![](\"\/blog\/bilde\/messehefte_66.jpg\"\/)
<\/p>\n <\/p>\n
Som mange kjenner til, ble konstituasjonen om liturgien vedtatt av Andre Vatikankonsil i desember 1963, og noks\u00e5 snart etter den tid kom det noen forandringer i messen, bl.a. mer bruk av morsm\u00e5let. I g\u00e5r fikk jeg for f\u00f8rste gang se et heftet med denne forandrede messen, utgitt i Oslo i 1966. Heftet kan leses i sin helhet her<\/a> (A-5 format). Sammenlign den gjerne med den tradisjonelle latinske messen (fra 1962, f\u00f8r forandringene) – se en latinsk-norsk utgave her<\/a>.<\/p>\n Ved gjennomlesning av heftet ser jeg at Trinnb\u00f8nnen er forkortet litt, ved at Salme 42 er tatt bort, og at det avsluttende evangeliet (Johannes 1) er borte. Men Trinnb\u00f8nnen er nesten den samme som f\u00f8r (bare p\u00e5 norsk), og man har beholdt den dobbelte syndsbekjennelsen med presten f\u00f8rst, og deretter ministranten\/folket. Prestens to stille b\u00f8nner n\u00e5r han g\u00e5r opp til og kysser alteret, er de samme. Inngangsverset kommer deretter som f\u00f8r (og delvis n\u00e5) og Kyrie sies p\u00e5 gresk og Gloria p\u00e5 norsk – Sanctus og Credo st\u00e5r ogs\u00e5 bare p\u00e5 norsk.<\/p>\n De gamle tekstene brukes, med Epistel, Graduale og Evangelium (men de leses direkte p\u00e5 norsk), og presten sier de tradisjonelle b\u00f8nnene stille p\u00e5 latin f\u00f8r og etter evangeliet. Offertoriet er det gamle (og skiller seg sv\u00e6rt mye fra den nye messen) og sies av presten stille p\u00e5 latin. Jeg regner med at n\u00e5r heftet har b\u00e5de norsk og latinsk tekst, s\u00e5 er det den latinske som brukes, og den norske oversettelsen er til hjelp for folket. Jeg regner med at dette ogs\u00e5 gjelder Kanon – at den sies stille p\u00e5 latin av presten – og her ser vi at alle korstegn fortsatt er p\u00e5 plass.<\/p>\n Faderv\u00e5r sies s\u00e5 p\u00e5 norsk av alle, og prestens fortsettelse (Libera nos ..) er ogs\u00e5 gjengitt bare p\u00e5 norsk – og sies derfor sannsynligvis med lydelig stemme av presten. Men det ‘protestantiske’ tillegget til Faderv\u00e5r (For riket er ditt …) er ikke med. Agnus Dei sies s\u00e5 p\u00e5 norsk av alle, mens presten sier de tre f\u00f8lgende tradisjonelle b\u00f8nnene stille p\u00e5 latin, og Domine, non sum dignus .. (men bare \u00e9n gang?) f\u00f8r sin egen kommunion. S\u00e5 l\u00f8fter han en (liten) hostie opp til folket og sier «Se Guds lam, se Ham som …» p\u00e5 norsk f\u00f8r folket tre ganger sier «Herre, jeg er ikke verdig ..», og s\u00e5 mottar kommunion.<\/p>\n Etter kommunion sies kommunionsvers, avslutningsb\u00f8nn og «Messen er til ende, g\u00e5 med fred». Men presten sier s\u00e5 b\u00f8nna «Placeat tibi ..» og kysser alteret (regner jeg med) f\u00f8r han helt til slutt lyser velsignelsen – i dag kommer velsignelsen f\u00f8r «Messen er til ende, g\u00e5 med fred».<\/p>\n De som kjenner den gamle messen, vi se en del forandringer i denne messen fra 1966. De som bare kjenner den nye messen, vil ogs\u00e5 se mye kontinuitet, men ogs\u00e5 mye som er ukjent – som alts\u00e5 ble tatt bort i 1969\/70.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som mange kjenner til, ble konstituasjonen om liturgien vedtatt av Andre Vatikankonsil i desember 1963, og noks\u00e5 snart etter den tid kom det noen forandringer i messen, bl.a. mer bruk av morsm\u00e5let. I g\u00e5r fikk jeg for f\u00f8rste gang se et heftet med denne forandrede messen, utgitt i Oslo i 1966. Heftet kan leses i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-3924","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3924","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3924"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3924\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5334,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3924\/revisions\/5334"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3924"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3924"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3924"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}