{"id":3853,"date":"2009-01-30T09:50:04","date_gmt":"2009-01-30T08:50:04","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1668"},"modified":"2012-02-13T11:25:37","modified_gmt":"2012-02-13T10:25:37","slug":"hvorfor-kom-den-gamle-messen-tilbake-artikkel-pa-svensk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2009\/01\/hvorfor-kom-den-gamle-messen-tilbake-artikkel-pa-svensk\/","title":{"rendered":"Hvorfor kom den gamle messen tilbake? – artikkel p\u00e5 svensk"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 nettsiden til Den katolske Kirke i Sverige ble det for noen f\u00e5 dager siden lagt ut en artikkel<\/a> skrevet av F. Ingvar Fogelqvist, der han ganske rolig og positivt forklarer den gamle messen. Det er fint \u00e5 se at man p\u00e5 biskped\u00f8mmets egen nettside ikke er opptatt av kontroversene som mange steder omgir denne messen. Les selv hva han skriver:<\/p>\n

Varf\u00f6r kom den \u00e4ldre m\u00e4ssan tillbaka?<\/p>\n

P\u00e5ven Benedikt XVI gjorde en uppm\u00e4rksammad markering d\u00e5 han i juli 2007 gav obegr\u00e4nsat tillst\u00e5nd till att den \u00e4ldre m\u00e4ssan (ibland kallad den traditionella latinska m\u00e4ssan eller den tridentinska m\u00e4ssan) h\u00e4danefter f\u00e5r firas. Den m\u00e4ssbok som d\u00e5 anv\u00e4nds \u00e4r 1962 \u00e5rs missale som utgavs av Salige Johannes XXIII. Inte bara m\u00e4ssan utan alla sakramenten, och \u00e4ven den gamla tideg\u00e4rden, \u00e4r fria att anv\u00e4ndas.<\/p>\n

I flera av stiftets f\u00f6rsamlingar (G\u00f6teborg, Lund och Stockholm) firas den \u00e4ldre m\u00e4ssan regelbundet, delvis \u00e4ven p\u00e5 s\u00f6ndagar. M\u00e4sstider finns tillg\u00e4ngliga genom stiftets hemsida. Biskop Anders Arborelius har p\u00e5 olika s\u00e4tt aktivt uppmuntrat firandet av dessa m\u00e4ssor.<\/p>\n

Varf\u00f6r har d\u00e5 den gamla latinska m\u00e4ssan \u00e5terkommit? <\/font><\/i> Ett sk\u00e4l som p\u00e5ven anger \u00e4r att den m\u00e4ssan aldrig varit avskaffad, och d\u00e4rf\u00f6r alltid, i princip, varit till\u00e5ten. F\u00f6r p\u00e5ven st\u00e5r det klart att den gamla m\u00e4ssan \u00e4r en av Kyrkans stora skatter som d\u00e4rf\u00f6r b\u00f6r bevaras. Det har ocks\u00e5 visat sig att det funnits troende som f\u00f6rblivit starkt f\u00e4sta vid den gamla formen av den romerska m\u00e4ssan. Dessutom har unga m\u00e4nniskor uppt\u00e4ckt dess attraktionskraft. Det \u00e4r f\u00f6r att tillm\u00f6tesg\u00e5 dem som M\u00e4ssan gjorts vitt tillg\u00e4nglig. P\u00e5vens syfte med detta har ocks\u00e5 varit att \u00e5stadkomma f\u00f6rsoning med en del troende, d\u00e4r ibland S:t Pius X:s pr\u00e4sts\u00e4llskap, som f\u00f6r sitt gudstj\u00e4nstfirande s\u00f6kt sig utanf\u00f6r kyrkans officiella gr\u00e4nser.<\/p>\n

Vad kan den \u00e4ldre m\u00e4ssan ha f\u00f6r specifika bidrag att ge? En faktor som kan p\u00e5pekas \u00e4r symboliken, som spelar en stor roll i den M\u00e4ssan (till exempel, epistel- och evangeliesidan). En annan faktor \u00e4r k\u00e4nslan f\u00f6r det sakrala, v\u00f6rdnaden inf\u00f6r den Helige (till exempel, pr\u00e4stens m\u00e5nga kn\u00e4fall och bugningar). Latinet ger s\u00e4rskild h\u00f6gtid \u00e5t firandet. Till de typiska inslagen i den \u00e4ldre formen av m\u00e4ssa h\u00f6r f\u00f6ljande:<\/p>\n

\u2022 Kommunionen tas emot p\u00e5 tungan. Som uttryck f\u00f6r v\u00f6rdnad ber\u00f6r inte de troende Sakramentet med handen.<\/p>\n

\u2022 De troende kn\u00e4faller vid den heliga kommunionen, vanligtvis vid kommunionb\u00e4nken. I V\u00e4st har detta varit den traditionella gesten f\u00f6r djup v\u00f6rdnad.<\/p>\n

\u2022 Endast manliga ministranter \u00e4r till\u00e5tna. Det har \u00e4ven tidigare i kyrkans historia alltid varit regel.<\/p>\n

\u2022 Kommunionutdelare anv\u00e4nds inte. I den \u00e4ldre formen \u00e4r utdelandet av den heliga kommunionen begr\u00e4nsat till pr\u00e4sten, eller i undantagsfall till diakoner.<\/p>\n

I katolska f\u00f6rsamlingar har det blivit vanligt med kommunion st\u00e5ende, kommunion i handen, kommunionutdelare och kvinnliga ministranter, men inte heller i den nya, ordinarie m\u00e4ssriten \u00e4r de bruken n\u00e5got krav.<\/p>\n

Det skall ocks\u00e5 s\u00e4gas att den \u00e4ldre m\u00e4ssan \u00e4r mer kr\u00e4vande f\u00f6r den som deltar \u00e4n den nya. Delar av m\u00e4ssan \u00e4r tyst, d\u00e5 pr\u00e4sten s\u00e4ger m\u00e4ssans b\u00f6ner med l\u00e5g r\u00f6st. De troende m\u00e5ste koncentrera sig p\u00e5 de liturgiska handlingar som \u00e4ger rum och be m\u00e4ssans b\u00f6ner i hj\u00e4rtas tystnad.<\/p>\n

Om s\u00e5v\u00e4l den gamla som den nya m\u00e4ssan g\u00e4ller att de troendes aktiva deltagande framf\u00f6r allt \u00e4r ett inre deltagande. Jesu moder Maria vid korset gjorde inga yttre gester, inte heller sade hon n\u00e5got som kunde uppfattas. Men hennes deltagande i Kristi offer var \u00e4nd\u00e5 mer intensivt \u00e4n n\u00e5gon annans. Det \u00e4r det slaget av deltagande, d\u00e4r vi f\u00f6renas med altarets skeende, som vi framf\u00f6r allt m\u00e5ste str\u00e4va efter, n\u00e4r vi firar den heliga m\u00e4ssan.<\/p>\n

Stockholm den 16 januari 2009
\nF. Ingvar Fogelqvist <\/font><\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 nettsiden til Den katolske Kirke i Sverige ble det for noen f\u00e5 dager siden lagt ut en artikkel skrevet av F. Ingvar Fogelqvist, der han ganske rolig og positivt forklarer den gamle messen. Det er fint \u00e5 se at man p\u00e5 biskped\u00f8mmets egen nettside ikke er opptatt av kontroversene som mange steder omgir denne […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-3853","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3853","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3853"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3853\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5350,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3853\/revisions\/5350"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3853"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3853"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3853"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}