{"id":3892,"date":"2009-02-16T12:59:11","date_gmt":"2009-02-16T11:59:11","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1711"},"modified":"2012-02-13T10:44:33","modified_gmt":"2012-02-13T09:44:33","slug":"mer-om-linux-kde-42","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2009\/02\/mer-om-linux-kde-42\/","title":{"rendered":"Mer om Linux – KDE 4.2"},"content":{"rendered":"

Jeg skrev for ikke lenge siden<\/a> om min fornyede bruk av Linux, etter \u00e5 ha brukt Windows Vista p\u00e5 min hjemmemaskin en hel del det siste \u00e5ret. Jeg begynte \u00e5 bruke Ubuntu 8.10 p\u00e5 hjemmemaskinen f\u00f8r jul, og for to uker siden installerte jeg ogs\u00e5 KDE 4.2 p\u00e5 denne. I mitt siste innlegg skr\u00f8t jeg<\/a> en hel del av KDE, men etter litt grundigere bruk syns jeg nok at Gnome fungerer bedre – det er bl.a. en del raskere. En interessant kommentar p\u00e5 bloggen i dag, fra Jacob, forklarer hvorfor det sannsynligvis er slik:<\/p>\n

Desverre er nok ikke *buntu det beste alternativet om man skal anvende KDE 4.2. N\u00e5r det gjelder *buntu er det begrensede ressurser for KDE, og *buntu har lidd under dette. Slik jeg ser det er det 3 alternativer for KDE 4.2 brukere for \u00f8yeblikket. Det p\u00e5st\u00e5s fortsatt at KDE 4 er ustabilt, men jeg er forundret over dette fordi jeg selv har hatt KDE kj\u00f8rende stabilt lenge. Dette er naturligvis avhengig av hvordan distribusjonene har integrert KDE 4. Dog m\u00e5 det skytes inn at selv om skrivebordsmilj\u00f8et er stabilt og har god funksjonalitet s\u00e5 henger noen applikasjoner etter. Dette er ikke noe stort problem fordi man jo kan bruke KDE 3.5 applikasjoner dersom man \u00f8nsker det.<\/p>\n

Etter mitt syn (andre er ikke n\u00f8dvendigvis enig), s\u00e5 er KDE 4.2 det beste skrivebordsmilj\u00f8et jeg har sett uavhengig av OS (Inkludert Linux, OSX, XP, Vista og W7). Ikke minst er potensialet stort for at det vil bli enda bedre, og det ligger tykt av fart og entusiasme i blog’ene til KDE’s utviklere. <\/i> <\/p>\n

– Arch har f\u00e5tt gode tilbakemeldinger p\u00e5 sin versjon. Arch er for litt erfarne brukere og utmerker seg ved at brukerne f\u00e5r standardversjoner fra f.eks KDE og m\u00e5 tilpasse utseendet og funksjonaliteten selv. En utmerket m\u00e5te \u00e5 l\u00e6re p\u00e5 om man har en ledig bit p\u00e5 harddisken(e) eller en eldre maskin til overs. Det finnes en liten snarvei som heter Chakra (var KDEmod). Chakra er imidlertid i en tidlig fase, og trenger litt mer tid p\u00e5 baken om brukeren er uerfaren. Blant annet b\u00f8r den installeres f\u00f8r andre OS grunnet en bug. Ellers s\u00e5 blir installasjonen til en Arch-maskin. En av fordelene er at dette er en rull\u00e9rende installasjon, slik at man kun beh\u00f8ver \u00e5 oppdatere i fremtiden (om man har v\u00e6rt god og fornuftig ved installasjonen). Da f\u00e5r man ny kernel relativt kort tid etter at den lanseres. Dette er kanskje spesielt interessant n\u00e5 som det har kommet et nytt og godt filsystem (EXT4), og et enda bedre et er p\u00e5 trappene i l\u00f8pet av sommeren\/h\u00f8sten (btrFS som er utviklet hos Oracle og vil konkurrere med Zfs fra Sun\/OpenSolaris – trolig det aller beste som finnes uansett OS i dag).<\/p>\n

