I mars og april m\u00e5ned skrev jeg to innlegg p\u00e5 denne bloggen i forb. med et innlegg av Ola Tj\u00f8rhom i Morgenbladet (og senere i St Olav) om konservative tendenser innen Den katolske Kirke. Kikk om n\u00f8dvendig p\u00e5 disse innleggene:
\n\u201cNostalgisk betongkatolisisme er et klart blindspor\u201d og Tj\u00f8rhoms kritikk av Den katolske Kirke som \u2018for lite moderne\u2019 – ogs\u00e5 trykket i St Olav tidsskrift.<\/p>\n
I siste nummer av St Olav (som kom i posten i dag) har Tj\u00f8rhom tatt opp det jeg tidligere skrev p\u00e5 bloggen, og spesielt kommentarene til mine innlegg, og skrevet om KATOLSK BLOGGING. Redakt\u00f8r Henrik Holm var s\u00e5 vennlig \u00e5 gi meg tilsvar i samme nummer av St Olav. Her f\u00f8lger b\u00e5de Ola Tj\u00f8rhoms innlegg og mitt svarinnlegg: <\/p>\n
———————————————–<\/p>\n
KATOLSK BLOGGING.
\nAv Ola Tj\u00f8rhom<\/p>\n
Blogging er den nye folkesporten. N\u00e5 har denne kommunikasjonsformen ogs\u00e5 f\u00e5tt nedslag i katolsk sammenheng. P\u00e5 Arnfinn Harams hjemmesider kan vi blant annet lese at en slektning av den gode pateren har v\u00e6rt ute og tatt et par \u00f8l med en felles bekjent. Olav Hovdelien, ihuga konvertitt og visstnok stipendiat i religionssosiologi, omtalte nylig Gunnar St\u00e5lsett som \u201dstatsbiskop\u201d p\u00e5 bloggen sin \u2013 forh\u00e5pentligvis uten \u00e5 ane hvilke gruelige assosiasjoner slike karakteristikker kan gi. Og Oddvar Moi samler en trofast gruppe med betongkonservative gjengangere som pludrer ufortr\u00f8dent i vei om likt og ulikt p\u00e5 pastorens \u201dkatolske blogg\u201d.<\/p>\n
\tIkke uten en viss overraskelse, har jeg registrert at det eksisterer et stort antall slike blogger og en veritabel h\u00e6rskare av energiske \u201dkatolske bloggere\u201d. Jeg har bare foretatt sporadiske bloggvisitter og er derfor ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 ha full oversikt over fenomenet. Mitt inntrykk er likevel at det finnes noen seri\u00f8se akt\u00f8rer: Sr. Anne Bente Hadland skriver kyndig om klosterlivet, mens pater Aage Hauken bruker bloggen sin til \u00e5 formidle teologisk forskning. Samtidig merker en seg eksempler p\u00e5 at bloggere henfaller til slitsom narsissisme. Og aller verst er enkelte av de religi\u00f8se holdningene som flyter korrektivl\u00f8st rundt her.<\/p>\n
\tJeg hadde knapt forestilt meg at jeg ville komme til \u00e5 bruke tid p\u00e5 blogginga. Men i kj\u00f8lvannet av en kronikk i Morgenbladet (13-20. mars) hvor jeg stilte kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved h\u00e5ndteringen av SSPX-saken og kirkens vilje til dialog med den moderne verden, ble jeg varslet om at jeg var et hett tema p\u00e5 flere av bloggene. Pastor Mois kritiske gjennomgang av kronikken min avstedkom hele 34 innlegg, samt fortsettelse i tilknytning til et annet tema. I minst ti av innleggene refereres det eksplisitt til min ringe person. Og jeg m\u00e5 vel f\u00e5 si at verken min lokale hyrde eller st\u00f8ttetroppene hans levner meg mye \u00e6re. Etter at kronikken ble trykket p\u00e5 ny i St. Olav nr. 2\/09, fors\u00f8kte en til og med \u00e5 f\u00e5 i stand en \u00f8nskereprise. Da hadde imidlertid lufta g\u00e5tt ut av ballongen; kun ti forholdsvis slappe meldinger rant inn.<\/p>\n
