingen portugisere, for den er meget gold og karrig. De innf\u00f8dte kristne mangler prester. Alt de vet om kristendommen, er at de er kristne. Her er ingen som feirer sakramentene for dem, ingen som l\u00e6rer dem trosbekjennelsen, Fader v\u00e5r, Hill deg, Maria, eller budene.<\/p>\n

Siden jeg kom hit, har jeg v\u00e6rt i uavbrutt virksomhet; jeg har vandret fra landsby til landsby. Alle barn som ikke allerede var d\u00f8pt, har jeg vasket rene i det hellige bad. lik har jeg brakt forsoning til et stort antall sm\u00e5 barn om ikke vet forskjell p\u00e5 h\u00f8yre og venstre, som man sier. Barna ville verken la meg lese tideb\u00f8nner eller spise eller sove f\u00f8r jeg hadde l\u00e6rt dem en b\u00f8nn. Da begynte jeg \u00e5 forst\u00e5 at himlenes rike tilh\u00f8rer nettopp slike som dem. Det ville v\u00e6rt samvittighetsl\u00f8st \u00e5 avvise en s\u00e5 from anmodning. Derfor begynte jeg med bekjennelsen til Faderen og S\u00f8nnen og den Hellige \u00c5nd og innprentet dem den apostoliske trosbekjennelse, Fader v\u00e5r og Hill deg, Maria. Jeg oppdaget at de var meget intelligente. Hadde de bare noen som kunne veilede dem i den kristne l\u00e6re, er jeg overbevist om at de ville bli s\u00e6rdeles gode kristne.<\/p>\n

I dette landet er mange ikke kristne av den grunn at det i ikke er noen som forkynner kristendommen for dem. Sv\u00e6rt ofte har jeg dr\u00f8mt om \u00e5 l\u00f8pe fra universitet til universitet i Europa, s\u00e6rlig til universitetet i Paris. og rope som en avsindig til alle som har mer l\u00e6rdom enn kj\u00e6rlighet: \u201dTenk hvilket uhyrlig antall sjeler som ved deres skyld stenges ute fra himmelen og g\u00e5r i helvete!» Med samme gl\u00f8d som de ofrer seg for litteratur og vitenskap, burde de kunne avlegge regnskap til Gud for sin l\u00e6rdom og for de talenter de har mottatt fra ham. Mange av dem ville kjenne en indre uro ved \u00e5 tenke p\u00e5 dette. De ville grunne p\u00e5 troens sannheter og begynne \u00e5 lytte til Herrens stemme i sitt indre. Dermed ville de si farvel til egen \u00e6rgjerrighet og til denne verdens gj\u00f8rem\u00e5l. Fullt og helt, og for all fremtid, ville de underkaste seg Guds vilje og bud. Ja, de ville rope fra hjertets innerste: \u201dHer er jeg, Herre; hva vil du jeg skal gj\u00f8re? Send meg hvor hen du vil, endog til det fjerne India.»
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter mange \u00e5r sammen med Franciskus Xavierus-s\u00f8strene husker jeg alltid festen for den hellige Frans Xavier, 3. desember – da feirer s\u00f8strene alltid messe kl 11.00 p\u00e5 Marias Minde i Bergen med fin middag etterp\u00e5. Og den hellige Frans er i sannhet en viktig helgen; en av de aller st\u00f8rste misjon\u00e6rene Kirken har fostret – […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-3768","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3768","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3768"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3768\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5390,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3768\/revisions\/5390"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3768"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3768"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3768"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}