Andre s\u00f8ndag etter jul blir igjen feiret i v\u00e5rt bisped\u00f8mme, siden at Epifani-festen n\u00e5 skal feires 6. januar hvert \u00e5r. Men siden b\u00f8nnene og tekstene for denne s\u00f8ndagen ikke st\u00e5r i de norske liturgske b\u00f8kene, har vi prester f\u00e5tt tilsendt disse – og jeg presenterer dem her:<\/p>\n
Inngangsvers
\nDa alt var taust og natten var kommet midtveis i sitt l\u00f8p, kom ditt allmektige Ord, Herre, fra sin kongelige trone i himmelen.<\/p>\n
Kollektb\u00f8nn
\nAllmektige, evige Gud, dine troende sjelers glans, fyll i n\u00e5de verden med din herlighet og vis deg for alle folk ved ditt lys’ klarhet. Ved v\u00e5r Herre \u2026<\/p>\n
B\u00f8nn over offergavene
\nHerre, helliggj\u00f8r ved din f\u00f8dsel de gaver vi har ofret til deg. Din f\u00f8dsel viser oss sannhetens vei og lover oss himmelrikets liv. Ved Kristus \u2026<\/p>\n
Kommunionsvers
\nAlle som tok imot ham gav han evne til \u00e5 bli Guds barn.<\/p>\n
B\u00f8nn etter kommunion
\nVi b\u00f8nnfaller deg, Herre, v\u00e5r Gud, at vi, ved \u00e5 feire dette mysterium, blir renset for v\u00e5re synder, at og v\u00e5re rette \u00f8nsker blir oppfylt. Ved Kristus \u2026<\/p>\n
Og her er tekstene p\u00e5 denne s\u00f8ndagen for \u00e5r C:<\/strong> <\/p>\n F\u00d8RSTE LESNING – Sirak 24,1-4.12-16. RESPONSORIUM Omkved: Lovsyng Herren, Jerusalem, Sion, pris din Gud. (Lov Herren 133)<\/p>\n Lovpris Herren, Jerusalem, syng lovsang, Sion, for din Gud! Han gir lykke og fred i ditt land, og metter deg med den beste hvete. Han forkynte sitt ord for Jakob, sine forskrifter og dommer for Israel. ANNEN LESNING – Ef 1,3-6.15-18. ALLELUIA EVANGELIUM – Joh 1,1-18 (kortere: 1-5.9-14). Andre s\u00f8ndag etter jul blir igjen feiret i v\u00e5rt bisped\u00f8mme, siden at Epifani-festen n\u00e5 skal feires 6. januar hvert \u00e5r. Men siden b\u00f8nnene og tekstene for denne s\u00f8ndagen ikke st\u00e5r i de norske liturgske b\u00f8kene, har vi prester f\u00e5tt tilsendt disse – og jeg presenterer dem her: Inngangsvers Da alt var taust og natten var […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-4314","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4314","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4314"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4314\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5194,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4314\/revisions\/5194"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4314"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4314"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4314"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nVisdommen priser seg selv og taler med stolthet midt iblant sitt folk. I Den H\u00f8yestes forsamling tar den til orde, den taler med stolthet fremfor hans h\u00e6rskare: Jeg utgikk fra Den H\u00f8yestes munn og dekket jorden som en t\u00e5ke. Jeg hadde min bolig i det h\u00f8ye, og min trone stod p\u00e5 en skyst\u00f8tte. Jeg slo rot i et \u00e6rerikt folk, som Herren har valgt som sin eiendom. Som seder p\u00e5 Libanon skj\u00f8t jeg i v\u00e6ret, som sypressene p\u00e5 Hermon-fjellet; jeg skj\u00f8t i v\u00e6ret som en palme i En-Gedi, som en rosenbusk i Jeriko, som et fagert oliventre p\u00e5 sletten; ja, som et l\u00f8nnetre skj\u00f8t jeg i v\u00e6ret. Jeg spredte vellukt som kanelbark og krydret balsam, som uts\u00f8kt myrra og harpiks, som myrraolje og balsam, ja, som r\u00f8kelsesduften i det hellige telt. Jeg bredte grenene ut som et eiketre, og grenene var praktfulle og fagre. Slik lyder Herrens ord.<\/p>\n