\tJeg har forst\u00e5else for at folk \u00f8nsker \u00e5 ytre seg om saker som opptar dem. Den katolske kirke i Norge trenger dessuten en mer \u00e5pen \u2013 og mindre hysterisk \u2013 debattkultur. Men de kanskje litt narraktige bloggvisittene jeg avla, bidro slett ikke til at mine generelle betenkeligheter overfor denne type kommunikasjon ble mindre. For ogs\u00e5 p\u00e5 de katolske bloggene finnes det plagsomme eksempler p\u00e5 at vi over\u00f8ses av informasjon om saker som vi ikke trenger \u00e5 vite noe som helst om. Dette beror framfor alt p\u00e5 at skillet mellom det offentlige og det private viskes ut. Og mens den offentlige samtale fortsatt innbefatter grunnleggende krav til etterrettelighet og sunne kontrollmekanismer, glimrer slikt gjerne med sitt frav\u00e6r blant bloggerne. Deler av den katolske blogginga b\u00e6rer preg av at en pludrer hemningsl\u00f8st i vei \u2013 innenfor rammen av et skjermet eller lukket rom, lullet inn i en pussig blanding av kunnskapsmangel og kullsviertro p\u00e5 egne hjemmestrikkede anskuelser.<\/p>\n
\tJeg har stor respekt for Oddvar Mois tjeneste som prest. Hans erfaringsbakgrunn er unik innenfor kirken i Norge og derfor uhyre verdifull. Bes\u00f8ket p\u00e5 Mois blogg gjorde meg imidlertid temmelig grum i hu. Dette skyldes ikke at jeg utsettes for kritikk; det m\u00e5 en t\u00e5le. Men jeg reagerer med forskrekkelse p\u00e5 tonen og retningen i flere av innleggene. Her blir folk som forsvarer kirkens offisielle l\u00e6re slik den kom til uttrykk p\u00e5 Det annet Vatikankonsil, stadig avfeid som h\u00e5pl\u00f8st \u201dliberale\u201d. Noen ganger fraskrives de til og med enhver form for integritet og katolisitet. Bloggernes meningsmotstandere \u2013 som trolig bare unntaksvis er klar over hva som foreg\u00e5r \u2013 f\u00e5r dessuten s\u00e5 \u00f8rene flagrer. Jeg regner med at dette skiller seg fra pastor Oddvars egne synspunkter. En prest kan imidlertid ikke begrense seg til \u00e5 opptre som passivt mikrofonstativ for denne type ytringer. Vi b\u00f8r videre vokte oss for \u00e5 bidra til at det skapes fritt rom for holdninger som oppfattes som massivt reaksjon\u00e6re. En slags \u201dNina Karin Monsen-gestalting\u201d av Den katolske kirke vil kunne f\u00e5 uheldige f\u00f8lger p\u00e5 en rekke omr\u00e5der.<\/p>\n
\tI forlengelsen av dette noterer jeg at Moi advarer mot det han kaller \u201dabsoluttering\u201d av Vaticanum II, til ovasjoner fra bloggerkoret. Velvillig lest kan denne p\u00e5pekningen muligens ha en viss berettigelse. Men en b\u00f8r avst\u00e5 fra \u00e5 si slikt innenfor en kontekst hvor konsilet i stor grad framst\u00e5r som et hatobjekt og hvor kategorisk endimensjonalitet dominerer. Her er vi ved et hovedanliggende: Etter min mening er det pastor Mois oppgave \u00e5 korrigere de hissige utfallene mot kirkens l\u00e6re og gjeldende messeordning som hyppig dukker opp p\u00e5 bloggen hans. Han burde ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 dempe bloggernes forakt for meningsmotstandere. Jeg tenker da ikke minst p\u00e5 nedsablingen av den legitime organisasjonen Ogs\u00e5 vi er kirken \u2013 noe som for \u00f8vrig utgj\u00f8r en p\u00e5fallende kontrast til lovprisningen av det fortsatt skismatiske SSPX p\u00e5 bloggerhold. N\u00e5 regner jeg vel med at det finnes tilfeller hvor Moi har pr\u00f8vd \u00e5 komme med korrigerende innspill. Jeg klarte imidlertid ikke \u00e5 oppspore noen slike fors\u00f8k.<\/p>\n
