Sigurd Hareide nevner i sin artikkel i St Olav tidsskrift «Med ryggen mot menigheten?» en interessant, men i praksis noe misforst\u00e5tt begrunnelse for at presten skulle v\u00e6re vendt mot menigheten under messen:<\/p>\n
I argumentasjonen for \u00e5 feire messen vendt mot folket, har det ofte blitt fokusert p\u00e5 betydningen for nattverdfeiringen. I en bok om liturgi og arkitektur fra 1967, hevdet imidlertid Louis Bouyer, en av de f\u00f8rste talsmennene i Frankrike for versus populumfeiringen, at det ikke var messens nattverddel som var den viktigste, \u00e5rsaken til at den liturgiske bevegelse helt fra 1920-tallet promotorte og praktiserte skikken. I den gamle messeboken krevde nemlig forskriftene at tekstlesningene i en enkel messe uten diakon og subdiakon skulle skje fra en bok som l\u00e5 p\u00e5 alteret. det ville vanligvis si vendt fra folket. Men ved \u00e5 feire hele messen vendt mot folket – slik den gamle messeboken faktisk gav anledning til pga. de romerske basilikaene (Peterskirken o.a.) som i motsetning til de fleste andre kirker ikke var vendt mot \u00f8st – kunne tekstlesningene tydeligere fremst\u00e5 som tiltale til folket samtidig som man leste fra boken som l\u00e5 p\u00e5 alteret slik det var foreskrevet. Etter 2. Vatikankonsil skulle lesningene skje fra en lesepult, og dermed var i f\u00f8lge Bouyer det viktigste argumentet for den moderne versus populumfeiringen borte.<\/p>\n
Denne begrunnelsen for feiring av messen vendt mot folket er interessant med tanke p\u00e5 de foresl\u00e5tte endringer i Den norske kirkes liturgiske praksis. For helt siden reformasjonen p\u00e5 1500-tallet har nettopp tekstlesningene i den lutherske liturgien blitt lest vendt mot folket. I en bok fra 1981 uttrykte kardinal Ratzinger at det alltid imponerte ham hvordan «v\u00e5re protestantiske br\u00f8dre i omformingen av middelalderens liturgiske former har f\u00e5tt til en ekte balanse» mellom p\u00e5 den ene side fellesskapets relasjon til gudstjenestelederen og p\u00e5 den annen side deres felles b\u00f8nneretning vendt mot korset og alteret i \u00f8st. Dette b\u00f8r vi «virkelig pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re av», skriver han, og foresl\u00e5r en tilsvarende skjelning i den katolske liturgien mellom b\u00f8nn og tekstlesning. <\/i><\/p>\n
Konkret har Ratzinger argumentert for at ordets liturgi skal forrettes vendt mot folket, mens nattverdens liturgi burde forrettes slik at liturg og menighet sammen vender seg i b\u00f8nn mot alteret. Det vakte en viss oppsikt da pave Benedikt i januar 2008 [gjentatt 2009] forrettet messen slik i Det sixtinske kapell. … Vanligvis har pave Benedikt likevel valgt en melloml\u00f8sning i forhold til idealet om felles b\u00f8nneretning. Ved \u00e5 plassere alterkorset som ofte har v\u00e6rt satt til side de siste ti\u00e5rene – midt p\u00e5 alteret igjen, f\u00e5r prest og menighet et felles referansepunkt uten at nye ombygginger er n\u00f8dvendig. I oldkirken var retningen mot \u00f8st blitt forbundet med korset, «Menneskes\u00f8nnens tegn», som forkynner Kristi gjenkomst, og som gjerne var avbildet p\u00e5 veggen helt \u00f8st i kirkerommet. Derfor kan alterkorset i f\u00f8lge Ratzinger «tjene som et indre troens \u00f8st». Slik understrekes det at messens indre retning alltid er til Faderen, ved S\u00f8nnen, uansett feiringens ytre retning.<\/p>\n
N\u00e5r Den norske kirke fremover skal vurdere om middelalderkirkene og andre gamle kirker skal ombygges, h\u00e5per jeg gudstjenestereformens prinsipp om lokal tilpasning gj\u00f8res gjeldende. Det vil v\u00e6re et godt \u00f8kumenisk bidrag om Den norske kirke i alle fall i disse kirkene fortsatt bevarer feiringen av gudstjenesten vendt mot folket under ordets liturgi og vendt mot \u00f8st under nattverdens liturgi slik det har v\u00e6rt siden reformasjonstiden. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Sigurd Hareide nevner i sin artikkel i St Olav tidsskrift «Med ryggen mot menigheten?» en interessant, men i praksis noe misforst\u00e5tt begrunnelse for at presten skulle v\u00e6re vendt mot menigheten under messen: I argumentasjonen for \u00e5 feire messen vendt mot folket, har det ofte blitt fokusert p\u00e5 betydningen for nattverdfeiringen. I en bok om liturgi […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15],"tags":[],"class_list":["post-4312","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4312","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4312"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4312\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5196,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4312\/revisions\/5196"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4312"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4312"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4312"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}