Slik (over) lyder inngangsverset denne dagen, Kristi himmelfartsdag, og her er b\u00f8nnene – de hjelper oss \u00e5 forst\u00e5 temaet (-ene) denne store h\u00f8ytidsdagen:<\/p>\n
Kollektb\u00f8nn
\nAllmektige Gud, gi oss \u00e5 juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din S\u00f8nns, himmelferd er v\u00e5r seier, og der hvor han, som er v\u00e5rt hode, er g\u00e5tt forut i herlighet, h\u00e5per ogs\u00e5 vi, som er hans legeme, \u00e5 f\u00e5 komme. Ved ham, v\u00e5r Herre\u2026<\/p>\n
B\u00f8nn over offergavene
\nHerre, med ydmyk b\u00f8nn bringer vi deg dette offer for \u00e5 minnes din S\u00f8nns himmelferd. Gi at ogs\u00e5 vi stiger opp til himmelen ved disse hellige handlinger. Ved Kristus, v\u00e5r Herre.<\/p>\n
Kommunionsvers
\nSe, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende, alleluja.<\/p>\n
B\u00f8nn etter kommunion
\nAllmektige, evige Gud, allerede her p\u00e5 jorden lar du oss smake himmelens goder. Rett v\u00e5r lengsel og kj\u00e6rlighet mot ham som p\u00e5tok seg v\u00e5r menneskenatur og bar den inn til deg, han som lever og r\u00e5der fra evighet til evighet. <\/i><\/p>\n
Jeg tar ogs\u00e5 med dagens tekster <\/strong>(\u00e5r B):<\/p>\n 1. lesning Apostlenes gjerninger 1, 1-11<\/p>\n I den f\u00f8rste boken, kj\u00e6re Theofilos, berettet jeg om alt hva Jesus gjorde og l\u00e6rte, helt fra begynnelsen av og like til den dag da han ble opptatt i himmelen. Men f\u00f8r det skjedde, gav han sine p\u00e5bud til de apostler han hadde utvalgt seg, ved Den Hellige \u00c5nd. Allerede hadde han st\u00e5tt levende frem for dem etter sin lidelse og d\u00f8d, og gitt dem bevis i mengde; f\u00f8rti dager igjennom fortsatte han med \u00e5 komme til syne blant dem og tale til dem om de ting som angikk Guds rike. S\u00e5 en dag han satt til bords med dem, b\u00f8d han dem ikke \u00e5 forlate Jerusalem, men vente p\u00e5 hva Faderen hadde lovet \u2013 \u00abdet l\u00f8fte\u00bb, sa han, \u00absom dere har h\u00f8rt om av meg: Johannes d\u00f8pte med vann, men dere skal bli d\u00f8pt i Den Hellige \u00c5nd, om ikke mange dager.\u00bb Da de n\u00e5 alle var samlet, spurte de ham: \u00abHerre, er dette tiden, da du skal gjenreise riket for Israel?\u00bb Han svarte dem: \u00abDe tider eller den stund som Faderen av egen myndighet har fastsatt, tilkommer det ikke dere \u00e5 f\u00e5 vite. Men Den Hellige \u00c5nd skal komme over dere og gi dere styrke; og s\u00e5 skal dere v\u00e6re mine vitner \u2013 i Jerusalem, ut over hele Judea og Samaria, ja, like til jordens grenser.\u00bb Som han hadde sagt dette, s\u00e5 de ham l\u00f8ftes i v\u00e6ret, og en sky tok ham bort for deres \u00f8yne. De stod enn\u00e5 og stirret mot himmelen etter ham, da to menn i hvite kl\u00e6r tr\u00e5dte frem for dem og sa: \u00abHvorfor st\u00e5r dere her og ser opp mot himmelen, galileere? Den Jesus som n\u00e5 ble tatt fra dere opp til himmelen, han skal komme tilbake p\u00e5 samme vis som dere nettopp s\u00e5 ham dra bort, inn i himmelen.\u00bb Slik lyder Herrens ord.<\/p>\n Gradualesalme <\/i> Omkved: Gud stiger opp under jubelrop, Herren til hornets klang. eller: Alleluja.<\/p>\n Klapp i hendene, alle folk, lovsyng Gud med jublende r\u00f8st. For fryktinngydende er Herren, Den H\u00f8yeste, den store Konge over hele jorden.<\/p>\n Gud stiger opp under jubelrop, Herren til hornets klang. Syng, ja, syng for v\u00e5r Gud, syng, ja, syng for v\u00e5r Konge.<\/p>\n For Herren er all jordens Konge, syng for Gud med fryd. Gud hersker over alle folk, sitter p\u00e5 sin hellighets trone.<\/p>\n 2. lesning Efeserbrevet 1, 17-23 Eller: Evangelievers Evangelium Markus 16, 15-20 Slik (over) lyder inngangsverset denne dagen, Kristi himmelfartsdag, og her er b\u00f8nnene – de hjelper oss \u00e5 forst\u00e5 temaet (-ene) denne store h\u00f8ytidsdagen: Kollektb\u00f8nn Allmektige Gud, gi oss \u00e5 juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din S\u00f8nns, himmelferd er v\u00e5r seier, og der hvor han, som er v\u00e5rt hode, er g\u00e5tt forut i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4037","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4037","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4037"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4037\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5296,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4037\/revisions\/5296"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4037"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4037"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4037"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nSalme 47 (46), 2-3. 6-7. 8-9<\/p>\n