La meg ellers kort f\u00e5 bemerke at jeg undrer meg over enkelte av Oddvar Mois utsagn i tilknytning til Morgenblad-kronikken min. Han hevder blant annet at \u201dvekten p\u00e5 messen som tilbedelse og offerhandling b\u00f8r gj\u00f8res tydeligere, mens fellesskapsaspektet \u2026 b\u00f8r tones noe ned\u201d. I denne sammenheng synes pastor Oddvar i utgangspunktet \u00e5 operere med kon\u00adstruerte og misvisende motsetninger. V\u00e5rt fellesskap med den treenige Gud og med v\u00e5re s\u00f8sken i troen er dessuten et absolutt kjernepunkt i messefeiringen som slett ikke kan \u201dtones ned\u201d. Dette st\u00e5r sentralt i konsilets l\u00e6re s\u00e5 vel som den s\u00e5kalte communio-ekklesiologien.<\/p>\n
\tNettopp nevnte kronikk f\u00f8rte ikke bare til at jeg ble utsatt for bloggernes vrede. Jeg har ogs\u00e5 mottatt et antall anonyme reaksjoner som best kan karakteriseres som katolsk hat-mail. Her dreier det seg om h\u00f8yst alarmerende politiske ytringer som pakkes inn i blytung retorikk om \u201dDen hellige Fader\u201d og gl\u00f8dende nostalgisk kj\u00e6rlighet til en fortid som sv\u00e6rt f\u00e5 av mail-skriverne kan ha opplevd. En b\u00f8r vel ikke legge for stor vekt p\u00e5 slikt. Men blant annet et USA-opphold nylig kan tyde p\u00e5 at till\u00f8p til \u201dhatsk katolisisme\u201d med bastante sekteriske trekk er i ferd med \u00e5 bli en trend innenfor deler av kirken. Ogs\u00e5 p\u00e5 hjemlig hold er det noen som fisker i dette ureine farvannet. Jeg kan ikke dy meg for \u00e5 lure p\u00e5 om disse folkene skj\u00f8nner hva de st\u00e5r overfor. Det ville i hvert fall v\u00e6re tragisk om kirken skulle fungere som en slags magnet i forhold til str\u00f8mninger som er b\u00e5de grumsete og direkte skremmende.<\/p>\n
Alt i alt: N\u00e5r en prest gir seg blogginga i vold, m\u00e5 det skje i rimelig samsvar med ordinasjonsl\u00f8ftet \u2013 og ikke med basis i redakt\u00f8rplakaten eller andre, mer l\u00f8selige motiver. Ytringsfriheten m\u00e5 selvsagt respekteres. Men dersom bloggerne krever helt fri flyt, f\u00e5r de pludre i vei for egen maskin \u2013 uten pastoral tilrettelegging. Jeg vil derfor oppfordre pastor Moi og \u00f8vrige bloggakt\u00f8rer til \u00e5 s\u00f8rge for orden i sysakene. Og jeg vil framfor alt understreke at behovet for supplerende og korrigerende perspektiver er akutt i denne forbindelse.<\/p>\n
———————————————–<\/p>\n
KATOLSK BLOGGING
\nAv pastor Oddvar Moi<\/p>\n
Ola Tj\u00f8rhom har bes\u00f8kt bloggene til bl.a. undertegnede og til pater Arnfinn Haram. Han er blitt urolig over det han har sett, han har skrevet om det i et innlegg i dette nummer av St Olav tidsskrift, og jeg takker redakt\u00f8ren for muligheten til \u00e5 svare p\u00e5 hans innlegg i samme nummer.<\/p>\n
