{"id":4409,"date":"2010-03-08T08:53:35","date_gmt":"2010-03-08T06:53:35","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2247"},"modified":"2010-03-08T08:53:35","modified_gmt":"2010-03-08T06:53:35","slug":"vatikankonsilets-reform-fornyelsen-skjer-i-overensstemmelse-med-kontinuiteten-i-den-ene-kirke-herren-har-gitt-oss","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/03\/vatikankonsilets-reform-fornyelsen-skjer-i-overensstemmelse-med-kontinuiteten-i-den-ene-kirke-herren-har-gitt-oss\/","title":{"rendered":"Vatikankonsilets reform: \u201cFornyelsen skjer i overensstemmelse med kontinuiteten i den ene Kirke Herren har gitt oss\u201d"},"content":{"rendered":"<p><img decoding=\"async\" src=\"\/blog\/bilde\/10_benedikt_tro_tanke_l.jpg\" align=\"right\" hspace=\"9\"\/> P\u00e5 denne bloggen har vi mange ganger diskutert hvordan det andre Vatikankonsilet korrekt skal forst\u00e5s, og jeg er glad for at Dom Elias Carr i sin artikkel i <a href=\"\/blog\/arkiv\/2237\">den nye boka om pave Benedikt<\/a> (boka som jeg har skrevet om mange ganger den siste uka) understreker og forsterker de argumentene jeg har pr\u00f8vd \u00e5 komme med flere ganger. Han skriver bl.a.:<\/p>\n<p><i>&laquo;Det finnes en rekke ulike tolkninger av konsilet. Den ene ytterlighet representeres av dem som simpelthen bestrider konsilets gyldighet og forkaster alt hva det avstedkom. Den andre fl\u00f8y bebos av dem som ser p\u00e5 konsilet som en stadig p\u00e5g\u00e5ende revolusjon. Disse sistnevnte anser mer konservative elementer i konsildokumentene som resultater av uheldige kompromisser som hindret konsilets egentlige \u00e5nd i \u00e5 tre klart frem. Denne egentlige \u00e5nd m\u00e5 f\u00f8lgelig frigj\u00f8res fra de mer moderate dokumenters tekst, og dette er den postkonsili\u00e6re tids oppgave. Slik implementeres konsilets sanne \u00e5nd.<\/p>\n<p><strong>Det er interessant \u00e5 merke seg at begge disse tilsynelatende diametralt motsatte tolkninger av konsilet har et felles utgangspunkt: De anser konsilet som et grunnleggende brudd i Kirkens historie.<\/strong> Begge tolkninger skiller skarpt mellom Kirkens pre- og postkonsili\u00e6re identitet. De f\u00f8rstnevnte ser i konsilet et svik mot mer enn nitten \u00e5rhundrers katolsk tradisjon, mens de sistnevnte anser konsilet som Kirkens befrielse fra en tridentinsk og motreformatorisk tvangstr\u00f8ye. Blant de f\u00f8rstnevnte finnes grupper som er lojale mot den avd\u00f8de erkebiskop Marcel Lefebvre; de sistnevnte best\u00e5r blant annet av de innflytelsesrike Bologna-teologene, hvis autoritative trebindsverk History of Vatican Two beskriver en kirke som reformeres i henhold til deres egen visjon og ideologi.<br \/>\n<strong><br \/>\nMellom disse to ytterpunkter finnes et bredt spekter av tolkninger som alle har det til felles at de &#8211; til tross for alle forandringer &#8211; ikke anser Det annet vatikankonsil som slutten p\u00e5 \u00e9n kirke og begynnelsen p\u00e5 en ny. I dette selskap befinner pave Benedikt XVI seg.<\/strong> Som kardinal blandet hans r\u00f8st seg med de mange andre som konkurrerte om oppmerksomhet i en mediastyrt verden som foretrekker budskap om skandaler, kontroverser, nymotens p\u00e5funn og revolusjoner, fremfor tale om kontinuitet, stabilitet og trofasthet. N\u00e5 har den fordums kardinal ikke lenger noen likemenn; som pave n\u00e5r hans r\u00f8st til verdens ende. <\/i> <!