{"id":3928,"date":"2009-03-09T12:15:21","date_gmt":"2009-03-09T11:15:21","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1751"},"modified":"2012-02-13T11:24:23","modified_gmt":"2012-02-13T10:24:23","slug":"forord-til-f%c3%b8rste-norske-utgave-av-den-nye-messen-i-1969","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2009\/03\/forord-til-f%c3%b8rste-norske-utgave-av-den-nye-messen-i-1969\/","title":{"rendered":"Forord til f\u00f8rste norske utgave av den nye messen &#8211; i 1969"},"content":{"rendered":"<p><i>Den dyptg\u00e5ende reform av messens ritual som ble p\u00e5begynt under Vatikankonsilet og f\u00f8rte til etappevise forandringer, er brakt til sin avslutning med de nye disposisjoner promulgert til bruk fra og med 1. s\u00f8ndag i advent 1969. Meningen med denne reformen er p\u00e5 den ene side \u00e5 forenkle ritualet som i tidens l\u00f8p hadde f\u00e5tt for mange uvesentlige tilf\u00f8yelser og gjentagelser, p\u00e5 den annen side \u00e5 fremheve sterkere messen som en feIles handling etter at den alt for lenge var blitt oppfattet som en mer privat andaktstund.<\/i><\/p>\n<p>Hans Bj. har rydda p\u00e5 loftet, og ga meg for noen dager siden heftet med overgangsmessen fra 1966 (<a href=\"\/blog\/arkiv\/1745\">se her<\/a>), og har n\u00e5 ogs\u00e5 gitt meg den aller f\u00f8rste utgaven av den nye messen p\u00e5 norsk, utgitt senh\u00f8stes 1969. Innledningsvis siterte jeg fra starten biskop Grans forord, og under f\u00f8lger hele forordet (i biskopens egen ortografi).<\/p>\n<p>UTDRAG AV DEN HELLIGE MESSE<br \/>\nEndringer i Messens faste deler.<br \/>\nSt Olav forlag \u2013 Oslo 1969 <!--more--><\/p>\n<p>FORORD<\/p>\n<p>Den dyptg\u00e5ende reform av messens ritual som ble p\u00e5begynt under Vatikankonsilet og f\u00f8rte til etappevise forandringer, er bragt til sin avslutning med de nye disposisjoner promulgert til bruk fra og med 1. s\u00f8ndag i Advent 1969. Meningen med denne reform er p\u00e5 den ene side \u00e5 forenkle ritualet som i tidens l\u00f8p hadde f\u00e5tt for mange uvesentlige tilf\u00f8yelser og gjentagelser, p\u00e5 den annen side \u00e5 fremheve sterkere messen som en <strong>felles<\/strong> handling efter at den alt for lenge var blitt oppfattet som en mere privat andaktstund.<\/p>\n<p>l dette lille hefte vil v\u00e5re katolikker finne hva de trenger for \u00e5 delta i feiringen av messen. En rekke elementer som her mangler forutsettes kjent; i det minste vil alle lett kunne f\u00f8lge med i messen p\u00e5 norsk. Intet som menigheten skal svare p\u00e5 er utelatt, bortsett fra enkelte selvf\u00f8lgeligheter. Hovedpunktene er f\u00f8lgende: Trinnb\u00f8nnen faller bort. Selebranten g\u00e5r opp til alteret mens inngangssalmen synges. Efter \u00e5 ha kysset alteret sier han: \u00abI Faderens og S\u00f8nnens og den Hellige \u00c5nds navn\u00bb mens alle gj\u00f8r korsets tegn og folket svarer: Amen. Selebranten hilser derefter menigheten med en formel fra den hellige Paulus&#8217; brev, eller med: \u00abHerren v\u00e6re med dere\u00bb, hvortil folket svarer: \u00abOg med din \u00e5nd\u00bb. Hvorefter presten i f\u00e5 ord meddeler de troende hva dagens messe g\u00e5r ut p\u00e5. Alle ber s\u00e5 sammen en forkortet utgave av syndsbekjennelsen (Confiteor) efterat presten har oppfordret til dette. Absolusjonen f\u00f8lger og folket svarer: Amen. Kyrie eleison er forenklet til to ganger Kyrie eleison, to ganger Christe eleison og to ganger Kyrie eleison. Gloria er uforandret. Likeledes de andre deler av Kyrialet: Credo, Sanctus og Agnus Dei. Efter kirkeb\u00f8nnen f\u00f8lger den del av messen som betegnes som <strong>Ordets Liturgi<\/strong>. To lesninger og evangelium er regelen for s\u00f8n- og helligdager og for st\u00f8rre festdager; \u00e9n lesning er fra Det gamle og \u00e9n lesning fra Det nye Testamente med efterf\u00f8lgende salmer og alleluiavers. For \u00e5rets s\u00f8ndager har vi f\u00e5tt tre leserekker, likesom Den norske kirke har det, mens ferialdagene har to. Men andre ord vil det g\u00e5 tre \u00e5r f\u00f8r man f\u00e5r h\u00f8re de samme s\u00f8ndagsepistler og evangelier om igjen, mens man for hverdagenes vedkommende f\u00e5; dem om igjen annet hvert \u00e5r, og ikke som hittil bare en gjentagelse av foreg\u00e5ende s\u00f8ndagsmesse. Efter hver lesning sier lektoren: \u00abSlik lyder Herrens ord\u00bb og folket svarer: \u00abGud v\u00e6re lovet\u00bb. Evangeliet leses som hittil, efterfulgt igjen av: \u00abSlik lyder Herrens ord\u00bb, hvortil alle svarer: \u00abLovet v\u00e6re du, Kristus\u00bb. Ordets liturgi avsluttes med forb\u00f8nnene.