Det f\u00f8rste Tj\u00f8rhom skriver, er at han ikke liker dette nye mediet noe s\u00e6rlig – han syns det blir for mye pludring, for mye uinteressant som skrives p\u00e5 blogger generelt, og kvalitetssikringen er for d\u00e5rlig. Jeg har ikke noe problem med slike synspunkter; de som ikke liker blogger, katolske eller andre, m\u00e5 selvsagt f\u00e5 lov til \u00e5 slippe \u00e5 bruke tid p\u00e5 dem – og jeg er ogs\u00e5 enig i at blogger kan v\u00e6re av sv\u00e6rt varierende kvalitet.<\/p>\n
Likevel syns jeg at Tj\u00f8rhom (og andre) vil gj\u00f8re klokt i \u00e5 gj\u00f8re seg litt grundigere kjent med moderne nettmedier, siden disse f\u00e5r stadig st\u00f8rre betydning. \u00c5 ikke like f.eks. blogger, og heller ikke sette seg inn i hvordan de kan brukes, vil jeg mene er lite framtidsretta – og det skaper ogs\u00e5 en del misforst\u00e5elser p\u00e5 kort sikt. Et par misforst\u00e5elser er at det ikke er forskjell p\u00e5 innlegg (skrevet av blog-eier) og kommentarer (skrevet av andre) p\u00e5 en blog – men her er forholdet det samme som mellom leserinnlegg og redaksjonelt stoff i en avis. Og en blog skal i praksis ha muligheten til \u00e5 sende inn kommentarer, hvis ikke, er det knapt en blog.<\/p>\n
Tj\u00f8rhoms innlegg blir mer alvorlig n\u00e5r han kritiserer min aktivitet som blog-skriver sv\u00e6rt s\u00e5 sterkt. Han g\u00e5r s\u00e5 lang som \u00e5 antyde at mitt engasjement i dette mediet kommer i konflikt med min tjeneste som prest. Og en slik alvorlig anklage \u00f8nsker jeg her \u00e5 forsvare meg mot – mer konkret i slutten av mitt svar.<\/p>\n
Denne saken begynte med at Tj\u00f8rhom skrev en kronikk i Morgenbladet 13. mars (senere ogs\u00e5 trykket i St Olav), der han i tillegg til \u00e5 kommentere uroen rundt opphevelsen av ekskommunikasjonene av fire SSPX-biskoper, ogs\u00e5 mente at Den katolske Kirke er altfor konservativ p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Dagen etter kommenterte jeg dette p\u00e5 min weblog; jeg sa meg enig i noe av det han hadde skrevet, men uttrykte ogs\u00e5 klar uenighet p\u00e5 enkelte punkter. Her er litt av det jeg skrev:<\/p>\n
Tj\u00f8rhom skrev: Det m\u00e5 videre understrekes at Den katolske kirke ville ha v\u00e6rt i en h\u00e5pl\u00f8s situasjon uten konsilet og dets vedtak. Etter et hundre\u00e5r med bastant antimodernisme, var kirken i ferd med \u00e5 degenerere til dens absolutte motsetning \u2013 nemlig en verdens- og kulturfornektende sekt. … <\/i>
\nJeg svarte: Jeg kan ikke si meg enig i en slik absoluttering av andre Vatikankonsil. Mye godt skjedde under konsilet, men ingen vet hvordan moderniseringa av Kirken hadde skjedd uten konsilet.<\/i><\/p>\n
Tj\u00f8rhom skrev: Paven er ikke alene om sitt \u00f8nske om forsoning med SSPX. Kirkeledelsen har ogs\u00e5 tidligere im\u00f8tekommet krav fra broderskapet og andre konservative grupper. Det gjelder ikke minst tillatelsen til at 1500-tallets tridentinske messe p\u00e5 ny kan benyttes. Samtidig st\u00e5r ettergivenheten overfor \u00abh\u00f8yreavvikere\u00bb i grell kontrast til den kontante behandlingen \u00abvenstresiden\u00bb er blitt utsatt for i flere ti\u00e5r. …<\/i>
