{"id":4327,"date":"2010-01-14T07:40:20","date_gmt":"2010-01-14T05:40:20","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2165"},"modified":"2014-12-19T08:45:07","modified_gmt":"2014-12-19T06:45:07","slug":"ola-tjorhom-har-pa-nytt-kritisert-min-blog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/01\/ola-tjorhom-har-pa-nytt-kritisert-min-blog\/","title":{"rendered":"Ola Tj\u00f8rhom har p\u00e5 nytt kritisert min blog"},"content":{"rendered":"

Jeg ble nylig tipset av noen venner, om at siste nummer (nr. 4 2009) av tidsskriftet Kirke og Kultur<\/a> hadde omtalt bloggen min over flere sider – og ikke s\u00e6rlig positivt. I forg\u00e5rs leste jeg s\u00e5 artikkelen om katolsk blogging, der Ola Tj\u00f8rhom omtalte min og to-tre andre katolske blogger p\u00e5 en lite fordelaktig m\u00e5te. Etter \u00e5 ha lest hans innlegg har jeg konkludert med at dette ikke handler s\u00e5 mye om blogging, som om noen katolske bloggers kritikk av Tj\u00f8rhoms artikler om «betongkatolisisme» i Morgenbladet og St Olav tidsskrift v\u00e5ren 2009, og at noen av oss uttrykker synspunkter Tj\u00f8rhom ikke liker.<\/p>\n

Her er en del av Tj\u00f8rhoms kritikk av min blog, med mine egne kommentarer uthevet [slik]<\/b>. (Se ogs\u00e5 omtale og kritikk av Tj\u00f8rhoms artikkel om «betongkatolisisme» i Morgenbladet i mars 2009, og senere i St Olav – og v\u00e5r debatt om katolsk blogging i St Olav i juni.)<\/p>\n

\n

Oddvar Moi – om den \u00abvidunderlige tradisjonelle messen\u00bb<\/b><\/p>\n

Pastor Oddvar Moi har bakgrunn fra Den evangelisk-lutherske frikirke [Jeg er oppvokst i Den norske kirke, akkurat som han selv, og var bare en kortere periode medlem av Den evangelisk lutherske frikirke – og det b\u00f8r Tj\u00f8rhom vite.]<\/b>, men er n\u00e5 kapellan i St. Hallvard katolske menighet i Oslo. … Det er flere grunner til at denne bloggen er viktig: Den har et seri\u00f8st sikte, den driftes av en ordinert prest, og det virker som om den har forholdsvis mange bes\u00f8kende.<\/p>\n

… I det siste har imidlertid oppmerksomheten i stadig sterkere grad blitt rettet mot liturgiske emner – som en til tider overveldende propaganda for den f\u00f8rkonsili\u00e6re \u00abtradisjonelle latinske messen\u00bb (TLM), messefeiring mot \u00f8st (ad orientem) med prestens rygg vendt mot menigheten, gjenopptakelse av skikken med sakramentsandakter [Jeg kan ikke huske at jeg har skrevet om sakramentstilbedelse, men dette har v\u00e5r biskop bedt alle menigheter gjennomf\u00f8re minst \u00e9n gang hver uke.]<\/b> osv. De endel\u00f8se diskusjonene om liturgiske formaliteter tyder p\u00e5 at slikt betraktes som livets lykke p\u00e5 bloggerhold. [Her m\u00e5 Tj\u00f8rhoms spr\u00e5k kunne kalles ganske tendensi\u00f8st.]<\/b> 29. september kunne pastor Moi berette at det hadde funnet sted en \u00abvidunderlig tradisjonell latinsk h\u00f8ymesse i Seattle\u00bb. Et annet oppslag fra samme dag handler om \u00abPave Benedikts forfriskende og ortodokse forkynnelse\u00bb. [En naturlig ting \u00e5 skrive om for en katolsk prest.]<\/b> Noen uker tidligere f\u00e5r vi vite at den gode pastoren \u00abhar v\u00e6rt og stemt – p\u00e5 Kristelig Folkeparti\u00bb (3. september). [Jeg knyttet dette til KrFs standpunkt til livets ukrenkelighet, v\u00e5r biskop gjorde for \u00f8vrig det samme f\u00f8r valget.]<\/b> Mens arme pater Richard McBrien ved Notre Dame University~ en av v\u00e5r tids mest respekterte katolske teologer, blir avfeid som representant for en type \u00abliberal teologi\u00bb som \u00abjeg allerede hadde f\u00e5tt nok av i mine teologiske studier i Oslo\u00bb (9. september). [Jeg holder fast p\u00e5 min kritikk av McBriens teologi.]<\/b><\/p>\n

