(Fra kommentaren til Johannesevangellet av den hellige Augustin, biskop av Hippo.)<\/p>\n
Kj\u00e6reste br\u00f8dre, den kj\u00e6rlighetens fylde vi skal elske hverandre med, har Herren bestemt da han sa: «Ingen har st\u00f8rre kj\u00e6rlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» Av dette f\u00f8lger det som den samme evangelisten Johannes sier i sitt brev: «Slik Kristus gav sitt liv for oss, slik skylder ogs\u00e5 vi \u00e5 gi v\u00e5rt liv for v\u00e5re br\u00f8dre». For vi m\u00e5 fremfor alt elske hverandre, slik han elsket oss, han som gav sitt liv for oss. For vi leser jo i Salomos Ordspr\u00e5k: «Dersom du sitter til bords for \u00e5 spise aftens hos en mektig mann, legg n\u00f8ye merke til hva som blir satt frem for deg; legg h\u00e5nden til verket, for du vet at du m\u00e5 gj\u00f8re gjengjeld». Hvilken mektig manns bord er det her tale om, om ikke det bord hvor vi mottar hans legeme og blod som gav sitt liv for oss? Og hva betyr det \u00e5 sitte til bords, om ikke \u00e5 g\u00e5 til alters i ydmykhet? Og hva betyr det \u00e5 legge n\u00f8ye merke til hva som blir satt frem, om ikke \u00e5 bli seg s\u00e5 stor n\u00e5de fullt ut bevisst? Hva betyr det \u00e5 legge h\u00e5nden til verket og vite at du m\u00e5 gj\u00f8re gjengjeld, om ikke det jeg nettopp sa, nemlig at slik Kristus gav sitt liv for oss, slik skylder ogs\u00e5 vi \u00e5 gi v\u00e5rt liv for v\u00e5re br\u00f8dre. For sa sier apostelen Peter: «Kristus led for oss og etterlot oss et eksempel, for at vi skulle f\u00f8lge i hans fotspor». Det er dette som menes med \u00e5 gj\u00f8re gjengjeld. <\/i> <\/p>\n
Det var dette de salige martyrer gjorde med brennende kj\u00e6rlighet. Dersom det skal ha en mening n\u00e5r vi feirer minnet om dem, og dersom vi g\u00e5r til Herrens bord i det m\u00e5ltid hvor ogs\u00e5 de spiste seg mette, skylder ogs\u00e5 vi \u00e5 gj\u00f8re gjengjeld p\u00e5 samme m\u00e5te som de. For vi minnes dem jo ikke ved Herrens bord p\u00e5 samme m\u00e5te som vi minnes de andre som hviler i fred, det vil si ved \u00e5 be for dem, men snarere slik at de ber for oss, om at vi m\u00e5 f\u00f8lge i deres fotspor. For martyrene har vist den kj\u00e6rlighet Herren sa var den st\u00f8rste.<\/p>\n
Det er ikke dermed sagt at vi kan v\u00e6re Herren Kristi likemenn, selv om vi lider blodd\u00f8den for ham. Han har makt til \u00e5 gi sitt liv, og makt til \u00e5 ta det igjen; vi derimot kan ikke leve s\u00e5 lenge vi vil, og d\u00f8r gj\u00f8r vi, selv om vi ikke vil det. Ved \u00e5 d\u00f8 tok han straks i sin egen person d\u00f8den av dage, mens vi i hans d\u00f8d blir satt fri fra d\u00f8den. Hans kj\u00f8d var uforgjengelig, v\u00e5rt kj\u00f8d skal ved verdens ende if\u00f8res hans uforgjengelighet etter at det f\u00f8rst er g\u00e5tt til grunne. Han hadde intet behov for \u00e5 frelse oss, mens vi, uten ham, intet makter. Han er vinstokken for oss som er grenene, og utenfor ham kan vi umulig leve.<\/p>\n
Endelig, selv om bror d\u00f8r for bror, flyter ingen martyrs blod til forlatelse for br\u00f8drenes synder, og det var dette han gjorde for oss. Han har ikke p\u00e5lagt oss \u00e5 etterligne ham i dette, men \u00e5 takke ham for det. N\u00e5r alts\u00e5 martyrene lot sitt blod flyte for sine br\u00f8dre, gjorde de gjengjeld for det de hadde tatt imot ved Herrens bord. La \toss derfor elske hverandre slik Kristus elsket oss og gav seg selv for oss.<\/p>\n
<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
(Fra kommentaren til Johannesevangellet av den hellige Augustin, biskop av Hippo.) Kj\u00e6reste br\u00f8dre, den kj\u00e6rlighetens fylde vi skal elske hverandre med, har Herren bestemt da han sa: «Ingen har st\u00f8rre kj\u00e6rlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» Av dette f\u00f8lger det som den samme evangelisten Johannes sier i sitt brev: «Slik Kristus […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[25,11],"tags":[],"class_list":["post-4439","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kirkefedre","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4439","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4439"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4439\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5145,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4439\/revisions\/5145"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4439"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4439"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4439"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}