{"id":4406,"date":"2010-03-05T16:17:37","date_gmt":"2010-03-05T14:17:37","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2244"},"modified":"2010-03-05T16:17:37","modified_gmt":"2010-03-05T14:17:37","slug":"litt-mer-om-innholdet-i-den-nye-norske-boka-om-pave-benedikts-teologi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/03\/litt-mer-om-innholdet-i-den-nye-norske-boka-om-pave-benedikts-teologi\/","title":{"rendered":"Litt mer om innholdet i den nye norske boka om pave Benedikts teologi"},"content":{"rendered":"<p><img decoding=\"async\" src=\"\/blog\/bilde\/10_benedikt_tro_tanke_l.jpg\" align=\"left\" hspace=\"9\"\/> De seks teologene som skriver om pave Benedikt i boka  &laquo;Benedikt XVI &#8211; Troen og tankens forsvarer&raquo;, er Fr. Aidan Nichols, OP &#8211; G\u00f6sta Hallonsten &#8211; Maria Junttila Sammut &#8211; Dom Elias Carr, Can Reg &#8211; Olav Hovdelien &#8211; St\u00e5le Johannes Kristiansen.<\/p>\n<p><i>Det er spennende &#8211; om kanskje litt krevende &#8211; tanker de presenterer, og i bokas innledningskapittel st\u00e5r det bl.a. f\u00f8lgende om de ulike bidragene:<\/p>\n<p>Den f\u00f8rste av de f\u00f8lgende artiklene, av <strong>Fr. Aidan Nichols<\/strong> OP, er et bredt anlagt fors\u00f8k p\u00e5 en plassering av Joseph Ratzinger innenfor katolsk teologi. Nichols skisserer f\u00f8rst fem mulige tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter til Ratzingers tenkning; hvor man enten kan utg\u00e5 fra Ratzingers tilknytning til den patristiske fornyelsesbevegelsen ved midten av forrige \u00e5rhundre, fra hans forhold til den parallelle bevegelsen for bibelsk fornyelse, eller fra hans fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 relansere den liturgiske bevegelse. Videre gis et fjerde perspektiv i studiet av m\u00e5ten Ratzinger mottar inspirasjon fra middelalderens teologer p\u00e5, hans \u00abny-bonaventurianisme\u00bb; et perspektiv som b\u00f8r sammenholdes med det femte av Nichols&#8217; metodiske forslag: studiet av Ratzingers bidrag til utvidelsen av katolsk ontologi gjennom en st\u00f8rre \u00e5penhet for den bibelske \u00e5penbaring sammenholdt med en applisering av elementer innenfor eksistensialisme, personalisme og fe~nomenologi.<\/p>\n<p>Selv velger Nichols et sjette perspektiv for sin artikkel, gjennom en analyse av Ratzingers syn p\u00e5 forholdet mellom teologi og filosofi, som han mener er det mest fremtredende av Ratzingers intellektuelle bidrag til samtiden. &#8230;. &#8230;..<\/p>\n<p>I sin artikkel om Ratzinger som bibelteolog fremhever ogs\u00e5 <strong>G\u00f6sta Hallonsten<\/strong> de personalistiske og relasjonelle drag i hans teologi. Idealet om \u00e5 sammenholde dogmatikk og eksegese fremheves her som karakteristisk for Ratzinger, <\/i> <!--more--> <i>noe som kommer tydelig frem i hans bok Jesus von Nazareth. Ratzinger har gjennom flere skrifter forsvart den historiske metoden ut fra troens inkarnatoriske prinsipp, men understreker tydelig at det historiske ikke m\u00e5 bli et m\u00e5l i seg selv &#8211; skrifttolkning handler fremfor alt om m\u00f8tet med en person som er levende eksistens. &#8230;. &#8230;.<\/p>\n<p><strong>Maria Junttila Sammut<\/strong> tar for seg et tema som stod sentralt i den tidlige Ratzingers forfatterskap, med ringvirkninger for hele hans tenkning: forholdet mellom gudsforst\u00e5else, \u00e5penbaringsteologi og historieteologi. De tre tekstene hun behandler, er Ratzingers habilitasjonsskrift om historieteologien hos Bonaventura, hans kommentar til Dei Verbum, og hans bok Einfiihrung in das Christentum. Sammut peker p\u00e5 Ratzingers positive evaluering av oldkirketeologenes anknytning til gresk filosofi, ikke minst i tolkningen av Guds \u00e5penbaring i den brennende busk og Jesu anvendelse av det samme \u00abJeg er\u00bb i Johannesevangeliet. &#8230;. &#8230;.