Slik leser vi til Matutin i dag, fra en preken av den hellige Augustin, biskop av Hippo:<\/p>\n
Johannes var r\u00f8sten, men Herren er det Ord som var i opphavet (jf. Joh 1, 1). En liten stund var Johannes r\u00f8sten, men i opphavet var Kristus det evige Ord. Mangler ordet, hva er da r\u00f8sten? Hvor intet er \u00e5 forst\u00e5, h\u00f8res bare meningsl\u00f8s larm. En r\u00f8st uten ord n\u00e5r nok frem til \u00f8ret, men oppbygger ikke hjertet.<\/p>\n
La oss ta for oss hva som skjer n\u00e5r vi blir oppbygget i v\u00e5rt hjerte. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 hva jeg skal si, er ordet allerede i mitt hjerte; men hvis jeg vil tale med deg, s\u00f8ker jeg \u00e5 finne en fremgangsm\u00e5te slik at det ord som er i mitt hjerte, ogs\u00e5 kan n\u00e5 frem til ditt.<\/p>\n
N\u00e5r jeg s\u00f8ker en m\u00e5te \u00e5 n\u00e5 frem til deg p\u00e5, slik at det ord som allerede er i mitt hjerte, kan finne klangbunn i ditt hjerte, tar jeg stemmen i bruk, og ved hjelp av den taler jeg til deg. Lyden av min stemme overf\u00f8rer ordets mening til deg. Og n\u00e5r s\u00e5 lyden har overf\u00f8rt til deg meningen med ordet, opph\u00f8rer lyden selv. Men det ord som lyden har overf\u00f8rt til deg, er n\u00e5 i ditt hjerte, uten at det dermed har forlatt mitt.<\/p>\n
Virker det ikke som om lyden sier, etter \u00e5 ha overf\u00f8rt ordet til deg: «Det skal vokse, jeg skal avta» <\/i> (Jf. Joh 3,30). Lyden av stemmen l\u00f8d for \u00e5 tjene, deretter d\u00f8de den hen som om den sa: «Min glede er oppfylt» (Jf. Joh 3,29). La oss holde fast p\u00e5 ordet, la oss ikke miste det ord som er blitt unnfanget i hjertet.<\/p>\n
Vil du se hvordan r\u00f8sten forg\u00e5r, mens Ordets guddommelighet forblir? Hvor er det n\u00e5 blitt av Johannes’ d\u00e5p? Den gjorde sin tjeneste og forsvant s\u00e5. Kristi d\u00e5p derimot, den feires den dag i dag. Alle tror vi p\u00e5 Kristus, vi h\u00e5per p\u00e5 frelsen i Kristus – det var dette som r\u00f8sten sa.<\/p>\n
Fordi det er vanskelig \u00e5 skjelne ordet fra r\u00f8sten, trodde de at Johannes var Kristus. De trodde at r\u00f8sten var ordet, men r\u00f8sten sa hvem den var for ikke \u00e5 st\u00f8te ordet. Den sa: «Jeg er ikke Kristus, ikke Elias, ikke profeten» (Jf. Joh 1,20-21). De spurte: «Hvem er du da?» Han svarte: «Jeg er r\u00f8sten til en som roper i \u00f8demarken: Gj\u00f8r veien klar for Herren» (Jf. Joh 1, 22-23). «R\u00f8sten til en som roper i «\u00f8demarken», det vil si r\u00f8sten som bryter tausheten. «Gj\u00f8r veien klar for Herren», det er det samme som \u00e5 si: «Jeg roper for \u00e5 f\u00f8re ham inn i hjertene, men han nekter g\u00e5 dit jeg vil f\u00f8re ham, om ikke dere gj\u00f8r veien klar». Hva vil det si \u00e5 gj\u00f8re veien klar, om ikke \u00e5 be slik dere i skal? Hva vil det si \u00e5 gj\u00f8re veien klar, om ikke \u00e5 tenke ydmykt om seg selv? Ta Johannes som forbilde p\u00e5 ydmykhet. De trodde han var Kristus, men han sa at han ikke var den de trodde; han lot ikke deres feiltagelse g\u00e5 seg til hodet.<\/p>\n
Om han hadde sagt: «Ja, jeg er Kristus», ville han ikke straks ha blitt trodd, siden de trodde det f\u00f8r han grep ordet? Men han sa det ikke, – han vedkjente seg hvem han var, skjelnet mellom seg og Kristus og ydmyket seg. Han s\u00e5 hvor frelsen var \u00e5 finne. Han inns\u00e5 at han bare var lampen, og han fryktet at hovmodets vinder ville bl\u00e5se den ut. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Slik leser vi til Matutin i dag, fra en preken av den hellige Augustin, biskop av Hippo: Johannes var r\u00f8sten, men Herren er det Ord som var i opphavet (jf. Joh 1, 1). En liten stund var Johannes r\u00f8sten, men i opphavet var Kristus det evige Ord. Mangler ordet, hva er da r\u00f8sten? Hvor intet […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-3788","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3788","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3788"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3788\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3788"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3788"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3788"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}