I et st\u00f8rre innlegg dr\u00f8fter pastor Moi det stadig mer altoverskyggende sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00abhvordan [en prest] kan\/ b\u00f8r feire messen\u00bb (19. september). Her understrekes bl.a. f\u00f8lgende: N\u00e5r presten g\u00e5r inn i kirken: Hendene holdes samlet foran brystet \u2026 Moi presenterer ellers detaljerte retningslinjer for hendenes plassering gjennom hele messen. … … <\/i> [Muligens var dette en for personlig beskrivelse, for detaljert, og et for presteinternt tema.]<\/b><\/p>\n

Pastoren er videre opptatt av tiltak for \u00e5 fremme en korrekt mottakelse av nattverden: \u00abUtdeling av kommunion: … jeg er nok blitt mer n\u00f8ye med at folk spiser hostien f\u00f8r de forlater mitt synsfelt, om de mottar i h\u00e5nden. Det hender faktisk ganske ofte at jeg m\u00e5 minne folk om dette, eller i verste fall g\u00e5 etter dem.\u00bb<\/i> Noe har kanskje g\u00e5tt meg hus forbi her. Men det kan vel diskuteres hvor \u00abverdig\u00bb det er med en prest som under kommunionen renner etter folk som ikke tar i mot sakramentet akkurat som han vil. [Her bommer Tjorhom ganske grovt. Reglene sier sv\u00e6rt tydelig at hostien skal konsumeres umiddelbart, og ikke tas med bort fra presten, ned i benken osv \u2013 og slike sv\u00e6rt alvorlige misbruk at kommunionen skjer dessverre oftere en mange tror.]<\/b> [Slik er reglene – Redemptionis Sacramentum<\/a>, 2004 #92: … if any communicant should wish to receive the Sacrament in the hand, … special care should be taken to ensure that the host is consumed by the communicant in the presence of the minister, so that no one goes away carrying the Eucharistic species in his hand. If there is a risk of profanation, then Holy Communion should not be given in the hand to the faithful.]<\/p>\n

Jeg har sans for fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bevisstgj\u00f8re om og utnytte kirkens tegnspr\u00e5k. Problemet med fokuseringen p\u00e5 liturgiske formalities og technicalities er imidlertid at messens grunnleggende fellesskapsdimensjon st\u00e5r i fare for \u00e5 koke bort i k\u00e5len. [Er det dette som kalles \u201da cheap shot\u201d?]<\/b> Dette bekreftes vel [Men disse to tingene henger vel ikke sammen?]<\/b> – indirekte – av Moi selv, n\u00e5r han i en kritisk kommentar til Morgenblad-kronikken min hevder at \u00abvekten p\u00e5 messen som tilbedelse og offerhandling b\u00f8r gj\u00f8res tydeligere, mens fellesskapsaspektet … b\u00f8r tones noe ned\u00bb (14. mars, med reprise 22. april). …<\/p>\n