<\/p>\n<p><strong>Dom Elias Carr<\/strong> konsentrerer sin fremstilling om tre hovedtekster fra tiden etter pavevalget, tre tekster som han mener favner og oppsummerer hovedtemaene i Benedikt XVIs pontifikat s\u00e5 langt. For det f\u00f8rste pavens juletale til den romerske kurien, 22. desember 2005, hvor Ratzinger benyttet anledningen til \u00e5 markere 40-\u00e5rsjubileet for konsilets avslutning, med en dr\u00f8fting av forholdet mellom innovasjon og kontinuitet i kirken. Benedikt avviser de tolkninger som betoner konsilet som et brudd med tradisjonen- denne tankegang ser han som felles b\u00e5de for dem som avviser konsilet og dem som mener konsilfedrene ikke gikk langt nok. Hermeneutikken som peker p\u00e5 diskontinuitet avsl\u00f8rer en usann forst\u00e5else av kirken som guddommelig institusjon, og setter en kunstig motsetning mellom troskap og kreativitet. Konsilfedrene hadde ikke mandat til \u00e5 skape noe radikalt nytt, men s\u00f8kte \u00abinnovasjon i kontinuitet\u00bb. Carr dr\u00f8fter dernest Deus Caritas Est, &#8230;. &#8230;. For det tredje redegj\u00f8r Carr for pavens forelesning i Regensburg, som var et forsvar for teologiens plass i universitetet ut fra en refleksjon om troens fornuftighet. Det er i dette perspektiv Benedikt ogs\u00e5 trakk inn henvisningen til islamsk religi\u00f8s tenkning, som han mener har paralleller til den vestlige nominalismen, som har erstattet St. Augustins og St. Thomas&#8217; intellektualisme (Gud som logos) med en betoning av Guds suverene vilje. &#8230;. &#8230;.<\/p>\n<p>De samfunnsteoretiske perspektivene fra Dom Elias Carr f\u00f8lges opp av <strong>Olav Hovdelien<\/strong>, som i sin artikkel gir en gjennomgang av Ratzingers dialog med filosofen og samfunnsteoretikeren J\u00fcrgen Habermas, som ble holdt i regi av Katholische Akademie i Bayern ig. januar 2004. Foredragene ble publisert i boken Dialektik der S\u00e5kularisierung. Uber Vernunft og Religion.&raquo; Hovdelien presenterer en lesning av disse foredragene med fokus p\u00e5 de to tenkernes fremstilling av forholdet mellom religi\u00f8se og sekul\u00e6re virkelighetsbeskrivelser, og dr\u00f8fter dette sammen med de to foredragsholdernes syn p\u00e5 hva det er som holder verden sammen. &#8230;. &#8230;.<\/p>\n<p>I antologiens siste artikkel tar <strong>St\u00e5le Johannes Kristiansen<\/strong> utgangspunkt i boken Maria: Kirche im Ursprung, som er en av flere fellesprosjekter mellom Joseph Ratzinger og den sveitsiske teologen Hans Urs von Balthasar. Sammen s\u00f8kte de to teologene \u00e5 fornye katolsk mariologi og mariafromhet ved \u00e5 minne om mariologiens enkle, kristologiske utgangspunkt. Kristiansen omtaler deres teologi om Maria som en integrert mariologi, hvor mariologien er en organisk del av sentrale teologiske tema som trinitarisk teologi, kristologi, og en inkarnatorisk og personalistisk forst\u00e5else av frelsestilegnelsen. &#8230;. &#8230;. <\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>De seks teologene som skriver om pave Benedikt i boka &laquo;Benedikt XVI &#8211; Troen og tankens forsvarer&raquo;, er Fr. Aidan Nichols, OP &#8211; G\u00f6sta Hallonsten &#8211; Maria Junttila Sammut &#8211; Dom Elias Carr, Can Reg &#8211; Olav Hovdelien &#8211; St\u00e5le Johannes Kristiansen. Det er spennende &#8211; om kanskje litt krevende &#8211; tanker de presenterer, og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-4406","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4406","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4406"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4406\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4406"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4406"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4406"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}