{"id":390,"date":"2010-09-14T21:43:19","date_gmt":"2010-09-14T19:43:19","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=390"},"modified":"2010-09-14T21:46:29","modified_gmt":"2010-09-14T19:46:29","slug":"hvordan-bor-kirken-i-norge-vare-en-innvandrerkirke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/09\/hvordan-bor-kirken-i-norge-vare-en-innvandrerkirke\/","title":{"rendered":"Hvordan b\u00f8r Kirken i Norge v\u00e6re en innvandrerkirke?"},"content":{"rendered":"

Jeg tar ut en kommentar fra Anna (herfra<\/a>) og legger den ut som et eget innlegg:<\/p>\n

«Det er en refleksjon over begreper og mentaliteter som mange ser ut til \u00e5 ta for gitt, som jeg er ute etter. Dette er et \u00f8mt\u00e5elig og s\u00e5rbart punkt. Eller rettere sagt, det er blitt det. Strengt tatt handler det mye om en «som man reder s\u00e5 ligger man» problematikk og hvordan l\u00f8se den. Men vi er n\u00f8dt til \u00e5 snakke om det, uansett hvor \u00f8mt\u00e5elig det er. Samtalen har egentlig startet for lengst. <\/p>\n

Mange norske katolikker er faktisk f\u00f8dt katolikker. Og andre, som meg, kom til Kirken i relativt ung alder og har derfor hatt en katolsk identitet mer eller mindre hele v\u00e5rt liv, og gitt den videre til n\u00e5 etterhvert voksne, katolskef\u00f8dte norske barn. Jeg, og en god del andre norske katolikker, satt i kirkebenkene rundt om da de f\u00f8rste vietnamesere og polakker dukket opp. Selv tilh\u00f8rte jeg da en \u00f8rliten menighet best\u00e5ende av et par nordmenn og s\u00e5 de katolske, europeiske (og et par amerikanske) ektefellene til lokale norske menn og kvinner, og deres barn. Utlendingene var i flertall. Presten var utlending, tysk. Dette milj\u00f8et, i den grad noen i det hele tatt ville ha tatt seg bryet med \u00e5 sette et navn p\u00e5 det, var internasjonalt. Jeg kan ikke huske at noen noensinne reflekterte over, eller analyserte og begrepsatte tilstanden. Det var en katolsk menighet kort og godt. Samtlige messer var p\u00e5 norsk – selv om utlendingene var i flertall, med noe iblandet latin p\u00e5 faste messeledd n\u00e5r det skulle v\u00e6re «fint». Ordet innvandrer var ikke oppfunnet enda, eller hadde enda ikke slukt alle andre ord. Vi brukte spr\u00e5ket bedre, og snakket om flyktninger, innflyttere, emigranter, da disse kom. En innvandrer, slik ordet etterhvert brukes, er en person som defineres som et offer for noe, og som derfor trenger s\u00e6rlige hensyn. Mind you, det var ikke katolikkene i Norge som ga ordet innvandrer dette implisitte innholdet.<\/p>\n

S\u00e5 det er den politisk ideologiske m\u00e5ten innvandrerne ble tatt imot p\u00e5 som har laget et problem. I en id\u00e9ell verden hadde katolske innvandrere rett og slett bare g\u00e5tt opp i de lokale katolske menighetene uansett hvor sm\u00e5 de var, og demonstrert Verdenskirken i praksis. Kirken er ikke internasjonal, som du sier. Den er overnasjonal. Og det er hovedforklaringen p\u00e5 at katolske innvandrere er godt assimilert i samfunnet for\u00f8vrig. Katolikker har ingen spise og kleskodepreferanser, og heller ingen modernitetsproblemer. Som Jana p\u00e5peker her over, spr\u00e5ket spiller ingen rolle fordi en katolikk kan gjenkjenne messen over alt. S\u00e5 hvorfor er katolske innvandrere s\u00e5 d\u00e5rlig assimilert innad i Kirken av alle steder? P\u00e5l Veiden p\u00e5 Minarva nett http:\/\/www.minerva.as\/2010\/09\/13\/jeg-er-ogsa-svak\/ har skrevet det innlegget jeg lenge har dr\u00f8mt om \u00e5 skrive. Sjekk gjerne ut denne samtidig http:\/\/www.minerva.as\/2010\/09\/08\/fordi-jeg-f\u00f8ler-det-slik\/ – omtale av Dalrymples bok om f\u00f8lelsestyrranier. Poenget er at man definerte innvandrerne som svake. De som det m\u00e5tte tilrettelegges spesielt for. Dette er i bunn og grunn respektl\u00f8st fordi det gir innvandreren en annen standard enn den man krever av seg selv .Og der er vi enda. Veiden snakker om de svakes vetorett. Dette er ikke en rett de har gitt seg selv, men som har blitt tilrettelagt for dem av velmenende omgivelser. <\/p>\n

Selvsagt kan s\u00e5kalte konservative innvandrerne v\u00e6re en motvekt mot norske «raddiser». Dette er et poeng flere har nevnt, og det har mye for seg. Men forutsetningen er \u00e5 v\u00e6re s\u00e5pass involvert i den opprinnelige menigheten at ens egne holdninger kan ha en positiv innflytelse. Jeg er enig med deg i at de norske h\u00f8ymessene er fantastisk smeltedigler. Og er ikke det symptomatisk for Kirken egentlig? S\u00e5 hvorfor da opprettholde nasjonalgruppene som en faktor i menighetslivet? For folk som har v\u00e6rt her i snart to generasjoner (som de fleste historikere regner en genreasjon, dvs 20 \u00e5r)? Det er da ikke Kirkens ansvar \u00e5 tilrettelegge for etniske sosiale fora – sj\u00f8mannskirkesyndromet?<\/p>\n

S\u00e5, nei. Jeg tror ikke det er s\u00e5 mye irritiasjon ute og g\u00e5r, egentlig – selv om det er det \u00f2g- som det er en s\u00e5rhet over at Kirken i Norge ikke retter seg mot byen og landet lenger, alts\u00e5 det Urbi et Orbiperspektivet jeg etterlyste i det f\u00f8rste innlegget som startet tr\u00e5den. Jeg er helt overbevist om at den store trosmanifstasjonen sommerens prosesjoner kunne ha v\u00e6rt, ble kraftig redusert av altfor utstrakt bruk av utilgjengelige spr\u00e5k. Hvem mente man \u00e5 henvende seg til? Jeg mener katolisismen helt un\u00f8dvendig ble understreket nok en gang som noe fremmed og eksotisk – noe som drukner i resten av multikultigreiene.» <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg tar ut en kommentar fra Anna (herfra) og legger den ut som et eget innlegg: «Det er en refleksjon over begreper og mentaliteter som mange ser ut til \u00e5 ta for gitt, som jeg er ute etter. Dette er et \u00f8mt\u00e5elig og s\u00e5rbart punkt. Eller rettere sagt, det er blitt det. Strengt tatt handler […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-390","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/390","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=390"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/390\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=390"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=390"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=390"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}