<\/p>\n<p><strong>Nattverdens liturgi <\/strong>tar til med offertoriet, d.v.s. ofringen av br\u00f8d og vin. Tekstene er her meget forskjellig fra dem vi har hatt hittil, for \u00e5 unng\u00e5 at de skal virke som en foregripelse av selve offerhandlingen i Canon. Offertorieverset skal synges, hvis ikke faller det bort. Hvis der ikke er r\u00f8kelse, f\u00f8lger prestens h\u00e5ndtvett til en forkortet tekst. Oppfordringen \u00abBr\u00f8dre be . . . \u00bb med svaret f\u00f8lger uforandret. Den eukaristiske b\u00f8nn, eller Canon, begynner nu med prefasjonene. En rekke nye slike er kommet til og fire av de gamle faller bort. S\u00e5 f\u00f8lger \u00e9n av de fire Canontekster, slik vi har hatt dem en tid nu, dog er visse deler av den romerske Canon kortet ned, dette gjelder s\u00e6rlig helgenrekkene, og konsekrasjonsordene for br\u00f8d og vin er de samme som for de tre nye Canontekster.<\/p>\n<p>Efter Fader V\u00e5r leser presten en forkortet b\u00f8nn (embolismen) som avsluttes med menighetens ord: \u00abFor ditt er riket, og makten, og \u00e6ren i evighet\u00bb. Selebranten leser derefter h\u00f8yt den f\u00f8rste av de tre b\u00f8nnene han hittil har lest med lav stemme f\u00f8r sin egen kommunion (Herre Jesus Kristus . . .) og sier s\u00e5: \u00abHerrens fred v\u00e6re alltid med dere\u00bb, som besvares med: \u00abOg med din \u00e5nd\u00bb.<\/p>\n<p>Efter Agnus Dei og en stille forberedelsesb\u00f8nn sier selebranten med hostien l\u00f8ftet: \u00abSe Guds lam som tar bort verdens synder. Salige er de som er kalt til lammets bord\u00bb. Hvorp\u00e5 f\u00f8lger kun \u00e9n gang: \u00abHerre, jeg er ikke verdig at du g\u00e5r inn under mitt tak, men si bare et ord, s\u00e5 blir min sjel helbredet\u00bb. Messen slutter p\u00e5 samme m\u00e5te som hittil, bortsett fra at kunngj\u00f8ringene kommer efter slutningsb\u00f8nnen.<\/p>\n<p>Noen s\u00e6rskilte rubrikker er foreskrevet for den stille messe n\u00e5r bare \u00e9n person overv\u00e6rer denne.<\/p>\n<p>Dette var i enkle trekk en presentasjon av den \u00e0jourf\u00f8rte messeliturgi. M\u00e5tte alle l\u00e6re \u00e5 leve seg inn i og bli glad i denne Kirkens ramme og instrument til feiringen av Herrens nattverdsoffer.<\/p>\n<p>Et mere utf\u00f8rlig messehefte vil siden se dagens lys. Inntil da er det mitt h\u00e5p at dette utdrag vil v\u00e6re til hjelp og orientering for v\u00e5re troende.<\/p>\n<p>Oslo, november 1969.<br \/>\n+ John W. Gran<br \/>\nBiskop<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den dyptg\u00e5ende reform av messens ritual som ble p\u00e5begynt under Vatikankonsilet og f\u00f8rte til etappevise forandringer, er brakt til sin avslutning med de nye disposisjoner promulgert til bruk fra og med 1. s\u00f8ndag i advent 1969. Meningen med denne reformen er p\u00e5 den ene side \u00e5 forenkle ritualet som i tidens l\u00f8p hadde f\u00e5tt for [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-3928","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3928","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3928"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3928\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5331,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3928\/revisions\/5331"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3928"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3928"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3928"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}