I dag leser vi til matutin p\u00e5 nytt om Kristi andre komme:<\/p>\n
V\u00e5k da, for han kommer tilbake.<\/strong><\/p>\n For at det ikke skulle oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om tiden for hans komme, sier Kristus: \u201dDagen eller timen vet ingen, verken englene eller S\u00f8nnen» (jf. Matt 24,36). \u201dDet tilkommer ikke dere \u00e5 f\u00e5 vite tid og stund» (jf. Apg 1,7). Han holder dette skjult for oss for at vi skal v\u00e5ke, og slik at hver av oss skal tro at hans komme vil finne sted mens vi selv er i live. Dersom tiden for hans komme var blitt \u00e5penbart, ville hans gjenkomst v\u00e6re forgjeves, og de folk og den tid den ville finne sted i, ville ikke ha lengtet etter den. Han sier at han vil komme, men uten \u00e5 si n\u00f8yaktig n\u00e5r, og derfor t\u00f8rster alle slektledd og alle tidsepoker etter ham.<\/p>\n Han har gitt til kjenne de tegn som skal f\u00f8lge hans gjenkomst, men vi vet ikke riktig n\u00e5r de skal regnes for fullbyrdet, for p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter er slike tegn kommet og igjen forsvunnet, ja, de finnes til stadighet, for hans gjenkomst er lik hans f\u00f8rste komme. De rettferdige og profetene \u00f8nsket \u00e5 se ham (jf. Matt 13,17), for de trodde at han ville komme til syne i deres levetid. P\u00e5 samme m\u00e5te h\u00e5per de troende i dag \u00e5 kunne ta imot ham mens de selv lever, s\u00e5 meget desto mer som han ikke klart har sagt hva dag han vil komme til syne. Den vesentligste grunn til dette er at ingen skal tro at han er underlagt noe p\u00e5bud eller tidspunkt, han som er herre over b\u00e5de dagtall og tider. Hvordan skulle det som han selv har fastlagt, v\u00e6re skjult for ham, n\u00e5r han samtidig har beskrevet de tegn som skal f\u00f8lge hans komme? Han fremhever tegnene for at alle folkeslag og alle slektledd fra f\u00f8rste stund skulle tro at Kristi gjenkomst vil finne sted i deres egen tid.<\/p>\n V\u00e5k da, for n\u00e5r legemet sover, er det naturen som r\u00e5r over oss, og det vi da gj\u00f8r, er det ikke v\u00e5r vilje som bestemmer, men de naturlige impulser. Og n\u00e5r sjelen overveldes av svakhetens og tristhetens tunge s\u00f8vn, er det fienden som har den i sin makt, og som leder den i strid med dens egen vilje. Kraften hersker over naturen og fienden over sjelen. Derfor er det at v\u00e5r Herre sier at b\u00e5de sjelen og legemet m\u00e5 v\u00e5ke, slik at ikke legemet synker ned i sl\u00f8v s\u00f8vn og sjelen i dorskhet. S\u00e5 sier Skriften: \u201dV\u00e5kn opp, dere rettferdige» (1 Kor 15,34 Vulg.); og: Jeg v\u00e5knet opp og er enn\u00e5 hos deg» (Sal 138,18 Vulg.); og igjen: \u201dMist ikke motet» (jf. Ef 3,13). «Derfor mister vi ikke motet i den tjeneste som er blitt oss betrodd» (jf. 2 Kor 4, 1).<\/i><\/p>\n ————–<\/p>\n