{"id":3913,"date":"2009-02-26T17:27:38","date_gmt":"2009-02-26T16:27:38","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1734"},"modified":"2009-02-26T17:27:38","modified_gmt":"2009-02-26T16:27:38","slug":"kirken-b%c3%b8r-finne-ut-om-en-vanlig-eller-forbedret-samboerkontrakt-kan-v%c3%a6re-til-nytte","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2009\/02\/kirken-b%c3%b8r-finne-ut-om-en-vanlig-eller-forbedret-samboerkontrakt-kan-v%c3%a6re-til-nytte\/","title":{"rendered":"Kirken b\u00f8r finne ut om en vanlig, eller forbedret, samboerkontrakt, kan v\u00e6re til nytte"},"content":{"rendered":"

Jeg skrev for noen dager siden<\/a> f\u00f8lgende om tanker om diskusjoner blant kristne om den nye, kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale ekteskapsloven: «At man opplever den nye ekteskapsloven som problematisk forst\u00e5r jeg, men \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at kristne heller b\u00f8r inng\u00e5 samboerkontrakter enn \u00e5 inng\u00e5 ekteskap etter den (nye) loven, syns jeg er ganske s\u00e5 s\u00e6rt.» I dag har imidlertid Claes Tande skrevet e lang og god kommentar til dette sp\u00f8rsm\u00e5let, som jeg velger \u00e5 gi litt bedre plass og trykke her:<\/p>\n

Jeg vil ikke kommentere DagenMagazinets gjengivelse av Flemestads forslag, som jeg fors\u00e5vidt heller ikke kjenner i detalj. Jeg tror imidlertid jeg forst\u00e5r anleggendet, og oppfatter derfor ikke tanken som underlig.<\/p>\n

Men jeg vil betrakte dette fra en annen synsvinkel, der det b\u00e6rende element er i hvilken utstrekning kirken skal im\u00f8tekomme dem av sine medlemmer som har samvittighetsproblemer med \u00e5 inng\u00e5 et ekteskap som ikke er fritt for statsdefinerte elementer og konstallasjoner som de tar avstand fra. Husk at en borgerlig ekteskapsinng\u00e5else er knyttet til fremf\u00f8ringen av et h\u00f8ytidelig samtykke og til partenes signaturer over deklatoriske og ofte i det minste indirekte definitoriske utsagn.<\/p>\n

Jeg nevner noen eksempler, og tar det trinnvis:<\/p>\n

* N\u00e5r borgerlig ekteskap kun kan inng\u00e5s dersom partene gir etter for en tvang om \u00e5 relativisere sitt eget ekteskaps uoppl\u00f8selighet (ved \u00e5 innr\u00f8mme sin ektefelles rett til skilsmisse og bekrefte sin egen), avtvinges de en forsikring som – dersom den er \u00e6rlig ment – definerer ekteskapet i strid med katolsk l\u00e6re.<\/p>\n

* Hvis kirken nekter \u00e5 gjennomf\u00f8re sakramental ektevielse med mindre paret har innhentet borgerlig ekteskapstillatelse, men den borgerlige ekteskapslov forbyr ekteskap mellom j\u00f8der og ariere (rettstilstanden i Tyskland etter N\u00fcrnberglovene), da bryter kirken med sin egen sakramentslov som sier at alle mennesker har rett til \u00e5 gidte seg (medmindre etc. etc. – og en raseklausul er ikke blant unntakene).<\/p>\n

Det f\u00f8rste eksempelet var fra v\u00e5r tids Norge, den annet fra Tyskland for to generasjoner siden. Kirken har da likevel (etter de n\u00f8dvendige kirkerettslige tilrettelegginger og beslutningsprosesser) holdt fast ved en rett til \u00e5 ektevie folk uavhengig av om de p\u00e5 forh\u00e5nd har innhentet statlig ekteskapstillatelse, evt har giftet seg borgerlig, evt motsetter seg at kirken melder deres ekteskap tuil myndighetene.<\/p>\n

Da er vi ved resonnementets annet trinn: <\/i><\/p>\n

Det som alts\u00e5 er det vesentlige i denne tiln\u00e6rmingen, er partenes samvittighet. (At ogs\u00e5 Kirken kan ha en tilsvarende «samvittighet», eller overbevisning forankret i sin l\u00e6re, er ogs\u00e5 sant, men det lar jeg alts\u00e5 ligge — kanskje kan det bli en annen tr\u00e5d).<\/p>\n