\nJeg svarte: Her beskrives Kirken som sv\u00e6rt streng mot de liberale, men overstr\u00f8mmende vennlig mot tradisjonalistene. Men en slik beskrivelse blir helt feil etter min mening, kanskje er faktisk det motsatte tilfelle. I alle fall p\u00e5 70- og 80- tallet var det de konservative som ble skj\u00f8vet fra skanse til skanse, og delvis ble de sv\u00e6rt d\u00e5rlig behandla.<\/i><\/p>\n
Tj\u00f8rhom skrev: Dette korresponderer et stykke p\u00e5 vei med en praksis som inneb\u00e6rer at messefeiringen st\u00e5r i fare for \u00e5 degenerere til gymnastiske \u00f8velser med h\u00f8y r\u00f8kelsesfaktor, p\u00e5 bekostning av gudstjenestens fellesskapsdimensjon. <\/i>
\nJeg svarte: Her m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg er skuffa over Tj\u00f8rhoms synspunkter p\u00e5 liturgien, for det er jo ikke de ytre ting vi egentlig diskuterer. Pave Benedikt har gjort noen sm\u00e5 og viktige grep mht sin feiring av messen, fordi han mener at vektlegginga m\u00e5 flyttes litt. Personlig er jeg enig i at vekten p\u00e5 messen som tilbedelse og offerhandling b\u00f8r gj\u00f8res tydeligere, mens fellesskapsaspektet (som selvsagt m\u00e5 v\u00e6re med) b\u00f8r tones noe ned.<\/i><\/p>\n
S\u00e5 langt debatten p\u00e5 bloggen min i mars m\u00e5ned. Her kan St Olav tidsskrifts lesere vurdere v\u00e5re synspunkter opp mot hverandre og danne seg sin egen mening. Tj\u00f8rhom mener bl.a. p\u00e5 bakgrunn av det jeg her skrev, at jeg ikke vil gi s\u00e6rlig plass til messen som et fellesskap av de troende, men jeg mener at det var han som p\u00e5 en uheldig m\u00e5tte satte de ulike elementene i messen opp mot hverandre.<\/p>\n
Men i alle fall; Tj\u00f8rhom hadde skrevet noe for offentligheten, som s\u00e5 ble kommentert i et annen offentlig medium (for jeg er klar over at blogger er offentlige og kan leses av hvem som helst). Blogger er ogs\u00e5 \u00e5pne for kommentarer, og det er disse kommentarene som har oppr\u00f8rt Tj\u00f8rhom aller mest. Knapt ti kommentarer til mitt innlegg kommenterte det Tj\u00f8rhom hadde skrevet, av disse var ca 1\/3 positive til hans synspunkter og 2\/3 negative. (Om \u00f8nskelig kan alle mine synspunkter og alle kommentarene leses her: http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1760)<\/p>\n
Tj\u00f8rhom ble «temmelig grum i hu» da han leste dette, og han «reagerer med forskrekkelse p\u00e5 tonelaget og retningen i flere av [kommentar]ene. Her blir folk som forsvarer kirkens offisielle l\u00e6re slik den kom til uttrykk p\u00e5 Det annet Vatikankonsil, stadig avfeid som h\u00e5pl\u00f8st \u201dliberale.» …<\/p>\n
N\u00e5 i ettertid vurderer jeg det slik at Tj\u00f8rhom ikke ble s\u00e6rlig alvorlig angrepet eller karakterisert i denne debatten p\u00e5 min blog (litt m\u00e5 man t\u00e5le, og jeg hadde luka ut noen upassende personkarakteristikker, og noen innlegg jeg syntes var for skarpe). Derimot f\u00f8rte denne meiningsutvekslinga til at jeg vurderte enkelte av kommentarene som mer negative om Kirkens utvikling enn det jeg ville ha p\u00e5 trykk p\u00e5 min blog. Jeg er slik alts\u00e5 delvis enig med Tj\u00f8rhom i hans kritikk, men det var noe jeg p\u00e5pekte i kommenterer p\u00e5 bloggen allerede i mars m\u00e5ned.<\/p>\n
