Jeg refererte ogs\u00e5 til Olav Rune Ekeland Bastrup for noen dager siden, men i g\u00e5r skrev han en ny (god og n\u00f8dvendig) kommentar til et innlegg p\u00e5 verdidebatt.no:<\/p>\n
«N\u00e5r Olsen skriver at deler av den katolske kirke har v\u00e6rt et fristed for pedofile menn, s\u00e5 bygger han ikke p\u00e5 fakta, men p\u00e5 inntrykkene som den enorme medieoppmerksomheten i det siste har skapt. Mediene kunne med letthet vendt fokuset mot idrett eller skole og utl\u00f8st det samme rabalderet om man hadde villet, for seksuelle overgrep mot mindre\u00e5rige er omtrent dobbelt s\u00e5 ofte forekommende her som i religi\u00f8se milj\u00f8er. Det viser forskning fra USA. At det slippes lys og luft inn i den katolske kirkes m\u00f8rkeste kroker, f\u00f8les som en lettelse, men en uheldig bivirkning av at spotlighten s\u00e5 ensidig n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 kirken, er at oppmerksomheten tas bort fra det generelle samfunnsonde som overgrepsproblematikken utgj\u00f8r. Og her snakker vi om et virkelig stort samfunnsonde.<\/p>\n
Olsen peker selv p\u00e5 milj\u00f8er med tette relasjoner mellom voksne og barn som utsatte for \u00e5 utvikle overgrepskulturer. Det er helt korrekt. Alle slike milj\u00f8er, de v\u00e6re seg innenfor kirken, idretten, skole eller forsvaret, er i s\u00e5 m\u00e5te utsatt for \u00e5 utvikle parallellkulturer der det lett etableres andre normer for sosial atferd. Og det er mot slike parallellkulturer vi m\u00e5 ha v\u00e5r oppmerksomhet rettet.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder den katolske kirke, s\u00e5 er overgrepsproblematikk ikke noe nytt. Derimot er oppmerksomheten rundt dette forholdsvis ny i det sivile samfunnet. G\u00e5r vi 30-40 \u00e5r tilbake i tid, s\u00e5 var den vanlige reaksjonsform i den katolske kirke \u00e5 tilby terapi til prester som hadde forbrutt seg. I det sivle samfunnhet ville knapt nok det ha skjedd. Det var mer regel enn unntak at saker som dette ble henlagt av p\u00e5talemyndigheten noen ti\u00e5r tilbake. Og p\u00e5 1960- og 70-tallet ble terapi gjerne sett p\u00e5 som l\u00f8senet p\u00e5 n\u00e6rmest hva som helst. Kirken var faktisk tidlig ute med i det hele tatt \u00e5 ta tak i denne problematikken med midler man trodde hjalp.<\/p>\n
F\u00f8rst etter hvert fikk samfunnet \u00f8ynene opp for hvor alvorlig overgrepsproblematikken er. Og f\u00f8rst etter hvert erkjente man at i forhold til overgripere er terapi er ineffektivt middel. Vi ser ikke lenger p\u00e5 pedofili som en f\u00f8lelsesmessig forstyrrelse som kan repareres, men som kriminalitet. Og det er dette nye syn p\u00e5 pedofili, som i det sivile samfunnet er knapt mer enn ti \u00e5r gammelt, som Kirkens tiln\u00e6rming til problemet ikke er ajourf\u00f8rt med. Det tror jeg man kan regne som sikkert at den blir n\u00e5.»<\/i><\/p>\n