Jeg skal ikke bruke mye tid p\u00e5 Mois anonyme bloggerkompiser. De deler imidlertid pastorens gl\u00f8dende entusiasme for TLM, den \u00abtradisjonelle latinske messen\u00bb. Messefeiring versus populum (mot folket) vekker hoderystende forakt – for Gud Skaperen finnes tydeligvis ikke over alt og slett ikke i oss, han har sl\u00e5tt seg ned i \u00ab\u00f8st\u00bb. [Tendensi\u00f8st igjen.]<\/b> Videre blir ikke bare avvik fra de betongkatolske direktivene, men ogs\u00e5 spede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forsvare kirkens l\u00e6re slik den kom til uttrykk p\u00e5 Det annet Vatikankonsil avfeid som uttrykk for manglende katolsk integritet. [Her er det igjen ting Tj\u00f8rhom leser inn i tekstene.]<\/b> Alle former for \u00abpolitisk korrekthet\u00bb – som jo i mange tilfeller h\u00f8rer med til grunnlaget for v\u00e5r sivilisasjon, betraktes langt p\u00e5 vei som endetidstegn, og det rike kulturelle mangfoldet som Den katolske kirke her til lands har blitt velsignet med, framstilles som et tungt kors. [Det er sv\u00e6rt urettferdig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Trond er negativ til v\u00e5re mange innvandrergrupper, men han mener at latinske messer kunne ha redusert behovet for messer p\u00e5 s\u00e5 mange spr\u00e5k.]<\/b>Se bare hva Trond har \u00e5 melde om saken 7. mai, 2009:
\n\u201d Med p\u00e5 dette lasset kommer det sikkert enda nier om at alle disse innvandrergruppene m\u00e5 ha sin egen sjelesorg, messer p\u00e5 sine spr\u00e5k, etc. Latin hadde l\u00f8st problemet med messer \u2026 \u2026 <\/i><\/p>\n

Maria (kvinnelige katolske bloggere har tydeligvis en forkj\u00e6rlighet for \u00e5 opptre under bibelske dekknavn) sl\u00e5r til med f\u00f8lgende columbi egg: \u201dOm bare latin ble brukt, ville ogs\u00e5 sjelesorgen, annet pastoralt og karitativt arbeid kunne foreg\u00e5 p\u00e5 latin. Og hadde vi brukt latin p\u00e5 denne blogg, s\u00e5 hadde ikke Loup hatt behov for \u00e5 l\u00e6re seg norsk. S\u00e5 min oppfordring til p. Oddvar: Lingua, latina est bona!\u201d<\/i> [Denne kommentaren misforst\u00e5r Tj\u00f8rhom fullstendig. Maria er ironisk her; og det vil alle vite som har lest andre av hennes kommentarer.]<\/b><\/p>\n

Min hovedinnvending mot Mois blogging g\u00e5r ikke p\u00e5 at han kritiserer meg, [Men denne artikkelen handler ikke i det hele tatt om at jeg kritiserer Tj\u00f8rhom.]<\/b> det har han selvsagt full rett til. Men jeg reagerer p\u00e5 at han bare unntaksvis presenterer kritiske korrektiver i forhold til de utfallene mot kirkens l\u00e6re fra Vaticanum II og gjeldende messeordning som stadig dukker opp p\u00e5 bloggen hans [Bloggen min kritiserer ikke Vaticanum II, og de f\u00e5 gangene noen kommentarer har gjort det, har jeg reagert. Gjeldende messeordeningen kritiseres ikke, selv om noen mener den gamle ordningen er bedre; men det reageres noen ganger n\u00e5r prester tar seg friheter som ikke er tillatte.]<\/b>. Og n\u00e5r han lar hatske angrep p\u00e5 meningsmotstandere florere i kommentarspaltene, [Tj\u00f8rhom har her ikke nevnt eksempler p\u00e5 noen hatske kommenterer.]<\/b> oppfatter jeg det som trist. En prest kan ikke fungere som passivt mikrofonstativ for slikt. [Jeg strammet inn kommentarene en del for ca 9 m\u00e5neder siden, s\u00e5 denne avslutningen av Tj\u00f8rhoms omtale av min blog er ikke korrekt.]<\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg ble nylig tipset av noen venner, om at siste nummer (nr. 4 2009) av tidsskriftet Kirke og Kultur hadde omtalt bloggen min over flere sider – og ikke s\u00e6rlig positivt. I forg\u00e5rs leste jeg s\u00e5 artikkelen om katolsk blogging, der Ola Tj\u00f8rhom omtalte min og to-tre andre katolske blogger p\u00e5 en lite fordelaktig m\u00e5te. […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[13,3],"tags":[],"class_list":["post-4327","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-data-blogg","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4327","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4327"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4327\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9391,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4327\/revisions\/9391"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4327"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4327"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4327"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}