(Fra en preken over Herrens lidelse av den hellige Augustin, biskop av Hippo.)<\/p>\n
V\u00e5r Herre og Frelser Jesu Kristi lidelse er pant p\u00e5 herligheten og undervisning i t\u00e5lmodighet. For hva kan vel ikke de troendes hjerter forvente seg av Guds n\u00e5de, n\u00e5r Guds eneste S\u00f8nn, evig som Faderen, ikke n\u00f8yde seg med \u00e5 f\u00f8des som menneske av et menneske, men ogs\u00e5 var villig til \u00e5 omkomme ved menneskers hender, han som hadde skapt mennesket? Store ting er det Herren stiller i utsikt for oss, men enda st\u00f8rre er det vi minnes, og som allerede er gjort. Hvor var vi og hva var vi da Kristus d\u00f8de for syndere? Er det noen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 at han vil gi sitt liv til de hellige, han som allerede har gitt dem sin d\u00f8d? Hvorfor n\u00f8ler mennesket i sin svakhet med \u00e5 tro det som skal skje, nemlig at mennesker engang skal leve sammen med Gud? Det som allerede har skjedd, er jo mye mer utrolig, nemlig at Gud d\u00f8de for mennesker.<\/p>\n
Kristus er Ordet som «var i begynnelsen, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud». Dette Guds Ord «ble menneske og bodde iblant oss». Det var ikke noe i ham som skulle kunne gj\u00f8re ham i stand til \u00e5 d\u00f8, om ikke det d\u00f8delige legeme han tok opp i seg fra oss. Slik var det den ud\u00f8delige kunne d\u00f8, slik var det han ville gi liv til d\u00f8delige; han ville senere gi dem del i det han er, han som f\u00f8rst tok del i det de er. <\/i> For ikke hadde vi i oss noe som skulle gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 leve, heller ikke hadde han i seg noe som skulle gj\u00f8re ham i stand til d\u00f8. Han foretok alts\u00e5 med oss et vidunderlig bytte: det var v\u00e5rt han d\u00f8de ved, det er hans vi skal leve ved.<\/p>\n
Derfor skal vi slett ikke skamme oss over v\u00e5r Herres og Guds d\u00f8d, tvert imot, vi skal v\u00e6re meget stolte av den og rose oss h\u00f8ylytt av den. Han tok opp i seg d\u00f8den som var i oss, og troverdig som han er, gav han oss sikkerhet for at han skal gi oss livet i seg, det liv vi ikke kan f\u00e5 av oss selv.<\/p>\n
Han som elsket oss s\u00e5 h\u00f8yt at han, som er uten synd, sonet den straff vi var skyldige til p\u00e5 grunn av v\u00e5r synd, skulle ikke han gi oss rettferdighetens l\u00f8nn, han som rettferdiggj\u00f8r? Skulle ikke han, som er sanndru i det han lover, bel\u00f8nne de hellige, n\u00e5r han, som er uten skyld, tok p\u00e5 seg straffen for de straffskyldige?<\/p>\n
La oss derfor, br\u00f8dre, frimodig bekjenne, ja, erkl\u00e6re i full offentlighet, ikke fryktsomt, men jublende, ikke skamfullt, men stolt, at Kristus ble korsfestet for oss. Apostelen Paulus ser i dette god grunn til \u00e5 rose seg og oppmuntrer til det. Det fantes mange og guddommelige gjerninger han kunne trekke frem hva Kristus ang\u00e5r, som for eksempel at da han var hos Gud Fader, skapte han verden, og at mens han var menneske som vi, styrte han verden, men han n\u00f8yer seg med \u00e5 si: Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av Jesu Kristi kors».
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
(Fra en preken over Herrens lidelse av den hellige Augustin, biskop av Hippo.) V\u00e5r Herre og Frelser Jesu Kristi lidelse er pant p\u00e5 herligheten og undervisning i t\u00e5lmodighet. For hva kan vel ikke de troendes hjerter forvente seg av Guds n\u00e5de, n\u00e5r Guds eneste S\u00f8nn, evig som Faderen, ikke n\u00f8yde seg med \u00e5 f\u00f8des som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[25,11],"tags":[],"class_list":["post-4434","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kirkefedre","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4434","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4434"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4434\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5147,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4434\/revisions\/5147"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4434"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4434"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4434"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}