{"id":4082,"date":"2009-06-24T15:54:18","date_gmt":"2009-06-24T13:54:18","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/1913"},"modified":"2012-02-13T11:23:37","modified_gmt":"2012-02-13T10:23:37","slug":"de-ventre-matris-me%c3%a6-vocavit-me-dominus-nomine-meo-et-posuit-os-meum-ut-gladium-acutum","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2009\/06\/de-ventre-matris-me%c3%a6-vocavit-me-dominus-nomine-meo-et-posuit-os-meum-ut-gladium-acutum\/","title":{"rendered":"De ventre matris me\u00e6 vocavit me Dominus nomine meo: et posuit os meum ut gladium acutum"},"content":{"rendered":"

sub tegumento manus su\u00e6 protexit me, et posuit me quasi sagittam electam.<\/strong> — Bonum est confiteri Domino: et psallere nomini tuo, Altissime. – Fra mors liv av har Herren kalt meg. Han har gjort min munn til et kvast sverd og skjult meg i skyggen av sin h\u00e5nd. Han har gjort meg til en spiss pil og holder meg gjemt i sitt kogger. <\/strong> (Jesaja 49,1b-2a)<\/p>\n

I formiddag feiret jeg messen (TLM) med min trofaste ministrant (Christian) p\u00e5 denne store h\u00f8ytidsdagen for d\u00f8peren Johannes’ f\u00f8dsel. Over kan man lese inngangsverset i den gamle messen – her har den nye messen valgt et annet vers: «Det var en mann, sendt fra Gud: hans navn var Johannes. Han kom for \u00e5 vitne om lyset og forberede folket p\u00e5 Herrens komme.» (Joh 1, 6-7; Luk 1, 17). men ellers er det to messsene veldig like; f.eks. kollektb\u00f8nn, f\u00f8rste lesning, evangelium.<\/p>\n

Kollektb\u00f8nna lyder slik p\u00e5 latin og nosrsk:
\nDeus, qui pr\u00e6sentem diem honorabilem nobis in beati Ioannis Nativitate fecisti: da populis tuis spiritualium gratiam gaudiorum; et omnium fidelium mentes dirige in viam salutis \u00e6tern\u00e6. Per Dominum nostrum Iesum Christum, Filium tuum, qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti, Deus, per omnia s\u00e6cula s\u00e6culorum.<\/p>\n

Evige Gud, du sendte den salige Johannes D\u00f8peren for \u00e5 berede ditt folk til \u00e5 ta imot Kristus, v\u00e5r Herre. Gi dine barn \u00e5 glede seg ved dine gaver, og led alle troende p\u00e5 frelsens og fredens vei. Ved v\u00e5r Herre Jesus Kristus din S\u00f8nn, som lever og r\u00e5der med deg i Den hellige \u00c5nds enhet, Gud fra evighet til evighet.<\/i><\/p>\n

Det kjente evangeliet er fra Luk 1, 57-66. 80 (TLM hra vversene 57-68):
\nFor Elisabet kom n\u00e5 tiden da hun skulle f\u00f8de, og hun bragte til verden en s\u00f8nn. Og alle hennes naboer og slektninger tok del i hennes glede, da de fikk h\u00f8re hvor stor en miskunn Herren hadde vist henne. S\u00e5 p\u00e5 den \u00e5ttende dag, da de kom for \u00e5 omskj\u00e6re gutten, ville de kalle ham Sakarias etter faren. Men hans mor svarte: \u00abNei, han skal hete Johannes.\u00bb De innvendte: \u00abMen det er jo ingen i din slekt som heter s\u00e5!\u00bb og med tegn bad de faren la dem vite hva han ville gutten skulle hete. Da bad han om en tavle og skrev, til alles undring: \u00abJohannes er hans navn.\u00bb Og straks ble hans munn \u00e5pnet og hans tungeb\u00e5nd l\u00f8st, og han priste Gud. Frykt og age grep alle som bodde der omkring, og snart ble disse hendelsene fortalt videre, ut over fjellbygdene i hele Judea. De gikk dypt i hjertet p\u00e5 alle som h\u00f8rte om dem, og folk undret seg p\u00e5 hva dette barnet vel skulle bli til. Og sant var det at Herren holdt sin h\u00e5nd over ham. Men gutten vokste opp og ble full av \u00e5ndskraft. Han holdt til i \u00f8demarken, inntil den tid kom da han skulle st\u00e5 frem for Israel. <\/i><\/p>\n

Les mer p\u00e5 katolsk.no her<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

sub tegumento manus su\u00e6 protexit me, et posuit me quasi sagittam electam. — Bonum est confiteri Domino: et psallere nomini tuo, Altissime. – Fra mors liv av har Herren kalt meg. Han har gjort min munn til et kvast sverd og skjult meg i skyggen av sin h\u00e5nd. Han har gjort meg til en spiss […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4082","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4082","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4082"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4082\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5284,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4082\/revisions\/5284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4082"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4082"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4082"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}