\nBr\u00f8dre! Jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, Faderen som troner i herlighet, m\u00e5 gi dere den \u00c5ndens visdom som kan \u00e5penbare ham for dere og la dere virkelig l\u00e6re ham \u00e5 kjenne: M\u00e5tte han la deres hjerters \u00f8yne fylles med lys, s\u00e5 dere kan forst\u00e5 hvilket h\u00e5p han har kalt oss til, hvilken rikdom av herlighet hans arv til de hellige er fylt av, og hvilken overmektig kraft han r\u00e5r over, til beste for oss som tror! For det er den samme makt han utfoldet i Kristus, da han oppreiste ham fra de d\u00f8de og gav ham sete ved sin h\u00f8yre i himlene, h\u00f8yt over alle ‘makter’ og ‘myndigheter’, ‘krefter’ og ‘herskere’ og over enhver titel som nevnes kan, ikke bare i denne verdensorden, men ogs\u00e5 i den kommende. ‘Alt la han for hans f\u00f8tter’, og gjorde ham selv til h\u00f8vding for all skapningen, som Kirkens hode; for den er hans legeme, den fulle utfoldelse av ham som gir alt og alle deres fulle innhold. Slik lyder Herrens ord.<\/p>\n
\n2. lesning Efeserbrevet 4, 1-13; (kortere form: 4, 1-7.11-13)
\nBr\u00f8dre, jeg formaner dere \u2013 jeg, som selv er Kristi fange \u2013 til \u00e5 leve p\u00e5 en m\u00e5te som svarer til det kall dere har mottatt: et liv i ydmykhet, mildhet og t\u00e5lmod. B\u00e6r over med hverandre i kj\u00e6rlighet, og streb etter \u00e5 befeste enheten i \u00c5nden med fredens b\u00e5nd. Ett legeme og \u00e9n \u00c5nd, slik som dere jo er kalt til ett og samme h\u00e5p. \u00c9n Herre, \u00e9n tro, \u00e9n d\u00e5p, \u00e9n Gud og alles Far, han som troner over alle, virker gjennom alle og er i alle. Men hver enkelt av oss har f\u00e5tt seg tilm\u00e5lt sin egen del av Kristi n\u00e5degaver. [ Derfor heter det ogs\u00e5: \u00abHan steg opp i det h\u00f8ye, f\u00f8rte fanger med seg, menneskene gav han gaver.\u00bb Dette at han \u00absteg opp\u00bb, betyr imidlertid at han f\u00f8rst steg ned, til jordens lavere regioner. Og han som steg ned, han er den samme som steg opp, h\u00f8yt over alle himler, for \u00e5 omfatte hele Altet. ] Og hans gaver var: til noen, \u00e5 v\u00e6re apostler, til andre, \u00e5 v\u00e6re profeter, til andre, evangelister, til atter andre, hyrder og l\u00e6rere \u2013 alt dette for \u00e5 gj\u00f8re de hellige fullt skikket til sin oppgave, og s\u00e5ledes bygge opp Kristi legeme, s\u00e5 vi alle til sist blir ett, i troen p\u00e5 og den fulle erkjennelse av Guds S\u00f8nn, og n\u00e5r frem til det modne menneske, som har n\u00e5dd sin fulle vekst og i seg virkeliggj\u00f8r Kristi hele fylde. Slik lyder Herrens ord.<\/p>\n
\nAlleluja. Dra ut og gj\u00f8r alle folkeslag til disipler, sier Herren. Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende. Alleluja. (Matteus 28, 19-20)<\/p>\n
\nP\u00e5 den tid viste Jesus seg for de elleve og sa til dem: \u00abG\u00e5 ut og forkynn Evangeliet verden over, for hver og \u00e9n som Gud har skapt! Den som tror og lar seg d\u00f8pe, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt. Og disse tegn skal f\u00f8lge dem som tror: De skal drive ut demoner i mitt navn, og tale nye tungem\u00e5l; de skal kunne ta i slanger, og om de drikker noe giftig, skal det ikke skade dem; de skal kunne legge sine hender p\u00e5 syke og helbrede dem.\u00bb Og etter at Herren Jesus hadde talt til dem, ble han tatt opp til himmelen og tok sete ved Guds h\u00f8yre h\u00e5nd. Men de gikk ut og forkynte Evangeliet overalt, og Herren selv virket med og bekreftet budskapet gjennom alle de j\u00e6rtegn som fulgte det. Slik lyder Herrens ord. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"