Men min enighet med Tj\u00f8rhom g\u00e5r vel ikke s\u00e5 veldig langt, for han skriver ogs\u00e5: «Etter mitt syn er det pastor Oddvars oppgave \u00e5 korrigere de hissige utfallene mot kirkens l\u00e6re og gjeldende messeordning som hyppig dukker opp p\u00e5 bloggen hans.» Dette er ikke korrekt, for 95% av dem som har f\u00e5tt trykket kommentarer p\u00e5 min blog har aldri v\u00e6rt negative til Kirken eller Vatikankonsilet – langt mindre mot Kirken l\u00e6re. Men de har hatt synspunkter p\u00e5 hvordan utviklinga har v\u00e6rt i Kirken etter 1970, p\u00e5 samme m\u00e5te som Tj\u00f8rhom har det (om enn med motsatt fortegn) – og en slik meningsutveksling syns jeg absolutt vi m\u00e5 akseptere (og kanskje til og med oppmuntre).<\/p>\n
Til slutt m\u00e5 jeg svare p\u00e5 en alvorlig kommentar fra Tj\u00f8rhom: «N\u00e5r en prest gir seg blogginga i vold, m\u00e5 det skje i rimelig samsvar med ordinasjonsl\u00f8ftet», og for ham ser dette ut til \u00e5 bli ekstra akutt siden jeg er prest i hans egen menighet. Jeg er enig i at en prest alltid m\u00e5 opptre s\u00e5 samlende som mulig, men betyr det at han aldri kan uttale seg om noe, eller gj\u00f8re noe, som enkelte oppfatter som kontroversielt? S\u00e5 langt kan det umulig g\u00e5, etter mitt syn, for p\u00e5 alle omr\u00e5der i livet m\u00e5 alle personer av og til gj\u00f8re noe som andre vil mislike, det er ikke til \u00e5 unng\u00e5.<\/p>\n
Jeg har de siste tre \u00e5r som prest v\u00e6rt ganske opptatt av hvordan messen best kan feires, og messen er jo en sv\u00e6rt viktig del av prestens og menighetens liv. Denne interessen har ogs\u00e5 gitt seg utslag i at jeg skriver en del om dette p\u00e5 min «katolske weblog», til glede for noen og til irritasjon for andre (tydeligvis). Kommentarer til bloggen tar jeg imot med glede, selv om jeg anser noen for \u00e5 v\u00e6re mer interessante enn andre, og selv om jeg i blant er i tvil om jeg skal slippe enkelte av dem gjennom. Jeg skal la Ola Tj\u00f8rhoms synspunkt her i St Olav v\u00e6re en oppfordring til \u00e5 tenke gjennom enda grundigere hvordan jeg b\u00f8r framst\u00e5 som prest – ogs\u00e5 p\u00e5 Internett.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I mars og april m\u00e5ned skrev jeg to innlegg p\u00e5 denne bloggen i forb. med et innlegg av Ola Tj\u00f8rhom i Morgenbladet (og senere i St Olav) om konservative tendenser innen Den katolske Kirke. Kikk om n\u00f8dvendig p\u00e5 disse innleggene: \u201cNostalgisk betongkatolisisme er et klart blindspor\u201d og Tj\u00f8rhoms kritikk av Den katolske Kirke som \u2018for […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[13,3],"tags":[],"class_list":["post-4079","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-data-blogg","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4079","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4079"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4079\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6890,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4079\/revisions\/6890"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4079"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4079"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4079"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}