--more--> <i><\/p>\n<p>Med sin karakteristiske sans for den symbolske betydning som ligger i et velvalgt tidspunkt, benyttet Benedikt f\u00f8rti\u00e5rsdagen for konsilets avslutning (8. desember 2005) til \u00e5 henlede Kirkens oppmerksomhet p\u00e5 konsilets betydning. &#8230; &#8230; Paven er seg bevisst den bibelske klangbunn for en f\u00f8rti\u00e5rsdags resonans av inntogets \u00f8yeblikk i det lovede land etter \u00f8rkenvandringen. Han grunner P\u00e5 Kirkens egen f\u00f8rti\u00e5rige vandring fra konsilets Sinai til en n\u00f8lende og usikker ankomst i det lovede land:<\/p>\n<p>Minnene leder oss til sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva har v\u00e6rt resultatet av konsilet? Er det blitt godt mottatt? Hva har v\u00e6rt godt, og hva har v\u00e6rt utilstrekkelig eller feilaktig, i m\u00e5ten konsilet er blitt mottatt p\u00e5? Hva er det som fortsatt gjenst\u00e5r?<\/p>\n<p>Paven siterer St. Basilios den Stores billedbruk om Kirken etter konsilet i Nikea som et sj\u00f8slag i en m\u00f8rk storm, full av forvirring og splid. &#8230; &#8230;  Paven haster umiddelbart videre til det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abHva skyldes det at den praktiske gjennomf\u00f8ring av konsilet i store deler av Kirken har v\u00e6rt s\u00e5 vanskelig? \u00bb Dertil repliserer han: \u00abVel, alt avhenger av en korrekt fortolkning av konsilet, eller &#8211; som vi sier det n\u00e5tildags &#8211; en riktig hermeneutikk, den korrekte n\u00f8kkel til fortolkning og iverksettelse.\u00bb<\/p>\n<p>Paven kontrasterer to ulike hermeneutiske innfallsvinkler: \u00abP\u00e5 den ene side finnes det en tolkning som jeg vil kalle &#8216;bruddets og omveltningens hermeneutikk&#8217; [ &#8230; ] P\u00e5 den annen side finnes &#8216;reformens hermeneutikk&#8217;, hvor fornyelse skjer i overensstemmelse med kontinuiteten i den ene Kirke Herren har gitt oss.\u00bb For Paven representerer \u00abbruddets og omveltningens hermeneutikk\u00bb en sterk dialektisk konfliktmodell, der tese og antitese stilles opp mot hverandre, for eksempel det prekonsili\u00e6re versus det postkonsili\u00e6re eller konsilets tekster versus konsilets \u00e5nd. If\u00f8lge Paven avsl\u00f8rer en slik innfallsvinkel en mangelfull ekklesiologi utledet p\u00e5 statsvitenskapens og samfunnsfagenes premisser.<\/p>\n<p>[Konsilet] blir s\u00e5ledes \u00e5 betrakte som en slags konstituerende forsamling som tilintetgj\u00f8r en eksisterende konstitusjon og etablerer en ny. Det er imidlertid slik at en konstituerende forsamling f\u00f8rst trenger et gyldig utstedt mandat og siden en bekreftelse fra mandatets giver, alts\u00e5 folket konstitusjonen skal tjene. Konsilfedrene manglet et slikt mandat; ingen hadde gitt dem det. Ingen kunne heller gi dem det, fordi Kirkens grunnleggende konstitusjon kommer fra Herren, og ble gitt oss slik at vi kan vinne evig liv, og med dette som utgangspunkt v\u00e6re i stand til \u00e5 opplyse livet i tiden, ja tiden selv.<\/p>\n<p>Det er alts\u00e5 klart at \u00abomveltningens hermeneutikk\u00bb bunner i en forfeilet forst\u00e5else av Kirken som guddommelig institusjon. Mens denne innfallsvinkelen tar utgangspunkt i Kirken som \u00abGuds folk\u00bb, makter den ikke \u00e5 ta genitivsformens funksjon alvorlig &#8230; &#8230; &laquo;<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>P\u00e5 denne bloggen har vi mange ganger diskutert hvordan det andre Vatikankonsilet korrekt skal forst\u00e5s, og jeg er glad for at Dom Elias Carr i sin artikkel i den nye boka om pave Benedikt (boka som jeg har skrevet om mange ganger den siste uka) understreker og forsterker de argumentene jeg har pr\u00f8vd \u00e5 komme [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-4409","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4409","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4409"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4409\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4409"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4409"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4409"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}