![](\"\/blog\/bilde\/10_02_21_fristelse.jpg\")
\nJeg gjengir her disposisjonen til (de tre) prekenene jeg holdt i dag:<\/p>\n
\nJeg gjengir her disposisjonen til (de tre) prekenene jeg holdt i dag:<\/p>\n
Vi tar utgangspunkt i evangeliet i dagens messe – om Jesu egen faste i \u00f8rkenen, og hvordan denne fasten har gitt oss v\u00e5r egen fasteforberedelse f\u00f8r p\u00e5sken. Jeg vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at prefasjonen i messen poengterer enkelte viktige aspekter av fasten, n\u00e5 den sier:
\n– Ved sin f\u00f8rti dagers faste vigslet han denne botens tid,
\n– og ved \u00e5 motst\u00e5 djevelens angrep l\u00e6rte han oss \u00e5 beseire det onde i v\u00e5re hjerter,
\n– s\u00e5 vi med renset sinn kan feire p\u00e5skemysteriet
\n– og engang n\u00e5 frem til den evige p\u00e5ske.<\/p>\n
I messens b\u00f8nner og kommunionsvers kan man ogs\u00e5 se at kanskje det mest sentrale temaet er; at mennesket ikke lever av br\u00f8d alene, men av hvert ord som g\u00e5r ut av Guds munn<\/strong>.<\/p>\n Jeg vil ogs\u00e5 ta med noeen f\u00e5 elementer (noks\u00e5 fritt gjengitt) fra pave Benedikts brev til alle katolikker f\u00f8r \u00e5rets faste. Han knytter sine fastetanker til Den hellige Paulus’ ord: «Guds rettferdighet har blitt \u00e5penbart gjennom troen p\u00e5 Jesus Kristus» (jf. Rom 3, 21-22). Og paven tar ogs\u00e5 opp f\u00f8lgende ord fra Jesus, fra datidens strid om hva som er rent og urent: «Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gj\u00f8re det urent. Nei, det er det som g\u00e5r ut fra mennesket, som gj\u00f8r mennesket urent. […] For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene» (Mark 7, 14-15, 20-21).<\/p>\n Her kan vi ane i fariseernes reaksjon en vedvarende fristelse for mennesket: \u00e5 s\u00f8ke etter roten til det onde utenfor seg selv<\/strong>. Det er helt tydelig at mange moderne ideologier har dette som sin forutsetning: Ettersom urett kommer «utenfra», er det tilstrekkelig for \u00e5 virkeliggj\u00f8re rettferdighet, at en forandrer ytre omstendigheter som st\u00e5r i veien for den. En slik tankegang, advarer Jesus, er naiv og kortsiktig. Urettferdighet, som stammer fra det onde, har ikke bare en ekstern opprinnelse. Den begynner i menneskets hjerte, hvor kimen til en hemmelighetsfull overenskomst med det onde finnes. Bittert innser ogs\u00e5 salmisten i Salme 51: «Ja, jeg kom til verden med skyld, med synd ble jeg til i mors liv» (v 7). Ja, mennesket er svekket av en kraftig innflytelse som s\u00e5rer dets evne til \u00e5 g\u00e5 inn i kommunion med dets motpart.<\/p>\n Av natur er mennesket \u00e5pent for \u00e5 dele fritt, men det finner i sitt vesen en underlig og mektig kraft som krummer det inn mot seg selv og som setter det opp i mot og over andre. Dette er egoismen, en konsekvens av den opprinnelige synd. \u2026 \u2026 «Hvordan kan et menneske frigj\u00f8re seg fra denne egoistiske tvang og \u00e5pne seg for kj\u00e6rligheten?» – sp\u00f8r paven, og han svarer selv: «\u2026 \u2026 det n\u00f8dvendig \u00e5 forlate selvtilstrekkelighetens illusjon, den dype tilstanden av innesluttethet som er selve kilden til urett. \u2026 Men finnes det da noe h\u00e5p om rettferdighet for mennesket?»<\/p>\n Det kristne budskap svarer positivt p\u00e5 denne menneskets lengsel etter rettferdighet, (ved \u00e5 be om hjelp utenfra) som apostelen Paulus understreker i sitt brev til romerne: «Men n\u00e5 har Guds rettferd \u00e5penbart seg, uavhengig av loven […] det er den Guds rettferd som vinnes gjennom troen p\u00e5 Jesus Kristus, og som uten forskjell blir alle som tror til del. For alle har syndet og er uten del i Guds herlighet. Men som en gave av Guds godhet er de n\u00e5 gjort rettferdige, fordi Jesus Kristus har kj\u00f8pt dem fri. Det er han Gud har gjort til redskap for forsoningen, i hans blod er den beseglet, og vi mottar den gjennom troen.» (Rom 3, 21-25).<\/p>\n Hva best\u00e5r s\u00e5 Kristi rettferdighet i? Den er fremfor alt rettferdighet av n\u00e5de, der mennesket ikke gjenreiser eller helbreder seg selv og andre. Det faktum at «forsoningen» er i Jesu «blod» betyr at det ikke er menneskets offer som befrir det fra tyngden av dets skyld, men Guds kj\u00e6rlighetshandling; han \u00e5pner seg til det ytterste, tar p\u00e5 seg «forbannelsen» som tilkommer mennesket og forvandler den til «en velsignelse» – fra Gud (Jf. Gal 3,13-14). \u2026 \u2026<\/p>\n (Askeonsdag h\u00f8rte vi da vi mottok askekorset), at vi skal vende om til Kristus og tro p\u00e5 evangeliet, og det betyr til syvende og sist dette: \u00e5 frigj\u00f8re seg fra illusjonen om selvtilstrekkelighet og innr\u00f8mme sin egen n\u00f8d – behovet for andre og behovet for Gud, hans tilgivelse og hans vennskap.<\/p>\n Slik forst\u00e5r en at troen p\u00e5 ingen m\u00e5te er noe naturlig, hyggelig eller selvinnlysende: Det beh\u00f8ves ydmykhet for \u00e5 akseptere at jeg trenger en annen til \u00e5 befri meg fra «mitt», for s\u00e5 \u00e5 skjenke meg «sitt» i gave. Dette skjer s\u00e6rlig i botens og eukaristiens sakramenter. Takket v\u00e6re Kristi forl\u00f8sende handling, blir en mye st\u00f8rre rettferdighet oss til del: en rettferdighet som springer ut av kj\u00e6rligheten (jf. Rom 13, 8-10). \u2026 <\/i><\/p>\n