\nSal 147, 12-15.19-20.<\/p>\n
\nHan gj\u00f8r din portbommer sterke og velsigner dine barn.<\/p>\n
\nHan sender sitt ord til jorden, hurtig l\u00f8per hans ord.<\/p>\n
\nDet har han ikke gjort for andre folk, de kjenner ikke hans dommer.<\/p>\n
\nVelsignet er han, v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud og Far! Gjennom Kristus har han fra sin himmel velsignet oss med alle \u00e5ndelige gaver, i ham har han utvalgt oss f\u00f8r verdens grunnvoll ble lagt til \u00e5 st\u00e5 hellige og plettfrie for hans \u00e5syn. I sin kj\u00e6rlighet har han fra f\u00f8rste ferd bestemt og fritt besluttet \u00e5 gi oss en plass som s\u00f8nner hos seg, ved Jesus Kristus, hans n\u00e5des herlighet til lov og pris \u2013 den n\u00e5de som han har skjenket oss, gjennom ham som han har kj\u00e6r. S\u00e5 takker jeg da ogs\u00e5 Gud for dere, hver gang jeg minnes dere i mine b\u00f8nner, – for jeg har h\u00f8rt om deres ekte kristentro, og den kj\u00e6rlighet dere viser alle de hellige. Og jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, Faderen som troner i herlighet, m\u00e5 gi dere den \u00c5ndens visdom som kan \u00e5penbare ham for dere og la dere virkelig l\u00e6re ham \u00e5 kjenne: M\u00e5tte han la deres hjerters \u00f8yne fylles med lys, s\u00e5 dere kan forst\u00e5 hvilket h\u00e5p han har kalt oss til, hvilken rikdom av herlighet hans arv til de hellige er fylt av. Slik lyder Herrens ord.<\/p>\n
\nKristus ble forkynt for folkene, og trodd i verden, Ham v\u00e6re \u00e6re i all evighet. (Jfr. 1 Tim 3,16)<\/p>\n
\nI opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; i opphavet var han hos Gud. Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt. Alt som er skapt, har sitt liv i ham; og livet er menneskenes lys. Lyset skinner i m\u00f8rket, og m\u00f8rket har ikke kunnet gripe det. [Det var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom for \u00e5 vitne; han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke selv lyset, men han skulle vitne om lyset.] Det sanne lys, det som opplyser hvert menneske, kom n\u00e5 selv til verden. Han var i verden, og ved ham er verden blitt til; men verden kjente ham ikke. Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham. Men de som tok imot ham, dem gav han evne til \u00e5 bli Guds barn; han som selv er f\u00f8dt, ikke ved manns eller menneskes vilje, men av Gud. Og Ordet ble menneske av kj\u00f8tt og blod, og oppslo sin bolig blant oss. Hans guddomsglans har vi sett, – en herlighet som en enb\u00e5ren S\u00f8nns, kommet fra Faderen og fylt av hans n\u00e5de og sannhet. [Om ham vitner Johannes; han roper ut: \u201dDet er om ham jeg har sagt: Han som kommer etter meg, er g\u00e5tt forbi meg. For f\u00f8r meg var han til.\u201d Og av hans fylde har vi alle f\u00e5tt, n\u00e5de over n\u00e5de; for ved Moses ble Loven gitt, men ved Jesus Kristus fikk vi del i hans n\u00e5de og hans sannhet. Gud har ingen noensinne sett; men den enb\u00e5rne S\u00f8nn, som dveler i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.] Slik lyder Herrens ord.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"