Da jeg i l\u00f8pet av 1993 n\u00e6rmet meg Den katolsk Kirke mer og mer, hadde jeg egentlig ingen forh\u00e5pninger om at Kirken kunne b\u00f8te p\u00e5 det st\u00f8rste problemet jeg opplevde innefor moderne teologi, nemlig det skarpe skillet mellom tro og viten. P\u00e5 MF hadde jeg m\u00f8tt det man kaller fideisme – at man mer tror p\u00e5 tross av enn p\u00e5 grunn av – som jeg m\u00e5 innr\u00f8mme b\u00f8d meg sterkt imot, men 15 \u00e5r senere hadde jeg gentlig resignert, og regnet ikke med at problemet kunne l\u00f8ses. Da jeg s\u00e5 ble katolikk i 1994, ble jeg positivt overraska over at det fantes noen ledende teologer i Kirken som virkelig hadde arbeidd seri\u00f8st med forholdet mellom tro og viten, som ikke stod tilbake for noen sekul\u00e6re filosofer, og som alts\u00e5 virkelig hadde solide svar \u00e5 komme med. Den viktigste av disse teologene var kardinal Joseph Ratzinger, det oppdaga jeg snart, og derfor har han alltid v\u00e6rt min favoritt innenfor Kirken – og jeg var selvsagt glad da han ble valgt til pave for snart fem \u00e5r siden.<\/p>\n
Dom Elias Carr er ogs\u00e5 sv\u00e6rt positiv til pave Benedikt, og skriver derfor f\u00f8lgende sterke ord om ham i avslutningen av sin artikkel i den nye norske boka om paven:
\n«Det kan hevdes at ingen annen tidligere pave har inntatt St. Peters Stol med det samme teologiske vidd som Benedikt XVI besitter. Dette gj\u00f8r det mulig for ham \u00e5 yte det pavelige l\u00e6reembede et enest\u00e5ende bidrag. Hans evne til \u00e5 f\u00f8re samtaler med ulike filosofiske og vitenskapelige retninger, og til \u00e5 b\u00e6re et levende vitnesbyrd om frelsens budskap, gj\u00f8r at man skylder ham \u00e5 lese hans kjernetekster med en s\u00e6rskilt iver og oppmerksomhet. Hjertet i Pavens budskap er hele menneskets frelse. Hans utlegning av frelsen s\u00f8ker \u00e5 forene de sider ved den menneskelige v\u00e6ren som modernitetens frembrudd adskilte. Det blir s\u00e5ledes klart at frelse inneb\u00e6rer noe langt mer enn den privatiserte frelse for den individuelle sjel. Hans perspektiv er frelse for hele mennesket som kroppsliggjort sjel, i et vev av mangfoldige relasjoner til andre mennesker, til skaperverket som helhet og til Gud selv. Forkynnelsen av dette budskap n\u00f8dvendiggj\u00f8r et \u00e5pent forhold til verden og til ulike former for menneskelig erfaring og erkjennelse, slik at evangeliet kan bli forst\u00e5elig og derved radikalt fornyende, idet det fullbyrdes i kj\u00f8dets oppstandelse og hele skaperverkets nyskapning. <\/i><\/p>\n
Formidlingen av dette budskap er Kirkens raison d’\u00e9tre. Frelsen selv ville settes p\u00e5 spill dersom Kirken skulle komme til \u00e5 tvile p\u00e5 sin identitet som det privilegerte sted hvor Guds Ord tar sin bolig og b\u00e6rer frukt gjennom forkynnelsen. Det er derfor Paven gir en korrekt tolkning av Det annet vatikankonsil, en tolkning som er lojal mot teksten<\/strong> – og ikke mot en partisantolkning som beveger seg bort fra teksten – slik at Kirken kan forst\u00e5 hvem hun er og hva hennes oppgave er. Uten denne korrekte tolkning vil Kirken m\u00e5tte sl\u00f8se tid og krefter p\u00e5 innadvendte diskusjoner og feider istedenfor \u00e5 forkynne evangeliet.<\/p>\n En korrekt tolkning ruster Kirken til \u00e5 forst\u00e5 sin identitet som budbringeren av frelsens budskap til verden. Hun kan ikke v\u00e6re seg selv nok. Hun m\u00e5 ogs\u00e5 kjenne den verden hun forkynner for. Paven valgte derfor i sin f\u00f8rste encyklika \u00e5 konsentrere seg om innholdet i denne forkynnelse – sannheten om at Gud er kj\u00e6rlighet og at mennesket er skapt i dette mysteriums billede<\/strong>. Kj\u00e6rlighetens vesen fordrer at denne forkynnelse er fri for tvang. F\u00f8lgelig vender Paven seg ikke bare til sp\u00f8rsm\u00e5let om en riktig forst\u00e5else av forholdet mellom Kirken og staten, men ogs\u00e5 til forholdet mellom tro og fornuft. Paven understreker i denne encyklika at det er en hastesak at hver stat innser at trosfrihet er den grunnleggende menneskerettighet. Hvert menneske har rett til \u00e5 s\u00f8ke Gud, og Kirken har en universell rett og plikt til \u00e5 bedrive sin misjon.<\/p>\n I regensburgstalen utdyper Paven dette tema ved \u00e5 p\u00e5peke at trosfrihet krever et mer ydmykt og mindre imperialistisk fornuftsbegrep som i seg selv er rimelig og forstandig<\/strong>. Kjernen i dette program er sammenhengen mellom sannheten om Gud og sannheten om mennesket, og det er ved dette encyklikaens betraktninger dveler. Hvis mennesket skal ha noen fremtid, m\u00e5 det v\u00e6re en fremtid med Gud, for uten ham vil mennesket opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re menneskelig. Pavens endelige p\u00e5stand er alts\u00e5 at Kirken og hennes budskap om at Gud er kj\u00e6rlighet, er det vern og den garanti som forsikrer mennesket om at det virkelig har en fremtid.»<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Da jeg i l\u00f8pet av 1993 n\u00e6rmet meg Den katolsk Kirke mer og mer, hadde jeg egentlig ingen forh\u00e5pninger om at Kirken kunne b\u00f8te p\u00e5 det st\u00f8rste problemet jeg opplevde innefor moderne teologi, nemlig det skarpe skillet mellom tro og viten. P\u00e5 MF hadde jeg m\u00f8tt det man kaller fideisme – at man mer tror […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-4408","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4408","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4408"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4408\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4408"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4408"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4408"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}