Herrens \u00c5nd har oppfylt jordens krets, og han som omslutter alt, kjenner hvert tungem\u00e5l, alleluja. <\/b> (Visdommen 1, 7)<\/p>\n
Slik lyder inngangsverset i pinsedagens messen, og slik messens b\u00f8nner og antifoner:<\/p>\n
KIRKEB\u00d8NN
\nBarmhjertige, n\u00e5dige Gud, ved denne pinsefest helliggj\u00f8r du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Ut\u00f8s Den Hellige \u00c5nds gaver over all jorden, og la \u00c5ndens kraft som virket da Evangeliet f\u00f8rst ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved v\u00e5r Herre …<\/p>\n
B\u00d8NN OVER OFFERGAVENE
\nHerre, la Den Hellige \u00c5nd som din S\u00f8nn lovet oss, \u00e5penbare det skjulte i dette offer og n\u00e5dig f\u00f8re oss til sannhetens fylde. Ved Kristus. v\u00e5r Herre.<\/p>\n
PREFASJON (Pinsens mysterium)
\nI sannhet, det er verdig og rett, v\u00e5r skyldighet og v\u00e5r frelse,
\nat vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud.
\nDu har gjort oss til dine barn ved \u00e5 gi oss arvelodd med din enb\u00e5rne S\u00f8nn.
\nI dag skjenker du oss Den Hellige And, og s\u00e5ledes fullbyrder du p\u00e5skens mysterium.
\nI Kirkens f\u00f8rste tid innviet denne \u00c5nd folkeslagene i kunnskapen om Gud
\nog forenet de ulike tungem\u00e5l i bekjennelsen av den ene tro.
\nDerfor jubler all jorden i overstr\u00f8mmende p\u00e5skeglede.
\nOgs\u00e5 himlenes krefter og englenes makter synger din herlighets pris,
\nidet de alle dager istemmer:<\/p>\n
KOMMUNIONSVERS
\nAlle ble fylt av Den Hellige And og forkynte Guds store verk. Alleluja. (Apg 2, 4.11)<\/p>\n
B\u00d8NN ETTER KOMMUNION
\nBarmhjertige Gud, du skjenker din Kirke himmelens gaver. Hold oss fast i din n\u00e5de, la din Hellige \u00c5nd styrke oss og dette sakrament virke til v\u00e5r evige forl\u00f8sning. Ved Kristus, v\u00e5r Herre.<\/p>\n
Og her er messens tekster (for andre lesning og evangeliet er det ogs\u00e5 andre alternativer): <\/p>\n
1. lesning Apg 2, 1-11
\nDa dagen for pinsefesten opprant, var de samlet alle som \u00e9n. Da h\u00f8rtes plutselig et brus i luften, lik et veldig uv\u00e6r som n\u00e6rmet seg. Det fylte hele huset de befant seg i, og noe som lignet tunger av ild kom til syne, de delte seg og senket seg over hver enkelt av dem. I samme \u00f8yeblikk ble de alle fylt av Den Hellige \u00c5nd, og de begynte \u00e5 tale i andre tungem\u00e5l, alt etter hva \u00c5nden gav dem \u00e5 forkynne. P\u00e5 denne tid fantes der i Jerusalem mange innflyttede j\u00f8der, fromme mennesker, som kom fra folkeslag under alle himmelstr\u00f8k. Og da folk h\u00f8rte denne st\u00f8yen, str\u00f8mmet de sammen i mengder. Men da hver enkelt h\u00f8rte dem tale sitt eget spr\u00e5k, skj\u00f8nte de hverken ut eller inn, og spurte, helt rystet og forvirret: \u00abEr de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan det da g\u00e5 til, at hver enkelt av oss som h\u00f8rer dem, h\u00f8rer sitt eget morsm\u00e5l? Om vi er partere, medere, elamitter, om vi er fra Mesopotamia, Judea eller Kappadokia, Pontos eller Asia, Frygia eller Pamfylia, Egypt eller Lybia Kyrenaika, om vi er innflyttere fra Roma \u2013 j\u00f8der eller proselytter \u2013 eller vi er kretere eller arabere \u2013 s\u00e5 h\u00f8rer vi dem forkynne Guds storverk p\u00e5 v\u00e5rt eget spr\u00e5k!\u00bb<\/p>\n