– Mandriva er en utmerket distribusjon for de som \u00f8nsker en problemfri maskin. De er ogs\u00e5 gode p\u00e5 KDE 4. Man kan installere KDE 4.2 i Mandriva 2009, men best er det kanskje \u00e5 vente til 2009.1 som slippes med KDE 4.2 som standard i April. Jeg anbefaler Mandriva ONE 2009.1 KDE 4.2 til nybegynnere og brukere som vil ha en god installasjonsprosses fordi den er god p\u00e5 \u00e5 finne maskinvare, har et utmerket kontrollpanel som er oversiktlig. En annen stor fordel med Mandriva er at de har sv\u00e6rt godt spr\u00e5k – b\u00e5de norsk og nynorsk (er ikke kjent med kvaliteten p\u00e5 samisk). Det er 3 versjoner: Free (uten propiet\u00e6re drivere og codeks osv), Power (tror jeg) som er en kommersiell versjon med support, og Mandriva ONE, som er gratis og har codeks og propiet\u00e6re drivere inne.<\/p>\n

Dersom man har lyst til \u00e5 ta en titt p\u00e5 Mandriva, s\u00e5 finnes det en beta man kan laste ned fra det norske repoet: ftp:\/\/ftp.uninett.no\/linux\/MandrivaLinux\/devel\/iso\/2009.1\/beta\/<\/a>
\nDet er verdt \u00e5 merke seg at man m\u00e5 p\u00e5regne noks\u00e5 store nedlastinger i form av oppdateringer ettersom betaen vil v\u00e6re i stadig utvikling.<\/p>\n

– Selv anvender jeg OpenSuse 11.1 KDE 4. Denne har et mer komplisert administrasjonssystem enn Mandriva. Det er sv\u00e6rt bra, men passer kanskje for litt erfarne brukere. OpenSuse 11.1 kommer med KDE 4.1.3 mens KDE 4.2 ligger tilgjengelig gjennom \u00e5 legge til 3-4 repo – hvor det 4. har QT 4,5 (RC1) inne. QT 4.5 blir standard for KDE 4.3 som kommer til sommeren, men jeg har s\u00e5 langt ikke hatt noen spesielle problemer med dette sammen med KDE 4.2.<\/p>\n

Dersom man har lyst til \u00e5 titte p\u00e5 KDE 4.2 s\u00e5 finnes det LiveISO med OpenSuse 11.1 KDE 4.2 som man ogs\u00e5 kan installere fra dersom man \u00f8nsker dette: http:\/\/home.kde.org\/~binner\/kde-four-live\/<\/a><\/p>\n

Men er man uerfaren med Linux og \u00f8nsker KDE 4.2 anbefaler jeg \u00e5 vente et par uker etter at Mandriva ONE 2009.1 KDE 4.2 er sluppet. Det er alltid en fordel \u00e5 vente litt etter at en distro er sluppet f\u00f8r man installerer – fordi brukermassen \u00f8ker kraftig og de derved f\u00e5r flere tilbakemeldinger om evt problemer. (Det samme gjelder Windows og OSX hvor Vista ikke ble ansett som anbefalingsverdig f\u00f8r SP 1 var lansert, og i OSX 10.5 stilnet det f\u00f8rst ved versjon 10.5.3.)<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev for ikke lenge siden om min fornyede bruk av Linux, etter \u00e5 ha brukt Windows Vista p\u00e5 min hjemmemaskin en hel del det siste \u00e5ret. Jeg begynte \u00e5 bruke Ubuntu 8.10 p\u00e5 hjemmemaskinen f\u00f8r jul, og for to uker siden installerte jeg ogs\u00e5 KDE 4.2 p\u00e5 denne. I mitt siste innlegg skr\u00f8t jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-3892","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-data-blogg"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3892","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3892"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3892\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4600,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3892\/revisions\/4600"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3892"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3892"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3892"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}