{"id":4313,"date":"2010-01-02T17:37:49","date_gmt":"2010-01-02T15:37:49","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2149"},"modified":"2012-02-13T11:22:43","modified_gmt":"2012-02-13T10:22:43","slug":"paven-og-liturgien-embedet-mot-kulten-1870-1970","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/01\/paven-og-liturgien-embedet-mot-kulten-1870-1970\/","title":{"rendered":"\u201cPaven og liturgien – embedet mot kulten 1870-1970\u2033"},"content":{"rendered":"

I tillegg til artikkelen jeg nevnte i g\u00e5r (SE HER<\/a> og HER<\/a>) har St Olav tidsskrift ogs\u00e5 en annen interessant artikkel om liturgien, skrevet av Ole Martin Stamnestr\u00f8. Han fokuserer p\u00e5 den noe underlige situasjonen at tradisjonalistene, som jo vanligvis st\u00f8tter paveembede sterkt, n\u00e5 noen ganger kritiserer pave Paul VI sterkt for \u00e5 ha innf\u00f8rt den nye liturgien, mens modernistene n\u00e5 (overraskende nok) er blitt pavens sterkeste forsvarere (mht. liturgien). Et stykke ut i artikkelen leser vi:<\/p>\n

B\u00e5de Reids og Hemmings tradisjonalisme er til en viss grad problematisk. Reid har gjort Kirken en tjeneste ved \u00e5 minne oss om Sacrosanctum Conciliums prinsipp om organisk vekst som det korrekte utgangspunkt for all liturgireform. Problemet er at det er en h\u00f8yst subjektiv \u00f8velse \u00e5 skulle sitte til doms over hvilke liturgiske endringer som tilfredsstiller dette kravet, og hvilke som forbryter seg mot det. Paragraf 22 i Sacrosanctum Concilium paragrafen rett f\u00f8r formuleringen om organisk vekst – uttrykker med uomtvistelig tydelighet at det er det kirkelige l\u00e6reembedets privilegium \u00e5 d\u00f8mme i disse sp\u00f8rsm\u00e5l, men dette farer Reid raskt over. Denne tradisjonalisten er alts\u00e5, efter mitt skj\u00f8nn, ikke ultramontan nok. Dog har han oppn\u00e5dd sitt m\u00e5l: \u00e5 formulere et prinsipp (med st\u00f8tte i et konsildokument) som har beredt grunnen for en kritikk av den omfattende ut\u00f8velse av pavemakt over liturgien som Paul VI kom til \u00e5 representere. Hemmings problem er enda st\u00f8rre: Han gir sv\u00e6rt lite rom for et levende kirkelig embede og g\u00e5r langt i \u00e5 avvise b\u00e5de pavers og konsilers autoritet i m\u00f8te med liturgien. Det inntrykk man sitter igjen med, er at naturlige ultramontarere som Reid og Hemming tvinges til \u00e5 finne anti-ultramontane argumenter for \u00e5 forsvare et ultramontant anliggende, nemlig bevaring av den ekstraordin\u00e6re form som garanti for en tradisjonell katolisisme i mote med progressive tolkninger av Det annet Vatikankonsil. Med andre ord, hadde det ikke v\u00e6rt for at Paul VI som en mektig, men efter deres oppfatning liberal, pave satt en stund p\u00e5 St. Peters stol, hadde ikke behovet meldt seg for \u00e5 lete med lys og lykte efter argumenter der liturgiens iboende autoritet opph\u00f8yes h\u00f8yt over den pavelige autoritet.<\/p>\n

Tradisjonalistene overrasker oss alts\u00e5 med en anti-ultramontan argumentasjon. Enda mer overraskende er den argumentasjon som brukes av progressive liturgikere, <\/i> for hvem kollegialitet og liturgisk «stedegengj\u00f8ring» – for \u00e5 l\u00e5ne et uttrykk fra forslaget til liturgireform for Den norske kirke – vanligvis er viktigere anliggender enn hegning om Det f\u00f8rste Vatikankonsils romerske sentralisme. Ikke desto mindre har flere av dem tatt til orde for en omfattende ut\u00f8velse av det kirkelige embede i liturgireformens navn. Det medlem av kurien som var aller mest sentral i arbeidet med liturgireformen i ti\u00e5ret efter konsilet, erkebiskop Annibale Bugnini – blant annet sekret\u00e6r for liturgikongregasjonen 1969-1975 – skriver s\u00e5ledes om den hurtige og vidtrekkende tillatelse som i 1965 ble gitt til feiringen av hele messen p\u00e5 folkesproget: «Det kan ikke benektes at konsilets prinsipp om bruk av folkesproget ble tolket vidt … men denne tolkningen ble godkjent av den legitime autoritet.» Til stadighet i sine memoarer bruker han lydighet mot pavelig autoritet som et argument mot ymse kritikere av liturgireformen, som fra hele verden bragte sin bekymring til Roma. Ennvidere synes hans respekt for liturgiens egen autoritet, som formulert av Sacrosanctum Concilium, \u00e5 v\u00e6re, frav\u00e6rende n\u00e5r han taler om at den nye liturgi i hovedsak skal «omstruktureres exntovo» – hvor er det blitt av Sacrosanctum Concilium: «Det m\u00e5 s\u00f8rges for at eventuelle nye p\u00e5 bekostning av kollegialitet, ja som en ordninger vokser organisk ut av de eksisterende ordninger»?»<\/p>\n

En annen progressiv liturgiker, Piero Marini, som i mange \u00e5r samarbeidet tett med Bugnini i liturgikongregasjonen – og som var pavelig seremonimester fra 1987-2007 – skriver i sin bok A Challenging Reform.- Realizing the Visjon of the Liturgical Renewal, som utkom i 2007, om pave Paul VI som en varm tilhenger av «bruddets hermeneutikk» i den liturgiske reform. Jeg har selv (i min doktoravhandling [mitt tillegg: OM]) fors\u00f8kt \u00e5 vise at Paul VIs holdning var langt mer sammensatt, men Marini appellerer til pavelig autoritet for \u00e5 underst\u00f8tte sitt radikale program for liturgisk reform. Det er alts\u00e5 klart at i v\u00e5rt uoversiktlige samtidige liturgiske landskap st\u00f8ter vi p\u00e5 progressive liturgikere som omfavner romersk sentralisme s\u00e5 lenge Paven heter Paul VI. I tillegg har vi \u00e5 gj\u00f8re med tradisjonalister som av legning er ultramontane, men som tvinges til \u00e5 konstruere anti-ultramontane argumenter far \u00e5 beskytte seg mot Paul VI, men som for \u00e5 klare dette ogs\u00e5 m\u00e5 distansere seg fra Pius Xs liturgiske reformer. Ovenikj\u00f8pet er vi i den senere tid blitt minnet om at det utenfor Kirkens fulle fellesskap finnes tradisjonalister som slett ikke deler denne uvilje mot Pius X!<\/p>\n

<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I tillegg til artikkelen jeg nevnte i g\u00e5r (SE HER og HER) har St Olav tidsskrift ogs\u00e5 en annen interessant artikkel om liturgien, skrevet av Ole Martin Stamnestr\u00f8. Han fokuserer p\u00e5 den noe underlige situasjonen at tradisjonalistene, som jo vanligvis st\u00f8tter paveembede sterkt, n\u00e5 noen ganger kritiserer pave Paul VI sterkt for \u00e5 ha innf\u00f8rt […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15],"tags":[],"class_list":["post-4313","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4313","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4313"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4313\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5195,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4313\/revisions\/5195"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4313"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4313"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4313"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}