\u00c5 inng\u00e5 ekteskap under den gjeldende kj\u00f8nnslikegyldige ekteskapslov, kan v\u00e6re belastende for den enkeltes kristne samvittighet ut fra en sosialetisk tiln\u00e6rming. Slik handling kan bli betraktet som medstr\u00f8msst\u00f8tte til et sosialt onde. Ved at folk som erkjenner at norsk stortingsekteskapsforst\u00e5else er i strid med naturretten, eller uthuler den oppvoksende slekts forst\u00e5else av kristen seksualmoral og dermed utgj\u00f8re en alvorlig risiko for deres oppdragelse og liv, eller ved bruken av samme terminologi og seremoniell utvisker skillet mellom et livsvalg som ved guds n\u00e5de kan helliggj\u00f8re, og en livsform som i seg selv er innrettet mot et objektivt destruktivt og mot alvorlig synd, kan det \u00e5 bli «tvunget» av kirken \u00e5 la seg definere som «stortingsektefolk» v\u00e6re et anslag mot deres samvittighet.<\/p>\n

Da er vi ved tredje skritt:<\/p>\n

For v\u00e5r kirke har katolikker har en naturgitt rett til \u00e5 inng\u00e5 ekteskap. Dersom vi h\u00e5ndhever en administrativ ordning som tvinger dem til \u00e5 bryte mot sin samvittighet (avgi p\u00e5 \u00e6re og samvittighet en l\u00f8gnaktig signatur om skilsmisse, lyve om som ariske opprinnelse, eller undertrykke samvittighetens imperativ om ikke \u00e5 ha noe \u00e5 gj\u00f8re med stortingsekteskapets vrengebilder), da svikter vi dem. \u00c9n ting er at vi selv som kirke ikke ser p\u00e5 dette som en anledning til \u00e5 st\u00e5 klar og tale i tide og utide, inspirert av 2 Tim 4,2. Men som kirke saboterer vi ogs\u00e5 folks muligheter til profetisk opptreden.<\/p>\n

Fjerde skritt:<\/p>\n

I Tyskland er det n\u00e5 \u00e5pnet for at katolikker kan inng\u00e5 katolske (kirkelige) ekteskap selv uten at dette har\/f\u00e5r sivilrettslige sider:<\/p>\n

«Ordnung f\u00fcr kirchliche Trauung ohne Ziviltrauung»<\/p>\n

Det er en ordning som alts\u00e5 kunnter ut den borgerlige rett, og den kan benyttes «wenn eine standesamtliche Eheschlie\u00dfung f\u00fcr die Brautleute unzumutbar ist». Bakteppet til denne nyordningen der er en noe annen, men det som ordningen illustrerer, er at muligheten ikke bare eksisterer i i v\u00e5re lovb\u00f8ker, men til og med er reflektert i en ordning for kirkelig praksis i et av v\u00e5re naboland. De parene som velger noe slikt, m\u00e5 gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at ektevielsen ikke f\u00e5r borgerlige rettsvirkninger («im Bewusstsein, dass diese keine rechtlichen Wirkungen im staatlichen Bereich entfaltet»), og det ramses opp endel av de konsekvensene innen skatterett, enkepensjon, arv, rettigheter ved skilsmisse, osv.<\/p>\n

Det er nettopp i dette perspektiv at kirken b\u00f8r finne ut om en vanlig, eller forbedret, samboerkontrakt, kan v\u00e6re til nytte, og om det finnes spesielle situasjoner som gj\u00f8r at den ikke vil ivareta de omstendigheter som kan tenkes \u00e5 oppst\u00e5.<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg skrev for noen dager siden f\u00f8lgende om tanker om diskusjoner blant kristne om den nye, kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale ekteskapsloven: «At man opplever den nye ekteskapsloven som problematisk forst\u00e5r jeg, men \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at kristne heller b\u00f8r inng\u00e5 samboerkontrakter enn \u00e5 inng\u00e5 ekteskap etter den (nye) loven, syns jeg er ganske s\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,15],"tags":[],"class_list":["post-3913","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3913","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3913"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3913\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3913"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3913"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3913"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}