Gradualesalme Salme 104 (103)
\nOmkved: Send din \u00c5nd, Herre, og du fornyer jordens \u00e5syn. eller: Alleluja.<\/p>\n
Lov Herren, min sjel, Herre, min Gud, hvor du er stor! Herre, hvor mange dine gjerninger er. Jorden er full av det du har skapt.<\/p>\n
Du tar livs\u00e5nden fra dem, da d\u00f8r de og vender tilbake til st\u00f8vet. Du sender din \u00c5nd, og de skapes p\u00e5 ny. Du fornyer jordens \u00e5syn.<\/p>\n
Herrens \u00e6re varer evig! Herren gleder seg over sitt verk! Min sang finne n\u00e5de hos Herren, s\u00e5 jeg alltid kan gledes i ham.<\/p>\n
2. lesning 1 Kor 12, 3b-7.12-13
\nBr\u00f8dre, ingen kan si: \u00abJesus er Herre,\u00bb uten ved Den Hellige \u00c5nd. Vel er der forskjellige n\u00e5degaver, men \u00c5nden er den samme; og vel er der forskjellige tjenester, men Herren er den samme; og der er forskjellige kraftytringer \u2013 men det er den samme Gud som virker alt i alle. Og hos hver enkelt ytrer \u00c5nden seg p\u00e5 en m\u00e5te som tjener til det felles beste.
\nFor legemet er ett og har likevel mange lemmer. Og omvendt: om der enn er mange lemmer, utgj\u00f8r de sammen bare ett eneste legeme. Og slik er det ogs\u00e5 med Kristus. For vi ble alle d\u00f8pt i \u00e9n \u00c5nd, til \u00e5 v\u00e6re ett legeme, enten vi s\u00e5 er j\u00f8der eller hellenere, slaver eller frib\u00e5rne, som det ogs\u00e5 er den ene og samme \u00c5nd vi har f\u00e5tt \u00e5 drikke av.<\/p>\n
Pinsedagens SEKVENS.<\/p>\n
Evangelium Johannes 20, 19-23
\nOm aftenen samme dag, alts\u00e5 den f\u00f8rste dag i uken, hadde disiplene stengt d\u00f8rene der hvor de holdt til, av frykt for j\u00f8dene. Da tr\u00e5dte Jesus inn i kretsen og sa: \u00abFred v\u00e6re med dere!\u00bb Og i det samme viste han dem sine hender og sin side. Ved synet av Herren ble disiplene inderlig glade. Atter sa da Jesus til dem: \u00abFred v\u00e6re med dere. Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere.\u00bb Som han sa dette, \u00e5ndet han p\u00e5 dem, og la til: \u00abMotta Den Hellige \u00c5nd. Om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt.\u00bb<\/p>\n
(Den gamle messen har samme f\u00f8rste lesning, men et annet evangelium – SE HER.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Herrens \u00c5nd har oppfylt jordens krets, og han som omslutter alt, kjenner hvert tungem\u00e5l, alleluja. (Visdommen 1, 7) Slik lyder inngangsverset i pinsedagens messen, og slik messens b\u00f8nner og antifoner: KIRKEB\u00d8NN Barmhjertige, n\u00e5dige Gud, ved denne pinsefest helliggj\u00f8r du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Ut\u00f8s Den Hellige \u00c5nds gaver over all jorden, og la […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4058","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4058","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4058"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4058\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6887,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4058\/revisions\/6887"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4058"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4058"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4058"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}