{"id":3973,"date":"2009-04-08T14:03:21","date_gmt":"2009-04-08T12:03:21","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1795"},"modified":"2012-02-13T11:24:22","modified_gmt":"2012-02-13T10:24:22","slug":"hva-sa-kardinal-ratzinger-om-alteret-og-b%c3%b8nneretningen-i-liturgien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2009\/04\/hva-sa-kardinal-ratzinger-om-alteret-og-b%c3%b8nneretningen-i-liturgien\/","title":{"rendered":"Hva sa kardinal Ratzinger om alteret og b\u00f8nneretningen i liturgien?"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 denne bloggen har det v\u00e6rt en ganske aktiv debatt om alteret og b\u00f8nneretningen under et tidligere innlegg<\/a>. Her vil jeg minne om at kardinal Ratzinger i boka (utgitt i \u00e5r 2000, p\u00e5 norsk 2001) «Liturgiens \u00e5nd<\/strong>» – i 2. hoveddel (Tid og rom i liturgien), 2. kapittel (Alteret og b\u00f8nneretningen i liturgien) – tar opp akkurat dette sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

Jeg tar med et forholdsvis langt utdrag fra boka, der Ratzinger (etter at han har nevnt noen av basilikaene i Roma, der alteret st\u00e5r i ‘motsatt’ retning) sier: » … … Den liturgiske fornyelse i det tyvende \u00e5rhundre tok utgangspunkt i denne antatte formen. Ut fra den utviklet denne bevegelsen en ny id\u00e9 n\u00e5r det gjaldt gudstjenestens form: Eukaristi m\u00e5tte bli feiret versus populum (rettet mot folket). Alteret m\u00e5tte slik tilfellet er i Peterskirkens retningsgivende form bli oppstilt slik at prest og folk gjensidig kunne se hverandre og i fellesskap danne en krets av feirende. Bare dette skulle tilsvare meningen med den kristne liturgi: oppdraget til \u00e5 delta aktivt. Bare slik kunne det svare til selve urbildet: det siste aftensm\u00e5ltidet. Disse konklusjonene syntes til slutt \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 overbevisende at det etter konsilet (som selv ikke taler om \u201dvending i retning av folket\u201d) ble opprettet nye altere overalt. At man feiret eukaristien versus populum, synes i dag n\u00e6rmest \u00e5 bli oppfattet som den egentlige frukt av den liturgiske fornyelse gjennom Det annet Vatikankonsil. Dette er blitt det mest synlige resultat av nyordningen. Det betyr ikke bare en ytre ordning av det liturgiske rom, men inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en ny id\u00e9 om liturgiens vesen som et m\u00e5ltid i fellesskap.<\/p>\n

Meningen med den romerske basilika og dens oppstilling av alteret er dermed blitt misforst\u00e5tt. Ogs\u00e5 forestillingen om Jesu siste m\u00e5ltid er i det minste un\u00f8yaktig. <\/i>La oss h\u00f8re hva Louis Bouyer sier: \u201dIdeen om feiringen versus populum er den opprinnelige form, og s\u00e6rlig svarer til det siste aftensm\u00e5ltidet, hviler helt enkelt p\u00e5 en feilaktig forestilling om kristne eller ikke kristne gjestebud i oldtiden. Den ledende i bordfellesskapet i den tidlige kristne tid tok aldri plass direkte overfor de \u00f8vrige deltagere. Alle satt eller l\u00e5 p\u00e5 den konvekse siden av et sigma eller hesteskoformet bord … I den kristne oldtid ville det aldri ha kunnet komme frem noen id\u00e9 om at den som f\u00f8rte forsetet skulle innta sin plass versus populum. M\u00e5ltidets fellesskapskarakter ble understreket nettopp gjennom den motsatte ordning: nemlig den kjensgjerning at alle deltagere befant seg p\u00e5 samme side av bordet.\u201d<\/p>\n

