Augustin har skrevet en tekst som vi leste i dagens Matutin-b\u00f8nn. Den handler om hvordan vi katolikker foholder oss til martyrenes\/helgenes minne, og er nok brukt i dag fordi pave Damasius, som vi feirer i dag, ivret for at Kirkens f\u00f8rste martyrer i Roma skulle minnes skikkelig. Slik skriver Augustin:<\/p>\n
Det kristne folk kommer sammen og feirer minnet om martyrene med religi\u00f8s h\u00f8ytid, b\u00e5de for \u00e5 bli oppmuntret til \u00e5 etterligne dem, for \u00e5 bli delaktige i deres fortjenester og hjulpet av deres forb\u00f8nner, men vi bygger ikke altere viet til noen martyr, selv om vi reiser altere over deres gravm\u00e6ler.<\/p>\n
For hvilken biskop g\u00e5r til et alter, reist der hvor de helliges legemer ligger begravet, og sier: Vi ofrer til deg, Peter, eller til deg. Paulus, eller til deg, Kyprian? Nei, det ,som ofres, ofres til Gud, han som har gitt martyrene deres seierskrans, ved gravm\u00e6lene til dem han har kronet, slik at stedene selv kan mane til inderligere f\u00f8lelser og st\u00f8rre kj\u00e6rlighet, b\u00e5de til dem som vi kan etterligne, og til ham ved hvis hjelp vi kan bli i stand til det. For vi gj\u00f8r martyrene til gjenstand for samme kj\u00e6rlige og felles dyrkelse som omgir de hellige Guds menn vi f\u00f8ler har et hjerte som er rede til \u00e5 lide p\u00e5 samme m\u00e5te for evangeliets sannhet. Men martyrenes \u00e6re forkynner vi med enda st\u00f8rre kj\u00e6rlighet, fordi de har overvunnet alt, og deres strid er endt. Vi kan med st\u00f8rre fortr\u00f8stning lovprise dem som alt har seiret og n\u00e5 lever et bedre liv, enn dem som fremdeles kjemper her nede. <\/i> <\/p>\n
Men den dyrkelsen som kalles latreia. blir ingen annen til del enn den ene Gud, og slik l\u00e6rer vi ogs\u00e5, for det er den tjeneste som tilkommer Gud alene. Siden offer er noe som henh\u00f8rer til slik gudsdyrkelse, kaller vi dem som ofrer til gudebilder, avgudsdyrkere. P\u00e5 den m\u00e5ten ofrer vi overhodet ikke til noen martyr, hellig sjel eller noen engel, og vi l\u00e6rer heller ikke \u00e5 gj\u00f8re det. Skulle noen falle i en slik villfarelse, blir han irettesatt ved den sunne l\u00e6re slik at han enten kan forbedre seg eller ta seg i vare. Ogs\u00e5 de hellige, fordi de var seg bevisst \u00e5 v\u00e6re mennesker, nektet \u00e5 la seg gj\u00f8re til gjenstand for \u00e6resbevisninger de visste bare tilkom den ene Gud. Dette ser vi hos Paulus og Barnabas. Da lykaonierne, i begeistring over de mirakler apostlene gjorde, ville ofre til dem som guder, rev de i stykker sine kl\u00e6r og bekjente og overbeviste dem om at de ikke var guder og forb\u00f8d dem \u00e5 gj\u00f8re noe slikt. <\/i><\/p>\n
Og slik er resonsorium etetr denne lesningen og kirkeb\u00f8nn p\u00e5 denne dagen:
\nResponsorium
\nR: Kostelig i Herrens \u00f8yne er hans venners d\u00f8d. Han tar vare p\u00e5 hvert ben i deres kropp, ikke ett eneste skal bli knust.
\nV: Herren har if\u00f8rt dem festskrud. Han tar vare p\u00e5 hvert ben i deres kropp, ikke ett eneste skal bli knust.<\/p>\n
B\u00f8nn
\nHerre, den salige pave Damasus \u00e6ret og elsket minnet om dine martyrer og priste deres seierrike liv og d\u00f8d. Vi ber deg: Hjelp oss, lik ham, aldri \u00e5 glemme disse troens vitner, og la oss alltid leve i den tro de beseglet med sitt blod. Ved v\u00e5r Herre Jesus Kristus … <\/i><\/p>\n
Fra «Traktaten mot Faustus» av den hellige Augustin, biskop av Hippo. Faustus fra Milevis var en manikeisk l\u00e6rer som bes\u00f8kte Kartago i 383, mens Augustin selv fremdeles var manikeer. Augustin ans\u00e5 ham for \u00e5 v\u00e6re en sjarlatan, og hans oppf\u00f8rsel bante veien for Augustins omvendelse til kristendommen. Bok 20,21; CSEL 25,562-563<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Augustin har skrevet en tekst som vi leste i dagens Matutin-b\u00f8nn. Den handler om hvordan vi katolikker foholder oss til martyrenes\/helgenes minne, og er nok brukt i dag fordi pave Damasius, som vi feirer i dag, ivret for at Kirkens f\u00f8rste martyrer i Roma skulle minnes skikkelig. Slik skriver Augustin: Det kristne folk kommer sammen […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[25],"tags":[],"class_list":["post-3781","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kirkefedre"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3781","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3781"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3781\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3781"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3781"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3781"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}