min preken fra 2006<\/a> (da jeg ogs\u00e5 hadde en spesiell innledning, siden det var min aller siste s\u00f8ndag i Bergen). Jeg liker genererelt lite \u00e5 ha fullt manuskript (men gjorde det noen m\u00e5neder h\u00f8sten 200), men jeg m\u00e5 absolutt ha klart \u00e5 samle mine tanker i 3-4 klare og presise hovedpunkter f\u00f8r jeg g\u00e5r p\u00e5 «stolen».<\/p>\n——————————————-<\/p>\n
PREKEN 21. S\u00d8NDAG I KIRKE\u00c5RET \u2013 \u00c5R B<\/p>\n
Dagens tema er veldig tydelig, og f\u00f8rste lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett \u00e5 v\u00e6re en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du \u00e5 ta til deg denne l\u00e6ren, klarer du \u00e5 holde fast ved troen?<\/p>\n
For \u00e5 forst\u00e5 bakgrunnen for dagens tema, er det viktig \u00e5 legge merke til at det i dag er femte s\u00f8ndag p\u00e5 rad at vi leser evangeliet fra samme kapittel i Bibelen; det sjette kapittel i Johannesevangeliet. (Jeg h\u00e5per dere ikke er blitt lei av \u00e5 h\u00f8re fra dette viktige kapittelet \u2013 der Johannes legger han frem sin nattverdteologi.) <\/p>\n
Kapittelet begynner med fortellingen om br\u00f8dunderet. Dette, eller disse, br\u00f8dunderne nevnes ogs\u00e5 i de andre evangeliene, og underet viser b\u00e5de at Kristus har makt til \u00e5 gj\u00f8re under, og at han her gj\u00f8r et under for \u00e5 hjelpe sultne mennesker \u2013 dernest viser han ogs\u00e5 at menneskene lever av mer enn bare br\u00f8d.<\/p>\n
I neste del av teksten leser vi at store menneskemengder f\u00f8lger etter Jesus fordi de har sett underet. Jesus er noks\u00e5 kritisk til deres reaksjon, fordi \u2013 som han sier \u2013 de er opptatt av ham bare fordi de har f\u00e5tt mat i magen. Vi h\u00f8rer her om det behovet vi mennesker har for ikke bare vanlig br\u00f8d, men ogs\u00e5 livets br\u00f8d, som Kristus kan gi. Dette tekstavsnittet slutter med at Jesus sier: «Jeg er livets br\u00f8d. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror p\u00e5 meg, skal aldri t\u00f8rste.»<\/p>\n
Deretter blir det mer og mer spenninger og kontroverser i teksten: Noen mennesker begynte \u00e5 kritisere Jesus, og vi kan godt tenke oss denne kritikken fremf\u00f8rt ogs\u00e5 i v\u00e5r tid: «Hvem er du Jesus, som sier s\u00e5 store ting om deg selv. Vi kjenner deg, du er ikke noe mer enn oss andre!» Eller noen sa: «Hvordan kan du si at vi skal spise din kropp og drikke ditt blod. Dette er jo meningsl\u00f8st, umulig og uhyrlig!»<\/p>\n
Kritikken som kom frem den gangen lyder ogs\u00e5 i v\u00e5r tid, p\u00e5 nesten samme m\u00e5te. Men faktisk er dette et av kjernepunktene i katolsk tro, som mennesker uten tro ikke kan forst\u00e5, og som ogs\u00e5 noen protestantisk kirker fornekter \u2013 ikke Den norske kirke, som tror som oss katolikker at vi virkelig mottar Kristi legeme og tro i kommunionen. Og Jesus har ikke noe sans for denne kritikken; har sl\u00e5r rett og slett fast at den som ikke spiser ham ikke har liv i ham. Men «den som spiser av dette br\u00f8d, skal leve til evig tid.»<\/p>\n
I dag har vi h\u00f8rt avslutningen av dette store kapittelet hos Johannes, som faktisk \u2013 ganske sjokkerende \u2013 konkluderer med at mange av Jesu etterf\u00f8lgere vender seg bort fra ham, de forlater ham for godt. Ogs\u00e5 i v\u00e5r tid vender mange mennesker seg bort fra den trossannhet som sier 1) at bare Jesus Kristus kan gi frelse<\/strong> \u2013 som har v\u00e6rt vanlig l\u00e6re i alle kirker, men som n\u00e5 bestrides av mange, og som Vatikanet m\u00e5tte bekrefte at Kirken st\u00e5r for i dokumentet Dominus Iesus fra \u00e5r 2000 \u2013 og 2) at det er n\u00e5r vi mottar hans legeme og blod i den hellige kommunion at vi f\u00e5r del i dette livet<\/strong> \u2013 som alltid har v\u00e6rt katolsk tro, og som Jesus understreker s\u00e5 mange ganger i dette kapittelet hos Johannes.<\/p>\nDisse sannhetene m\u00f8ter motstand ogs\u00e5 i v\u00e5r tid, og derfor er det meget passende at dagens evangelium avslutter slik:
\nMange … som h\u00f8rte dette sa da: «Dette er harde ord! Hvem kan h\u00f8re p\u00e5 slikt?» … Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil ogs\u00e5 dere g\u00e5 bort?» Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi g\u00e5 til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»<\/p>\n
Det samme tema og den samme konklusjon h\u00f8rer vi i dagens f\u00f8rste lesning fra avslutningen av Josvas bok, etter at Israelsfolket hadde vandret rundt i \u00f8rkenen i 40 \u00e5r og endelig hadde kommet inn i Kanaans land:
\nJosva samlet alle Israels stammer i Sikem … og Josva talte til hele folket: Har dere imot \u00e5 tjene Herren, s\u00e5 velg i dag hvem dere vil tjene … Jeg og min \u00e6tt, vi vil tjene Herren. Da svarte folket: «Det skal aldri skje at vi g\u00e5r bort fra Herren og dyrker andre guder! … Ogs\u00e5 vi vil tjene Herren; for han er v\u00e5r Gud.»<\/p>\n
Denne samme utfordringen m\u00f8ter vi som er her i dag; vil vi fortsatt velge \u00e5 tjene Herren, vil vi velge ham selv n\u00e5r det blir vanskelig, kanskje skandal\u00f8st \u00e5 v\u00e6re en kristen, \u00e5 v\u00e6re katolsk?<\/p>\n
La oss n\u00e5r vi svarer positivt p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene overgi oss selv i Herrens hender, det er han som gir oss den styrken vi trenger b\u00e5de i liv og i d\u00f8d. Og nettopp til oss sier Jesus disse ordene: «Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.» Og: «Den som spiser dette br\u00f8d, skal leve i all evighet.»<\/p>\n
I Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg vil ta utgangspunkt i tankene under n\u00e5r jeg skal holde mine tre prekener denne helga; l\u00f8rdag kveld kl 18.00, fromesse kl 09.30 og engelsk messe kl 16.00 – alle i St Hallvard kirke. Jeg er usikker p\u00e5 hvor n\u00f8ye jeg vil holde meg til denne teksten, som i stor grad bygger p\u00e5 min preken […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4146","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4146","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4146"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4146\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5257,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4146\/revisions\/5257"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4146"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4146"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4146"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}