ne unquam dominentur nobis inimici nostri: libera nos, Deus Israel, ex omnibus augustiis nostris.<\/b>
\nKom i hu din barmhjertighet, Herre, og din miskunn, som er fra evighet. La aldri v\u00e5re fiender f\u00e5 makt over oss. Forl\u00f8s oss, Israels Gud, fra alle v\u00e5re trengsler! (Messens inngangsvers fra Salme 25 (24), 6.2.22)<\/i><\/p>\n
Andre s\u00f8ndag i fasten har i uminnelige tider hatt fortellinga om forklarelsen p\u00e5 fjellet som evangelietekst – i \u00e5r fra Markusevangeliet. F\u00f8rste lesning i \u00e5r er om Abraham som var villig til \u00e5 ofre sin s\u00f8nn Isak, og jeg syns parallellen mellom de to ofrene er sl\u00e5ende. For Jesus forbereder seg nemlig til sitt eget offer p\u00e5 forklarelsens fjell (i Lukas st\u00e5r dette eksplisitt i teksten). I min preken i dag skal jeg ta fram tre offer; Abrahams offer, Jesu offer av selv selv, og messens hellige offer.<\/p>\n
Jeg tar med f\u00f8rste lesning og evangeliet under. Alle messens tekster kan leses her<\/a>, og b\u00f8nner og antifoner her<\/a>. Den tradisjonelle latinske messens tekster og b\u00f8nner fins her.<\/p>\n F\u00f8rste lesning: 1 Mosebok 22,1-2.9a. 10-13.15-18 Evangelium Markus 9,2-10 ne unquam dominentur nobis inimici nostri: libera nos, Deus Israel, ex omnibus augustiis nostris. Kom i hu din barmhjertighet, Herre, og din miskunn, som er fra evighet. La aldri v\u00e5re fiender f\u00e5 makt over oss. Forl\u00f8s oss, Israels Gud, fra alle v\u00e5re trengsler! (Messens inngangsvers fra Salme 25 (24), 6.2.22) Andre s\u00f8ndag i fasten har […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-3927","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3927","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3927"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3927\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7211,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3927\/revisions\/7211"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3927"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3927"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3927"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nI de dager ville Gud sette Abraham p\u00e5 pr\u00f8ve. Han sa til ham: \u201dAbraham!» Og Abraham svarte: Ja, her er jeg.» Da sa han: \u201dTa Isak, din eneste s\u00f8nn, som du er s\u00e5 glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer p\u00e5 et av fjellene som jeg vil vise deg!\u201d Abraham gav seg p\u00e5 vei med s\u00f8nnen Isak. Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Og Abraham rakte ut h\u00e5nden og grep kniven for \u00e5 ofre sin s\u00f8nn. Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: \u201dAbraham, Abraham!\u201d Og han svarte: \u201dJa, her er jeg.» Da sa engelen: \u201dLegg ikke h\u00e5nd p\u00e5 gutten og gj\u00f8r ham ikke noe! For n\u00e5 vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste s\u00f8nn for meg.» Da Abraham s\u00e5 opp, fikk han \u00f8ye p\u00e5 en v\u00e6r som hang fast etter hornene i et kjerr Uke bak ham. Da gikk han bort og tok v\u00e6ren og ofret den som brennoffer istedenfor sin s\u00f8nn. Herrens engel ropte enda en gang til Abraham fra himmelen: \u201dJeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: \u201dFordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste s\u00f8nn, vil jeg velsigne deg rikt og gj\u00f8re din \u00e6tt s\u00e5 tallrik som stjernene p\u00e5 himmelen og som sanden p\u00e5 havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din \u00e6tt skal alle folk p\u00e5 jorden bh velsignet fordi du adl\u00f8d mitt ord.» Slik lyder Herrens ord.<\/p>\n
\nP\u00e5 den tid tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og f\u00f8rte dem avsides, opp p\u00e5 et h\u00f8yt fjell. Der ble hans skikkelse forvandlet for \u00f8ynene p\u00e5 dem, og hans kl\u00e6r ble skinnende hvite – s\u00e5 hvite at ingen bleker p\u00e5 jorden kan gj\u00f8re maken. Og de s\u00e5 for seg Elija og Moses, som kom og talte med Jesus. Da tok Peter til orde og sa: \u201dRabbi, det er godt at vi er her i La oss sette opp tre hytter – en til deg, en til Moses og en til Elija» – han visste ikke hva han skulle si, s\u00e5 forferdet var de blitt. Da kom en sky og senket seg over dem, og ut fra skyen l\u00f8d en r\u00f8st: \u201dDette er min egen s\u00f8nn, han som jeg har kj\u00e6r. Lytt til ham!» Og med ett, da de s\u00e5 seg omkring, var det ingen andre \u00e5 se der enn Jesus alene. Men p\u00e5 veien ned fra fjellet gav Jesus dem streng beskjed om ikke \u00e5 fortelle noen hva de hadde sett, f\u00f8r Menneskes\u00f8nnen var st\u00e5tt opp fra de d\u00f8de. De merket seg dette ordet, men begynte s\u00e5 \u00e5 dr\u00f8fte seg imellom hva dette med \u00e5 oppst\u00e5 fra de d\u00f8de skulle bety. Slik lyder Herrens ord.
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"