Til denne analyse av \u201dm\u00e5ltidsforruen\u201d m\u00e5 vi n\u00e5 riktignok tilf\u00f8ye at de kristnes eukaristi overhodet ikke kan bli tilstrekkelig beskrevet med begrepet \u201dm\u00e5ltid\u201d. For Herren har riktignok innstiftet det nye ved den kristne kultus innenfor rammen av et j\u00f8disk (p\u00e5ske-) m\u00e5ltid, men det er bare det nye, og ikke m\u00e5ltidet som s\u00e5dan, som apostlene fikk i oppdrag \u00e5 skulle gjenta. Det nye l\u00f8srev seg derfor meget snart fra den gamle sammenhengen, og fikk sin passende egne form. Den var f\u00f8rst og fremst gitt gjennom at eukaristien viser tilbake p\u00e5 korset, og dermed p\u00e5 forvandlingen av tempelofferet innenfor den logostilpassede gudstjeneste. S\u00e5 skjedde det n\u00e5 ogs\u00e5 at synagogens ordliturgi, kristent fornyet og fordypet, smeltet sammen med erindringen om Kristi d\u00f8d og oppstandelse til \u201deukaristi\u201d. Nettopp slik ble troskapen overfor oppdraget \u201dGj\u00f8r dette\u201d virkeliggjort. Denne nye, fullstendige form kunne i seg selv ikke bli direkte avledet av m\u00e5ltidet. Den ble bestemt av sammenhengen mellom tempel og synagoge, mellom ord og sakrament, mellom den kosmiske og den historiske dimensjon. Den uttrykker seg nettopp i den form som vi fant i den liturgiske struktur i de tidlige kirker innenfor den semittiske kristenhet. Selvf\u00f8lgelig har denne formen fortsatt v\u00e6rt grunnleggende ogs\u00e5 for Roma. jeg siterer enda en gang Bouyer: \u201dAldri og ingensteds tidligere (det vil si f\u00f8r det 16. \u00e5rhundre) har vi noen antydning om at sp\u00f8rsm\u00e5let om presten skulle ha folket foran seg eller bak seg, ble tillagt den minste betydning eller overhodet ble diskutert. Professor Cyrille Vogel har sl\u00e5tt fast at n\u00e5r det virkelig ble lagt vekt p\u00e5 noe, s\u00e5 var det at presten skulle be den eukaristiske b\u00f8nn, s\u00e5vel som alle andre b\u00f8nner, mot \u00f8st … Selv n\u00e5r kirkens orientering tillot presten \u00e5 v\u00e6re vendt mot folket ved alteret, m\u00e5 vi ikke glemme at det ikke var presten alene som vendte seg mot \u00f8st, men hele forsamlingen med ham.\u201d<\/p>\n

Disse sammenhengene var n\u00e6rmest glidd ut av den nyere tids bevissthet n\u00e5r det gjaldt kirkebygg og den samlede liturgi. Bare slik lar det seg forklare at den felles b\u00f8nneretning for prest og folk ble beskrevet som \u201d\u00e5 celebrere mot veggen\u201d eller \u201dsnu ryggen til folk\u201d. Dette skulle gj\u00f8re eldre ordninger til noe absurd og fullstendig forkastelig. Bare slik lar det seg forklare at m\u00e5ltidet n\u00e5 if\u00f8lge forestillinger fra den nyere tid ble gjort til den normative id\u00e9 for de kristnes liturgiske feiring. I virkeligheten er det med dette inntruffet en klerikalisering som man aldri har sett maken til tidligere. N\u00e5 blir presten til det egentlige holdepunktet for det hele. Alt avhenger av ham. Man m\u00e5 tydelig se ham, ta del i hans handlinger, svare ham hans kreativitet b\u00e6rer det hele.<\/p>\n

Da er det forst\u00e5elig at man n\u00e5 igjen \u00f8nsker \u00e5 redusere hans nye rolle, idet man begynner \u00e5 fordele oppgaver og overlater \u201dden kreative utforming\u201d til forberedende grupper. De vil og skal fremfor alt \u201dbringe seg selv inn\u201d. I stadig mindre grad er s\u00f8kelyset rettet mot Gud. Stadig viktigere blir alt som mennesker gj\u00f8r. De kommer sammen for \u00e5 skape noe, og vegrer seg ofte mot \u00e5 underkaste seg et \u201dferdig skjema\u201d. Presten er vendt mot folket, og dette kan n\u00e5 forme menigheten til en krets som er lukket i seg selv. Ut fra denne formen er den ikke lenger rettet fremover og brutt lengst fremme, men slutter seg om seg selv. Den felles vending mot \u00f8st var ikke \u201dfeiring mot veggen\u201d, og betydde ikke at presten \u201dvendte ryggen til folket\u201d: S\u00e5 viktig ble han slett ikke oppfattet. Slik man i synagogen sa i fellesskap mot Jerusalem, slik ser man her i fellesskap \u201dmot Herren\u201d. Som en av fedrene bak Det annet Vatikankonsils liturgikonstitusjon, uttalte J. A. Jungmann at det snarere dreiet seg om en felles retning for prest og folk, som forstod at de i fellesskap gikk i prosesjon mot Herren. De lukker seg ikke til en krets, stirrer ikke gjensidig mot hverandre. De er derimot et vandrende Guds folk i oppbrudd mot \u00f8st, mot den kommende Kristus, som g\u00e5r oss i m\u00f8te.
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 denne bloggen har det v\u00e6rt en ganske aktiv debatt om alteret og b\u00f8nneretningen under et tidligere innlegg. Her vil jeg minne om at kardinal Ratzinger i boka (utgitt i \u00e5r 2000, p\u00e5 norsk 2001) «Liturgiens \u00e5nd» – i 2. hoveddel (Tid og rom i liturgien), 2. kapittel (Alteret og b\u00f8nneretningen i liturgien) – tar […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-3973","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3973","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3973"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3973\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5322,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3973\/revisions\/5322"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3973"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3973"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3973"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}